thumb|Jan van Huysums maleri fra 1730, som inspirerte Wergeland. Bildet eies av Kunstmuseet i København, men var på Wergelands tid eid av amtmann Thygeson på Nordre Skøyen Hovedgård Jan van Huysums Blomsterstykke er et dikt på 64 sider av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1840. Det er skrevet som en ekfrase, det vil si i dialog med et annet kunstverk, et blomstermaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum. Wergeland hadde hatt anledning til å se det i original da det hang på Nordre Skøyen hovedgård.
Diktet blir beskrevet som «et høydepunkt i Henrik Wergelands forfatterskap». Ifølge den danske litteraturforsker Jens Kruuse (1908-78) er det «et af romantikkens hovedværker».(Jens Kruse:Mesterværker, kbh. 1955
Diktet ble skrevet i lysthuset i hagen utenfor ekteparet Wergelands hjem i Damstredet 1. I vers og prosa beskrev Wergeland den fiktive skikkelsen Adrian som mistet sin familie i krigshandlingene under Nederlands frihetskamp. Adrian lever tilbaketrukket, som eneboer; men en dag blir hans døde levende for ham i blomstene han dyrker. Wergeland tenker seg at maleren Jan van Huysum kom forbi og fikk øye på blomstene; han forsynte seg av dem til en bukett han ville male, enda den gamle Adrian tryglet ham om å la være. I diktet dør Adrian; van Huysum maler bukettenGorgus Coward: Diktere og diktekunst (s. 88), Fabritius & sønners forlag, Oslo 1962 og «syntes stundom at see Aanders Aasyn i Blomsterne».
Bildet viser en blanding av hageblomster, supplert med ville arter, i tillegg til doggdråper og en rikholdig fauna av insekter, snegler og til og med et fuglereir nede til høyre. En del av blomstene lar Wergeland symbolisere personene i sin fantasifulle historie. Forfatteren anser bildet som et så stort og merkelig kunstverk at han undrer seg over om blomstene på bildet dypest sett er noe annet og mer enn en avbildning av havens blomster. Er de kanskje «Blomsterblomstre»? Mens han prøvende grubler over maleriets kvaliteter, stiller han seg selv en rekke spørsmål, bl.a. dette:
Utløst av opplevelse av og refleksjon over maleriet skaper Wergeland en fiktiv tilblivelseshistorie. Det første han fordyper seg i og forundrer seg over under beskuelsen av maleriet, er en av de mirakuløse dråpene på maleriet. Men kunstverket åpner seg først til fulle da han bønnfaller en av blomstene, en rosenknopp, om å røpe maleriets hemmeligheter. Da blir han innviet i en fantastisk fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt overveldet utbryter: «Men nu veed jeg dog hvorledes / slige Blomster bleve til.» I sin dyptloddende analyse sier Aslaug Groven Michaelsen at dråpen symboliserer «maleriets liv», mens rosenknoppen er «dets mysterium».Groven Michaelsen: Den gyldne lenke, utg. på Dreyer 1977 s. 202. Hele analysen er å finne på s. 182-324
Wergelands diktverk kombinerer flere genrer og er en form for romantisk eventyreventyrdiktning. Det ble tilegnet den svenske feministen og forfatteren Fredrika Bremer, som han korresponderte med på den tid diktet ble til.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker Utgaven fra 1997 hos Nasjonalbiblioteket eller fra 2024 hos Prosjekt Gutenberg.
Kategori:Verk av Henrik Wergeland Kategori:Romantikken Kategori:Norske dikt Kategori:Bøker fra 1840