Sosialliberalisme er en politisk ideologi og retning innen liberalismen som kombinerer individuell frihet med sosialt ansvar og like muligheter. Den vokste frem på 1800-tallet som en reaksjon på sosiale ulikheter knyttet til industrialiseringen og den frie markedsøkonomien i Storbritannia.
Historie Sosialliberalismen utviklet seg fra klassisk liberalisme, men la større vekt på samfunnsmessige forutsetninger for individuell frihet og på statens ansvar for å motvirke sosiale og økonomiske forskjeller. John Stuart Mill (1806–1873) og Thomas Hill Green (1836–1882) var sentrale teoretikere. Green utviklet begrepet true liberty, «sann frihet», som betegnet en forståelse av frihet som mer enn fravær av tvang. Reell frihet forutsatte at mennesker hadde mulighet til å utvikle sine evner og realisere sine mål.
I 1880-årene fremhevet den britiske politikeren Joseph Chamberlain (1836–1914) kampen mot fattigdom og skjev fordeling av rikdom som en liberal oppgave. Tankene inngikk i new liberalism, «nye liberalismen», som søkte å tilpasse liberalismen til industrialiseringens sosiale utfordringer uten å oppgi individuell frihet og selvansvar. Leonard Hobhouse (1864–1929), William Henry Beveridge (1879–1963) og John Maynard Keynes (1883–1946) videreutviklet retningen på 1900-tallet, blant annet gjennom vektlegging av velferdsordninger og økonomisk regulering.
Betegnelsen sosialliberalisme hadde begrenset utbredelse i Storbritannia på 1800-tallet og fikk større utbredelse etter andre verdenskrig, særlig i Tyskland og Skandinavia.
Ideologi Sosialliberalismen legger til grunn at individuell frihet avhenger av økonomiske og sosiale forhold. Staten kan derfor ha en aktiv rolle i å sikre utdanning, helsevesen, sosial trygghet og like muligheter, samtidig som markedsøkonomien opprettholdes som det grunnleggende økonomiske systemet.
I motsetning til klassisk liberalisme legger sosialliberalismen større vekt på statlig regulering og sosiale ordninger for å sikre reell frihet og motvirke økonomiske og sosiale forskjeller. I motsetning til sosialdemokrati og sosialisme legger den større vekt på markedsøkonomi og individuell økonomisk handlefrihet. Sosialliberale legger samtidig vekt på å begrense konsentrasjon av politisk og økonomisk makt og på reformer fremfor bevaring av eksisterende ordninger.
Sosialliberalismen plasseres ofte i sentrum av høyre–venstre-aksen. Statsviteren Helge Hveem (født 1941) har beskrevet den som «ikke opportunistisk, men pragmatisk og langsiktig om forholdet stat–privat».
Utbredelse På 1900-tallet ble sosialliberalismen et ideologisk grunnlag for flere liberale partier i Europa. I Norge har Venstre vært det fremste sosialliberale partiet og omtaler seg som «Norges sosialliberale parti» i sitt prinsipprogram. Tilsvarende partier finnes blant annet i Sverige (Liberalerna), Danmark (Radikale Venstre og Venstre) og Storbritannia (Liberaldemokratene). I Tyskland ble regjeringssamarbeidet mellom SPD og FDP fra 1969 til 1982 omtalt som den «sosialliberale koalisjonen».
Se også Liberalkonservatisme
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Sosialpolitikk Kategori:Sosialfilosofi