Arnved Nedkvitne (født 1947) er en norsk middelalderhistoriker som var professor i historie ved NTNU og Universitetet i Oslo (UiO). Han har forsket på handelsforbindelser i Skandinavia i middelalderen, middelalderbyen Oslo, religiøse forestillinger i middelalderens Skandinavia og skandinaviske bosetninger på Grønland i norrøn tid.
Nedkvitne ble dr. philos. ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1983 og var ansatt som forsker der til 1991. I 1991 ble han utnevnt til professor i norsk middelalderhistorie ved Universitetet i Trondheim. Han var professor ved Universitetet i Oslo fra 1993 til 2009. I 1993 ble han innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Universitetet i Oslo sa opp Nedkvitne i 2009 etter årelange konflikter mellom de ansatte på Historisk institutt. Nedkvitne anla med støtte fra Forskerforbundet sak mot universitetet for å få avskjeden kjent ugyldig (se Nedkvitne-saken). Lagmannsretten kom i juni 2011 frem til at oppsigelsen var gyldig. Saken førte til debatt om akademisk frihet i Norge.
Utdannelse og karriere
Han ble cand. philol. i historie med hovedoppgaven Handelssjøfarten mellom England og Norge i høymiddelalderen ved Universitetet i Bergen i 1975, og ble dr. philos. i 1983 med avhandlingen Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge 1100–1600. Han var ansatt ved Universitetet i Bergen fra midten av 1970-årene til 1991, først som vitenskapelig assistent mens han arbeidet med doktorgraden og deretter med forskningstipend fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd.
I 1991 ble han utnevnt til professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Trondheim. I 1993 overtok han lærestolen i norsk middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt en rekke bøker.
Nedkvitne har vært veiledet for over 40 hovedfags- og mastergradsstudenter og to doktorgrader.Når avmakten gror. Universitas 01.10.2008 Robin Røkke JohansenTor Ragnar Weidling. Arnved Nedkvitne. Store norske leksikon. 3. utg, Kunnskapsforlaget, 1995 og 4. utg., Kunnskapsforlaget, 2005-2007
Forskning
Forskningen hans har særlig fokusert på handelsforbindelser i Skandinavia i middelalderen. Han har også levert betydelige bidrag til Oslos historie i middelalderen, og folkereligiøsitet og religiøse forestillinger i middelalderens Skandinavia, særlig knyttet til religionsskiftet og overgangen til kristendommen.
Nedkvitnes tidlige forskning handlet om Skandinavias økonomiske historie i middelalderen, og særlig om forholdet til Hansaforbundet. Han var bidragsyter til boken Tyskland-Norge: den lange historien, der han argumenterte for at «hanseatene ga Norge en uunnværlig kanal til det europeiske marked, og drev en handel som dannet grunnlaget for bosetningen i Nord-Norge.» Han konkluderte med at «uten hanseatene er det ikke sikkert Finnmark ville vært norsk.»«Hansatiden ble en kraftlinje til Europa». Aftenposten 29. november 1999 s. 7 Fra 1990-årene har Nedkvitne utgitt flere arbeider om middelalderbyen Oslo. Sammen med Per G. Norseng har han utgitt boken Byen under Eikaberg : fra byens oppkomst til 1536 (1991) revidert utgave Middelalderbyen ved Bjørvika (Cappelen, 2000).
Ifølge Kåre Lunden har Nedkvitne skrevet «ei rekkje arbeid som må bli ståande som hovudverk i norsk økonomisk historie. I seinare år har han vore ein viktig fagleg fornyar, knytt til 'den kulturelle vendinga' i faget».Sandra Lillebø. «En grotesk urett». Klassekampen 07.03.09 Ian Peter Grohse har uttalt at «gjennom de siste tre tiårene har Arnved Nedkvitnes omfattende forskning på norsk fiskeri, skipsfart og utenrikshandel bekreftet hans stilling som en av Norges aller fremste økonomiske historikere og en ledende forsker på norsk–hanseatiske relasjoner».Ian Peter Grohse (2015). The German Hansa and Bergen 1100-1600 (bokanmeldelse). Scandinavian Journal of History, 40:1, 119-123, DOI: 10.1080/03468755.2014.968754
I boken The social consequences of literacy in medieval Scandinavia (Brepols, 2004) viser Nedkvitne at kirke og stat brukte utbredelsen av lesekyndighet for å styrke den sosiale kontrollen på det rettslige, religiøse og økonomiske området i middelalderens Skandinavia, som mellom 1000 og 1536 bestod av et konglomerat av protostatlige samfunn. I boken Lay Belief in Norse Society 1000–1350 (Museum Tusculanums Forlag, 2009) undersøker Nedkvitne betydningen av troen på det overnaturlige i norrøn middelalder.
I 2011 utga Nedkvitne en bok om ære, lov og religiøs etikk i Norge de siste tusen årene. Boken The German Hansa and Bergen 1100–1600 (Böhlau, 2014) er en omarbeidet versjon av den norskspråklige doktoravhandlingen fra 1983, beregnet for et internasjonalt publikum.http://universitas.no/nyhet/54433/nedkvitne-vil-ikke-anke/
Boken Norse Greenland: Viking Peasants in the Arctic (Routledge, 2018) handler om vikingbosetninger på Grønland i perioden 985–1415. Nedkvitne viser at bosetterne møtte store økologiske utfordringer og overlevde i det harde klimaet gjennom å tilpasse praksiser de hadde med seg fra kystsamfunn i Norge. Han argumenterer for at det norrøne Grønland var et springbrett for europeerne som først oppdaget Amerika og at bosetningene hadde en betydning som langt oversteg deres beskjedne størrelse.Arnved Nedkvitne (2018), Norse Greenland: Viking Peasants in the Arctic, sammendraget, Routledge
Nedkvitne har også engasjert seg i formidling av kunnskap om middelalderbyen Oslo og i diskusjonene om Middelalderparken.«Gransker middelalderens sjel» (intervju med Arnved Nedkvitne). Dagsavisen 15. mai 2000 s. 36
Utmerkelser Han er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1993.Årbok 2015, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Avskjedssaken mot Nedkvitne
24. februar 2009 ble Nedkvitne avskjediget som professor av styret ved UiO.Aksel Kjær Vidnes. Nedkvitne fikk sparken. Universitas 24.02.09 Det var ikke skjedd før at en professor har blitt avskjediget på den måten ved universitetet.Ulf Andenæs. Første som ble sparket på 200 år. Aftenposten 27.02.09 Professorene var tidligere embetsmenn og kunne bare avsettes ved dom.
Universitetsstyret mente Nedkvitne hadde «grovt [...] krenket sine tjenesteplikter gjennom en årrekke, på tross av skriftlig advarsel eller irettesettelse». Ifølge Nedkvitne selv var bakgrunnen for avskjeden at han i leserinnlegg i Universitas og Uniforum og i e-poster hadde uttalt seg sterkt kritisk om ledelsen ved sitt institutt, ved Det humanistiske fakultet og til dels om kolleger ved instituttet. 11. mars 2009 varslet Nedkvitne at han gikk til sak mot universitetet, med støtte fra Forskerforbundethttp://universitas.no/nyhet/53114/nedkvitne-saksoker-uio/, for å få omgjort oppsigelsen. Dommen fra Oslo tingrett falt 29. januar 2010 og frifant UiO på alle punkter og påla saksøker å betale statens omkostninger.NRK Østlandssendingen / NTB: Professor tapte mot UiO Jan Fridthjof Bernt mente at saken «kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer»,-Bør til Høyestrett - Uniforum 3. feb. 2010 mens Henning Jakhelln mente at «dypest sett handler denne saken om både ytringsfrihet og akademisk frihet».http://www.forskerforum.no/module_info/index2_forskerforum.php?level=2&xid=3966 18. februar avgjorde hovedstyret i Forskerforbundet at de betaler for anken av saken fordi saken har «prinsipiell karakter» knyttet til bl.a. ytringsfrihet og akademisk frihet.
Borgating lagmannsrett behandlet ankesaken fra 18. januar 2011 til 26. februar 2011.UNIFORUM: Arnved Nedkvitnes ankesak for lagmannsretten starter 18.1.2011 I dommen som ble offentliggjort 11. mars 2011, fikk universitetet medhold i saken. I juni 2011 avslo Høyesteretts ankeutvalg å behandle Nedkvitnes anke, slik at dommen er rettskraftig.
Universitets- og forskningsdebatt Nedkvitne har etter 2011 vært aktiv i universitets- og forskningsdebatten. Han har blant annet kritisert store satsinger på såkalt «fremragende forskning» i humaniora.Arnved Nedkvitne (2012). Hvordan skapes fremragende humanistisk forskning? Nytt Norsk Tidsskrift nr. 2, 2012Slakter prestisjesatsing Han har også stilt spørsmål ved pengebruken på det nye senteret for livsvitenskap ved UiO.Forskning som skaper arbeidsplasser
Utvalgte publikasjoner Bøker Handelssjøfarten mellom Norge og England i høymiddelalderen (avhandling, cand. philol.), trykt Sjøfartshistorisk årbok 1976, utg. Bergen Sjøfartsmuseum 1977: 7-254 Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge 1100-1600, 1983 (avhandling, dr. philos. Universitetet i Bergen) «Mens bønderne seilte og jægterne for» : nordnorsk og vestnorsk kystøkonomi 1500-1730, Oslo: Universitetsforlaget, 1988 Byen under Eikaberg : fra byens oppkomst til 1536, kapitlene 6-16: Oslo 1991 (med Per G. Norseng) Norwegen und die Hanse : wirtschaftliche und kulturelle Aspekte im europäischen Vergleich, Frankfurt am Main: Peter Lang, 1994 (red., med Volker Henn) Møte med døden i norrøn middelalder, Oslo: Cappelen, 1997, 151 s., ISBN 82-456-0202-7, utgitt på svensk i 2004 Middelalderbyen ved Bjørvika, Oslo: Cappelen, 2000. Nyutgave med nytt navn av Byen under Eikaberg, ISBN 82-02-19100-9 The social consequences of literacy in medieval Scandinavia, Turnhout: Brepols, 2004, 290 s., ISBN 2-503-51450-2 Lay belief in Norse society 1000–1350, København: Museum Tusculanum Press, 2009, 401 s., ISBN 978-87-635-0786-8 Ære, lov og religion i Norge gjennom tusen år, Oslo: Spartacus Forlag, 2011, 444 s., ISBN 978-82-304-0070-8 The German Hansa and Bergen 1100–1600, Köln: Böhlau, 2014, 785 s., ISBN 978-3-412-22202-4. Revidert og oversatt nyutgivelse av Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge Norse Greenland: Viking Peasants in the Arctic, Routledge, 2018, 4440 s. ISBN 978-0815366294
Vitenskapelige artikler og kapitler Omfanget av tørrfiskeksporten fra Bergen på 1300-tallet Historisk tidsskrift 1976, 55: 340-355 Stapelreguleringer, handelsveier og varekvanta i bergenshandelen i seinmiddelalderen Historisk tidsskrift 1978, 57: 53-92 Fiskerier og økonomisk politikk under eneveldet: Islands- og Finnmarks-monopolene Historisk tidsskrift 1984, 63: 430-438 Globalhistoriske problemstillinger Historisk tidsskrift 1985, 64: 183-195 Die Hanse und Nordeuropa: Handel – Politik – Kultur. Bericht Historikertreffen in Berlin 1989, utg. Stiftverband für die Deutsche Wissenschaft, 1990: 52-64 Økonomisk modernisering og urbanisering i Nord-Norge 1500-1789 Historisk tidsskrift 1991, 70: 566-581 Kystøkologi og historie Rapport XXI Nordiska Historikermøtet 1991: 61-68 Mentalitetshistorie – en historiografisk blindgate Historisk tidsskrift 1991, 70: 62-71 Økonomisk modernisering og urbanisering i Nord-Norge 1500-1789, Nordnorsk historie 1991 nr. 4 s. 566-581 Det norske riksrådet og utenlandske kjøpmenn 1440-1455 Kongsmenn og krossmenn, Festskrift til Grethe Authen Blom, Trondheim 1992: 231-254 Gotlandske bondekjøpmenn og hanseater i nordeuropeisk fjernhandel i høymiddelalderen, Collegium medievale : tverrfaglig tidsskrift for middelalderforskning vol. 8 (1995), nr. 2. Annales-skolen – en tradisjon i oppløsning? Historisk tidsskrift 1996, 75: 361 Siviliseringsprosesen – en modell for middelalderforskere? (med Anton Rygg) Tid og Tanke 1/1997, utg. Historisk institutt UiO, 19-30 Die Hanse und Norwegen - Neue Perspektiven, i Deutschland – Norwegen, die lange Geschichte, red. Jarle Simensen, utg. Tano Aschehoug 1999: 20-33. Utgitt samtidig på norsk: Tyskland – Norge, den lange historien. Bagge, Sverre: Mennesket i middelalderens Norge. Tanker, tro og holdninger 1000-1300, anmeldt av Arnved Nedkvitne Historisk tidsskrift 1999, 78: 416 Hvorfor dro middelalderens skandinaver på korstog? Den jyske historiker, nr. 96, Århus 2002: 114-129 Katharsis og ære. To middelalderlige diskurser om døden Rapport til 25e Nordiska historikermøtet i Stockholm 2004, red. Yvonne Maria Werner: 43-64 Bønder og skrift i norsk middelalder Historisk tidsskrift 2005, 84: 97 Skriftkultur i skandinavisk middelalder – metoder og resultater Scripta Islandica 5/2006, Uppsala 111-120.