Hamar i Hellom er en diktsamling av den norske forfatteren Olav Aukrust, først utgitt i 1926.
Samlingen var forfatterens andre, etter Himmelvarden i 1916, og er komponert etter et mønster av tema og variasjoner. Aukrust ønsket med samlingen å innlede en trilogi, den skulle bli første del av et program for en ny, nasjonal norsk diktning, med bilde fra det bygdenorske, det landsnorske og det åndsnorske («som ein òg kan kalle det olsoknorske»).
Gjennom samlingen veksler sjangeren fra høystemte etiske dikt til små bygdeviser, folkelivsskildringer, eventyrmotiv og aforismer, kalt «runer». Blant de lengste diktene er «Bygdi» og «Emne»
Tittelen er trolig hentet fra en barneregle, og betyr rent etymologisk Hammeren i bratte fjellet. Aukrust menteSitat er gjengitt etter Leif Mæhles forord til 1967-utgaven i Norges nasjonallitteratur at den skulle symbolisere «den norske folkeånd, soleis som den ovrar seg i det primitivt norske [...] Med andre ord, dette er ei bok om det bygdenorske.»
Bjarte BirkelandKapittelet «Den nye lyrikargenerasjonen» I: Norges litteraturhistorie, bd 4. 1975 peker på at diktet «Emne» uttrykker «Aukrusts kjæraste tanke om guddomsgneisten i naturen – og romantikkens kallsprinsipp, som her blir eit altfamnande prinsipp».
Referanser
Eksterne lenker Utgaven fra 1926 hos Nasjonalbiblioteket.
Kategori:Norske dikt Kategori:Bøker fra 1926