Statens pensjonsfond er et norsk statlig investeringsfond. I mai 1996 foretok Finansdepartementet det første innskuddet på kontoen til det som da het Statens petroleumsfond. Fondet skiftet navn til Statens pensjonsfond – Utland ved inngangen til 2006, men den overordnede funksjon og investeringsstrategi er videreført. Aksjeinvesteringene foretas i henhold til mandat som et indeksnært fond, altså tett opp mot hvordan et indeksfond ville investert.
Dette var en overbygning over Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. De to delene av Statens pensjonsfond kalles Statens pensjonsfond utland (SPU), allment kjent som oljefondet, og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Formålet med Statens pensjonsfond er statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å sikre langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene i samsvar med retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Avdelingen Norges Bank Investment Management (NBIM) står for den operative forvaltningen av fondet, mens hovedstyret i Norges Bank har rollen som styre. Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet.
Fondet har 540 ansatte fra 38 land. De ansatte er fordelt på fem kontorer i Oslo, London, New York, Singapore og Shanghai.
Statens pensjonsfond Norge Statens pensjonsfond Norge (SPN) forvaltes av Folketrygdfondet med det til hensikt å gi best mulig avkastning over tid. Kapitalen investeres i verdipapirer som aksjer og obligasjoner i Norge, Danmark, Finland og Sverige innenfor de rammene Finansdepartementet har gitt gjennom mandat. Folketrygdfondet tar sine investeringsbeslutninger på selvstendig grunnlag.
Statens pensjonsfond Norge inngår sammen med Statens pensjonsfond utland (SPU) i Statens pensjonsfond. Formålet er statlig sparing. Statens pensjonsfond Norge er et «lukket fond». Det vil si at det ikke tilføres nye midler, men at avkastningen legges til fondet.
Statens pensjonsfond utland
Bakgrunn Statens pensjonsfond utland (SPU), tidligere Statens petroleumsfond, ble opprettet 22. juni 1990 og har som formål å forvalte den norske finansielle formuen som stammer direkte fra petroleumsvirksomheten. Knut Kjær ledet Statens pensjonsfond utland frem til nyttår 2008, da Yngve Slyngstad tok over.
Fondet tilføres hvert år inntekter som tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, samt avkastningen av fondets formue. Fra fondet blir det trukket et beløp som går med til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet skal i henhold til handlingsregelen tilsvare forventet realavkastning, som inntil 2017 ble anslått til 4 prosent av fondet ved inngangen til budsjettåret. Økonomiske vurderinger tilsa i 2017 en noe lavere avkastning fra da av, og anslaget for fondsavkastningen ble da satt ned til 3 prosent.
Forslaget om en fondsløsning ble diskutert av regjeringen Willoch i midten av 1980-årene, men møtte motstand fra det såkalte Tempo-utvalget ledet av den daværende visesentralbanksjef Hermod Skånland. I 1985 var Finansdepartementet også motstander av videre utredning av en fondsløsning, men en utredning ble støttet av finansminister Rolf Presthus og statsminister Kåre Willoch.
Tanken om å opprette et petroleumsfond kan spores minst tilbake til utvalget som forfattet NOU 1988:21 «Norsk økonomi i forandring. Perspektiver for nasjonalformue og økonomisk politikk i 1990-årene», også kjent som «Steigum-utvalget». Det norske oljefondet er i internasjonal særstilling når det gjelder forvaltning av fellesskapets formue, og har høstet internasjonal anerkjennelse for sin åpenhet når det gjelder de faktiske investeringer fondet foretar.
Finansdepartementet er den formelle eier av Statens pensjonsfond utland og har det rettslige ansvaret for forvaltningen av fondet, mens Norges Bank har ansvaret for den operative forvaltningen (i samsvar med retningslinjer gitt av Finansdepartementet), og det er Norges Bank Investment Management som har dette arbeidet. Fondets midler anbringes som innskudd på konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet.
Det er staten ved Finansdepartementet som formelt tar de overordnede beslutningene om strategi, som hvor store deler av fondet som skal plasseres i ulike eiendeler som aksjer, obligasjoner og eiendom. Dette valget vil over tid bestemme mer enn nitti prosent av fondets avkastning og risiko. Alle fondets midler er investert i utlandet. Sommeren 2007 vedtok Stortinget at 60 prosent av fondet skal investeres i aksjer mens 40 prosent skal settes i rentebærende verdipapirer. I mars 2010 fikk fondets forvaltere et mandat til å investere i eiendom. Målsetningen er å redusere renteinvesteringene med 5 prosent av fondskapitalen, og sette dette i eiendom. Statens pensjonsfond utland har oversikt over hvor stor andel av investeringene som blir foretatt i grønne fond.
Det første innskuddet i oljefondet på nesten 2 milliarder kroner ble gjort 30. mai 1996, av daværende finansminister Sigbjørn Johnsen,Statens pensjonsfond utland 25 år, nbim.no og i løpet av de første 20 årene ble det overført nær milliarder kroner til fondet. Siv Jensen ble i 2016 den første finansminister som foretok et uttak fra fondet. Uttaket på 6,7 milliarder ble offentliggjort i statsregnskapet og ble begrunnet med reduserte inntekter til staten som følge av den lave oljeprisen.
NBIM Summer Internship Siden 2021 har Norges Bank Investment Management arrangert et årlig, åtteukers sommerprogram (Summer Internship) ved kontorene i Oslo, London og New York. Programmet fungerer som en sentral rekrutteringskanal for faste analytiker- og teknologistillinger samt fondets graduate-program.
Søkermassen har hatt en markant vekst, fra 647 søkere i 2021 til 5 941 søkere til 43 plasser i 2026, tilsvarende en opptaksandel på om lag 0,72 prosent.
Under ledelse Nicolai Tangen har rekrutteringen i økende grad prioritert informatikk, kunstig intelligens og kvantitative metoder fremfor tradisjonelle siviløkonomfag. Dette har skapt debatt i norsk finanspresse om utdanningsinstitusjonenes relevans, etter at studenter fra tekniske miljøer—særlig Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)—har utgjort en betydelig andel av opptakene sammenlignet med handelshøyskoler som Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI.
Koronaåret 2020 I statsbudsjettet for 2020 var det planlagt å bruke ca. 240 milliarder kroner fra fondet. I det nye forslaget til statsbudsjett ble dette økt til drøyt 430 milliarder. Dermed tok man ca. 190 milliarder ekstra fra fondet for å dekke de ekstra utgiftene på grunn av den pågående Koronaviruspandemien og andre endringer fra året før.
Dette bryter hovedprinsippet i handlingsregelen, som sier at man maks skal bruke 3 prosent av fondet årlig.https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/1BkgBQ/paa-innsiden-av-oljefondet-tenker-aksjer-under-julemiddagen-forteller
NOU 2022:12
Et offentlig utvalg ledet av Ulf Sverdrup så på langsiktige perspektiver for Statens pensjonsfond utland og leverte NOU 2022: 12 Fondet i en brytningstid i 2022.
Historiske tall miniatyr|Verdi av fondet i milliarder (juni 2017) Verdien av oljefondet ved utgangen av året.Norges Bank - Årsrapporter, nbim.no År Verdi1 Økning Overføring1 Kronekurs Avkastning 1996 47,6 47,6 16,2 % 10,8 % 1997 113,4 138,2 % 60.9 1998 171,8 51,5 % 32.8 1999 222,4 29,5 % 24,2 1,7 % 13,5 % 2000 386,4 73,7 % 149,9 3,7 % 2,6 % 2001 613,7 58,8 % 251,3 –4,0 % -2,2 % 2002 609,0 –0,8 % 125,4 –16,4 % –4,8 % 2003 845,3 38,8 % 103,9 6,7 % 15,0 % 2004 1016,4 20,2 % 138,2 –5,8 % 9,7 % 2005 1399,1 37,7 % 220,3 3,5 % 12,5 % 2006 1783,7 27,5 % 288,3 –2,0 % 8,9 % 2007 2018,6 13,2 % 313,7 –8,6 % 4,2 % 2008 2275 12,7 % 383,8 25,1 % –31,4 % 2009 2640 16,0 % 169,4 –18,4 % 26,9 % 2010 3077 16,6 % 182,0 –0,3 % 10,0 % 2011 3312 7,6 % 271,2 1,6 % –2,8 % 2012 3816 15,2 % 276,3 –6,6 % 13,5 % 2013 5038 32,0 % 239,0 7,6 % 18,1 % 2014 6431 27,6 % 147,1 13,9 % 10,8 % 2015 7475 16,2 % 42,5 10,4 % 5,2 % 2016 7510 0,5 % –105,2 –4,1 % 6,0 % 2017 8488 13,0 % –64,5 0,2 % 13,7 % 2018 8256 –2,7 % 29,1 2,6 % –5,7 % 2019 9742 18,0 % 3,8 3,0 % 14,9 %20201091410,9 %20211234014,5 %202212429–14,1 %20231576516,1 %20241975513,1 % i milliarder kroner.
Milepæler 6. desember 2024 rundet oljefondet tyve tusen milliarder kroner i verdi, hvilket utgjør ca 3.6 millioner kroner fordelt på landets innbyggere, gammel som ung.
Tabellen angir første dato da fondets verdi passerte angitt verdi, og tar ikke hensyn til om verdien senere har sunket under denne verdien igjen (for så eventuelt passere den på ny). Norges folketall er angitt for nærmeste kvartal, som angitt av Statistisk sentralbyrå. Kursen på USD er hentet fra Norges Bank.
Dato NOK1 Folketall2 Per capita NOK2 Tid siden forrige NOK/USD Verdi i USD1 Per capita USD3 Ref 30. mai 1996# 4,37 - - 6,56 0,3 - 5. desember 2004 4,60 0,22 8 år 6 mnd 6 dager 6,06 165,0 35,9 31. oktober 2007 4,75 0,43 2 år 10 mnd 26 dager 5,39 370,9 78,1 19. oktober 2010 4,85 0,62 2 år 11 mnd 19 dager 5,89 509,0 104,9 25. februar 2013 5,06 0,79 2 år 4 mnd 6 dager 5,61 712,6 140,8 2. desember 2013 5,10 0,98 9 mnd 5 dager 6,14 814,5 159,7 27. november 2014 5,16 1,16 11 mnd 25 dager 6,89 871,0 168,8 18. mars 2015 5,18 1,35 3 mnd 21 dager 8,40 833,1 160,8 2. mai 2017 5,27 1,52 2 år 1 mnd 15 dager 8,59 931,1 176,7 2. april 2019 5,34 1,69 1 år 10 mnd 30 dager 8,61 1045,2 195,7 25. oktober 2019 5,36 1,87 6 mnd 23 dager 9,17 1090,4 203,4 17. november 2020 5,38 2,04 1 år 23 dager 9,06 1213,8 225,6 13. juli 2021 5,40 2,22 7 mnd 24 dager 8,70 1378,7 255,3 5. januar 2023 5,48 2,37 1 år 5 mnd 23 dager10,12 1285,0 234,5 6. februar 2023 5,48 2,55 1 mnd 1 dag 10,25 1366,2 249,3 18. mai 2023 5,50 2,73 3 mnd 9 dager 10,83 1385,5 251,9 Oljefondet passerte 15.000 milliarder kroner, e24.no 5. desember 2023 5,53 2,83 6 mnd 18 dager 10,90 1468,4 265,5 Oljefondet passerte 16.000 milliarder kroner, e24.no 12. mars 2024 5,55 3,06 3 mnd 6 dager 10,51 1623,7 292,6 Oljefondet passerte 17.000 milliarder 9. juli 2024 5,56 3,24 3 mnd 27 dager 10,62 1694,2 304,6 Oljefondet passerte 18.000 milliarder kroner, e24.no 9. oktober 2024 5,59 3,40 3 mnd 10,76 1766,4 316,3 Oljefondet passerer 19.000 milliarder, e24.no 6. desember 2024 5,59 3,58 1 mnd 27 dager11,10 1801,9 322,6 Oljefondet bikker 20.000 milliarder kroner, dn.no 31. oktober 2025 5,60 3,75 10 mnd 25 dager10,08 2083,3 372,0 Oljefondet passerer 21.000 milliarder kroner, e24.no 16. juni 2026 5,63 3,91 7 mnd 16 dager9,53 2309,7 410,5 Oljefondet passerte 22.000 mrd, E24.no #Første innskudd, 1 Milliarder, 2 Millioner, 3 Tusen
Investeringene Pensjonsfondet består av internasjonale aksjer, obligasjoner og eiendom. Fondet er spredt ut over de fleste land, markeder og valutaer for å oppnå en bred eksponering mot global vekst og verdiskapning. Ved utgangen av 2018 var 66,3 % av fondet investert i aksjer, 30,7 % i rentepapirer og 3,0 % unoterte eiendomsinvesteringer.
Finansdepartementet har besluttet at aksjeinvesteringene skal gradvis økes til 70 % av fondets verdi, og fondet har mandat til å investere opptil 7 % av fondets verdi i eiendomsmarkedet. Aksjeinvesteringene foretas i henhold til mandat som et indeksnært fond, altså tett opp mot hvordan et indeksfond ville investert.
Av investeringene i obligasjoner var 70 % lån til stater og relaterte institusjoner og 30 % lån til bedrifter. USA er den største lånetakeren, og per 30. september 2017 skyldte den amerikanske staten 570 milliarder kroner.
Verdien på oljefondet var milliarder kroner ved utgangen av 2018, mens verdien av Statens pensjonsfond Norge var 239 milliarder kroner.