thumb|200px|right|René Descartes’ illustrasjon av kroppslig/sjelelig dualisme. Inndata passerer gjennom sanseorganene til epifysen i hjernen og derfra til den immaterielle sjelen. Kropp–sinn-problemet (også omtalt som sjel–legemet-problemet eller det psykofysiske problem) handler om å forklare forholdet mellom mentale og kroppslige tilstander, spesielt mellom bevissthet og hjerneaktivitet. Det har lenge vært sinnsfilosofiens sentrale mål å forklare hvordan en (påstått) ikke-materiell bevissthet kan påvirke en (påstått) materiell kropp og vice versa. En todeling i sjel og legeme har dessuten stor betydning i flere religioner. Fra 1900-tallet har også naturvitenskapelige (spesielt nevrovitenskapelige) resultater kunnet gi innspill til debatten, uten at det har blitt oppnådd enighet om hvordan kropp–sinn-problemet kan løses.
Oversikt over de ulike forklaringsmulighetene Mange ulike forklaringer på kropp–sinn-problemet har blitt foreslått gjennom tidene. De fleste av disse har sine tilhengere også i dag, selv om enkelte har blitt forlatt. De ulike forklaringsmønstrene kan grovt klassifiseres på følgende måte: Monisme – kropp og sinn er ett Materialisme – bare kroppen er reell, sinnet er en rent kroppslig funksjon herunder fysikalisme og identitetsteori Idealisme – bare sinnet er reelt, kroppen er en rent åndelig konstruksjon herunder solipsisme – bare mitt sinn er reelt Nøytral monisme – kropp og sinn består av det samme, som verken er kropp eller sinn Dualisme – både kropp og sinn er reelle og ikke identiske Parallellisme – kropp og sinn kan ikke påvirke hverandre Epifenomenalisme – bare kroppen kan påvirke sinnet, men ikke motsatt Interaksjonisme – kropp og sinn kan gjensidig påvirke hverandre Panpsykisme – alt er både kropp og sinn (det fins monistiske og dualistiske varianter)
Litteratur
Eksterne lenker The mind-body problem (essay ved Robert M. Young)
Kategori:Sinnsfilosofi Kategori:Nevrovitenskap