Acanthopelminae Aviculariinae Eumenophorinae Harpactirinae Ischnocolinae Ornithoctoninae Poecilotheriinae Selenocosmiinae Selenogyrinae Stromatopelminae Theraphosinae Thrigmopoeinae
Fugleedderkopper er en familie store, primitive edderkopper, og kan bli på størrelse med en tallerken. De blir ofte kalt taranteller, men den virkelige tarantellaen er en europeisk ulveedderkopp, Lycosa tarantula. Fugleedderkopper tilhører de edderkoppene hvor giftkrokene går vertikalt (Mygalomorphae). Hos de fleste andre edderkopper (Araneomorphae), vender giftklørne horisontalt innover. Det vil si at fugleedderkopper «dolker» sitt bytte i stedet for å «bite» med giftkrokene. Det er kjent over 900 forskjellige fugleedderkopper, men nye arter beskrives stadig. Noen av de største artene blir brukt til mat av enkelte stammer i Sør-Amerika.
thumb|left|250px|Theraphosa blondi er verdens største edderkopp, opptil 25 centimeter i beinspenn og 170 gram tung
Utseende Store til meget store kraftige, hårete edderkopper, oftest brune på farge, men noen er mer fargerike, enkelte arter kledt med blå hår. Den største, Theraphosa blondi fra Sør-Amerika, er den opptil 28 centimeter lang. Som hos andre mygalomorfe edderkopper er chelicerene store og vendt slik at giftklørne vender bakover i hvile. Når edderkoppen hugger (den biter ikke), bøyer den overkroppen bakover, svinger chelicerene forover og hugger nedover med giftklørne. De åtte øynene er ganske små og sitter samlet i et lite område oppe på forkroppen. Det ene paret av spinnvorter er temmelig lange og stikker ut bak dyret som et par haletråder.
Levevis Fugleedderkoppene er mest artsrik i fuktige områder som tropisk regnskog, men de finnes også i ørkener. De er nattaktive, om dagen lever de skjult i jordganger, som de forer med silkespinn. Hulen er lukket med et «hengslet lokk». Noen arter lever i trærne. De fleste mygalomorfe edderkopper, sitter i ro og venter på at byttet skal komme til dem. Dette i motsetning er artene i familien Theraphosidae, som er aktive jegere og vandrer rundt på jakt etter byttet.
Navnet «fugleedderkopper» viser til at de største artene av og til kan fange og spise små fugler, men dette skjer sjelden. Vanlige byttedyr er insekter og små frosker, også ganske store slanger kan bli tatt. De store fugleedderkoppene har imponerende kjever og giftklør, men de fleste artene er lite aggressive og heller ikke særlig giftige. Noen kan forsvare seg ved å børste av seg irriterende hår som kan skape problemer om man får dem i øynene.
Hunnene kan bli ganske gamle, trolig så mye som 40 år hos noen arter, mens hannene er mer kortlivede.
Utbredelse Denne familien er for det meste tropisk, bare noen få arter forekommer utenfor tropiske og subtropiske områder, inkludert det aller sørligste Europa.
Populære kjæledyr left|thumb|250px|Lasiodora parahybana og (kunstig) hodeskalle fra menneske
De fleste av de «tarantellene» som selges i kjæledyrbutikker hører til underfamilien Theraphosinae. Navnet «taranteller» på denne gruppen kan imidlertid være litt misvisende, siden de egentlige tarantellene (Lycosa) fra Sør-Europa hører til familien ulveedderkopper (Lycosidae), som verken er beslektet med eller ligner noe særlig på Theraphosidae.
Mange av artene er forholdsvis lette å holde i terrarier bare det er varmt nok for dem, men de må behandles varsomt, både fordi de kan bite og fordi disse edderkoppene er svært vare for støt, slik at de gjerne dør om man mister dem i bakken. De fores gjerne med sirisser eller kakerlakker. Spesielt store, fargerike eller sjeldne arter er særlig ettertraktet. En god del av de artene som man kan få kjøpt som kjæledyr har ennå ikke blitt formelt beskrevet. For noen arter utgjør kjæledyr-handelen en trussel siden store mengder av disse gjerne forholdsvis sjeldne dyrene blir samlet inn. Den fargerike, mellomamerikanske slekten Brachypelma er derfor fredet og det er ikke lovlig å handle med villfangede eksemplarer av denne slekten. Mange av artene formerer seg godt i fangenskap og det foregår et betydelig oppdrett.
Systematisk inndeling thumb|300px| Brachypelma smithi, en fargerik men truet art
edderkoppdyr, Arachnida Ordenen edderkopper, Araneae Underordenen Opisthothelae Gruppen mygalomorfe edderkopper, Mygalomorphae Gruppen Bipectina Overfamilien Theraphosoidea Familien fugleedderkopper, Theraphosidae Underfamilien Acanthopelminae – Sør- og Mellom-Amerika Slekten Acanthopelma (F.O.P.-Cambridge, 1897) – 2 arter Underfamilien Aviculariinae – Sør-Amerika Slekten Avicularia Lamarck, 1818 – 53 arter Slekten Ephebopus Simon, 1892 – 5 arter Slekten Iridopelma Pocock, 1901 – 3 arter, Brasil Slekten Pachistopelma Pocock, 1901 – 2 arter Slekten Tapinauchenius Ausserere, 1871 – 9 arter Underfamilien Eumenophorinae – Afrika Slekten Anoploscelus Pocock, 1897 – 2 arter Slekten Batesiella Pocock, 1903 – én art, Kamerun Slekten Citharischius Pocock, 1900 – 2 arter Slekten Encyocrates Simon, 1892 – én art, Madagaskar Slekten Eumenophorus Pocock, 1897 – 2 arter Slekten Hysterocrates Simon, 1892 – 19 arter Slekten Loxomphalia Simon, 1889 – 1 art Slekten Loxoptygus Simon, 1903 – 3 arter, Etiopia Slekten Mascaraneus Gallon, 2005 – én art, Mauritius Slekten Monocentropus Pocock, 1897 – 3 arter, Madagaskar og Jemen Slekten Myostola Simon, 1903 – én art Slekten Phoneyusa Karsch, 1884 – 24 arter Underfamilien Harpactirinae – Afrika Slekten Augacephalus Gallon, 2002 – 2 arter Slekten Ceratogyrus Pocock, 1897 – 10 arter Slekten Eucratoscelus Pocock, 1898 – 2 arter Slekten Harpactira Ausserer, 1871 – 16 arter Slekten Harpactirella Purcell, 1902 – 11 arter Slekten Idiothele Hewitt, 1919 – én art Slekten Pterinochilus Pocock, 1897 – 9 arter Slekten Trichognathella Gallon, 2004 – én art Underfamilien Ischnocolinae – vidt utbredt Slekten Catumiri Guadanucci, 2004 – 4 arter, Sør-Amerika Slekten Chaetopelma Ausserer, 1871 – 5 arter, Afrika og Asia. Nær Europa: Chaetopelma karlamanni Vollmer, 1997 – Kypros Chaetopelma olivaceum (C.L. Koch, 1841) – Kypros Slekten Gyuruita Guadanucci m.fl. 2007 – 2 arter, Brasil Slekten Hemiercus Simon, 1903 – 5 arter, Sør-Amerika Slekten Heterothele Karsch, 1879 – 11 arter, Afrika og Sør-Amerika Slekten Ischnocolus Ausserer, 1871 – 18 arter, Europa, Nord-Afrika, India. I Europa: Ischnocolus andalusiacus (Simon, 1873) – Spania Ischnocolus holosericeus L. Koch, 1871 – Spania Ischnocolus triangulifer Ausserer, 1871 – Italia Ischnocolus tunetanus Pavesi, 1880 – Sicilia Ischnocolus valentinus (Dufour, 1820)- Spania Slekten Magulla Simon, 1892 – 4 arter, Brasil Slekten Nesiergus Simon, 1903 – 3 arter, Seychellene Slekten Oligoxystre Vellard, 1924 – 7 arter, Sør-Amerika Slekten Plesiophrictus Pocock, 1899 – 16 arter, India Slekten Sickius Soares & Carmaggo, 1948 – én art, Brasil Underfamilien Ornithoctoninae – Sørøst-Asia Slekten Citharognathus Pocock, 1895 – 2 arter Slekten Cyriopagogus Simon, 1887 – 4 arter Slekten Haplopelma Simon, 1892 – 10 arter Slekten Lampropelma Simon, 1892 – 2 arter Slekten Ornithoctonus Pocock, 1892 – 3 arter Slekten Phormingochilus Pocock, 1895 – 3 arter Underfamilien Poecilotheriinae – India og Sri Lanka Slekten Poecilotheria Simon, 1885 – 16 arter Underfamilien Selenocosmiinae – Øst-Asia og Australia Slekten Chilobrachys Karsch, 1891 – 24 arter Slekten Coremiocnemis Simon, 1892 – 3 arter Slekten Haplocosmia Schmidt & von Wirth, 1996 – 2 arter Slekten Lyrognathus Pocock, 1895 – 6 arter Slekten Orphnaecus Simon, 1892 – én art Slekten Phlogiellus Pocock, 1897 – 11 arter Slekten Psalmopoeus Pocock, 1895 – 12 arter Slekten Selenobrachys Schmidt, 1999 – én art Slekten Selenocosmia Ausserer, 1871 – 43 arter Slekten Selenotholus Hogg, 1902 – én art Slekten Selenotypus Pocock, 1895 – én art Slekten Yamia Kishida, 1920 – 3 arter Underfamilien Selenogyrinae – India og Afrika Slekten Annandaliella Hirst, 1909 – 3 arter, India Slekten Euphrictus Hirst, 1908 – 2 arter, Afrika Slekten Selenogyrus Pocock, 1897 – 5 arter, Afrika Underfamilien Stromatopelminae – Vest- og Sentral-Afrika Slekten Encyocratella Strand, 1907 – én art Slekten Heteroscodra Pocock, 1899 – 2 arter Slekten Stromatopelma Karsch, 1881 – 5 arter Underfamilien Theraphosinae – Amerika. De fleste artene som holdes som kjæledyr hører til her. Slekten Acanthoscurria Ausserer, 1871 – 40 arter Slekten Aenigmarachne Schmidt, 2005 – én art Slekten Agnostopelma Pérez-Miles & Weinmann, 2010 – 2 arter Slekten Ami Pérez-Miles, 2008 – 7 arter Slekten Aphonopelma Pocock, 1901 – 90 arter Slekten Bonnetina Vol, 2000 – 3 arter Slekten Brachypelma Simon, 1891 – 21 arter Brachypelma albopilosum Valerio, 1980 – mellomamerikansk art, meget populær som kjæledyr. Skal være funnet i Belgia ifølge Fauna Europaea Web Service, men dette må dreie seg om en introduksjon. Slekten Chromatopelma Schmidt, 1995 – én art Slekten Citharacanthus Pocock, 1901 – 8 arter Slekten Clavopelma Chamberlin, 1940 – én art Slekten Crassicrus Reichling & West, 1996 – én art Slekten Cubanana Ortiz, 2008 – én art Slekten Cyclosternum Ausserer, 1871 – 15 arter Slekten Cyriocosmus Simon, 1903 – 14 arter Slekten Cyrtopholis Simon, 1892 – 28 arter Slekten Euathlus Ausserer, 1875 – 5 arter Slekten Eupalaestrus Pocock, 1901 – 4 arter Slekten Grammostola Simon, 1892 – 20 arter Grammostola rosea, den vanligste arten å holde som terrariedyr Slekten Hapalopus Ausserer, 1875 – 8 arter Slekten Hapalotremus Simon, 1903 – 6 arter Slekten Hemirrhagus Simon, 1903 – 15 arter Slekten Homoeomma Ausserer, 1871 – 14 arter Slekten Kochiana Fukushima, Nagahama & Bertani, 2008 – én art Slekten Lasiodora C.L. Koch, 1850 – 38 arter Slekten Lasiodorides Schmidt & Bischoff, 1997 – 4 arter Slekten Maraca Pérez-Miles, 2006 – 2 arter Slekten Megaphobema Pocock, 1901 – 5 arter Slekten Melloleitaoina Gerschman & Schiapelli, 1960 – én art Slekten Metriopelma Becker, 1878 – 9 arter Slekten Neostenotarsus Pribik & Weinmann, 2004 – én art Slekten Nesipelma Schmidt & Kovarik, 1996 – én art Slekten Nhandu Lucas, 1983 – 6 arter Slekten Ozopachus Simon, 1889 – én art Slekten Pamphobeteus Pocock, 1901 – 12 arter Slekten Paraphysa Simon, 1892 – 4 arter Slekten Phormictopus Pocock, 1901 – 18 arter Slekten Plesiopelma Pocock, 1901 – 10 arter Slekten Proshapalopus Mello-Leitão, 1923 – 3 arter Slekten Pseudhapalopus Strand, 1907 – 2 arter Slekten Reversopelma Schmidt, 2001- én art Slekten Schismatothele Karsch, 1879 – én art Slekten Schizopelma F.O. P.-Cambridge, 1897 – 3 arter Slekten Sericopelma Ausserer, 1875 – 12 arter Slekten Sphaerobothria Karsch, 1879 – én art Slekten Stichoplastoris Rudloff, 1997 – 8 arter Slekten Theraphosa Thorell, 1870 – 2 arter Theraphosa blondi – verdens største kjente edderkopp Slekten Thrixopelma Schmidt, 1994 – 3 arter Slekten Tmesiphantes Simon, 1892 – 4 arter Slekten Vitalius Lucas, Silva & Bertani, 1993 – 9 arter Slekten Xenesthis Simon, 1891 – 3 arter Underfamilien Thrigmopoeinae – India Slekten Haploclastus Simon, 1892 – 8 arter Slekten Thrigmopoeus Pocock, 1899 – 2 arter
Eksterne lenker
Kategori:Edderkopper Kategori:Edderkoppdyr formelt beskrevet i 1870 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Tamerlan Thorell