Henri-Léon Feer (født 22. november 1830 i Rouen i Frankrike, død 10. mars 1902 i Paris) var en fransk lingvist, orientalist, tibetolog, indolog og sinolog.

I han ble professor ved École des langues orientales i 1864, som etterfølger av Philippe-Édouard Foucaux på lærestolen i tibetologi. Han var også assisterende konservator ved maunskriptavdelingen i Bibliothèque nationale de France. Han var også rådsmedlem i Société académique indo-chinoise, og publiserte en rekke bøker og dessuten en rekke artikler i forskjellige fagtidsskrifter. Han var spesialist i sanskrit, og kunne også tibetansk, mongolsk og pâli, Han oversatte en rekke gamle tekster.

Bibliografi Les Ruines de Ninive, ou Description des palais détruits des bords du Tigre, 1864 Introduction du buddhisme dans le Kashmir, 1866 La Puissance et la civilisation mongoles au treizième siècle, 1867 République et royauté, de la nécessité d'établir le gouvernement de la France sur la base républicaine, 1871 Études bouddhiques. Le Livre des cent légendes, 1881 Fragments extraits du Kandjour, 1883 Tîrthikas et bouddhistes, polémique entre Nigantha et Gautama, 1884 Le Mariage par achat dans l'Inde âryenne, 1885 Adaptation au sanskrit de l'alphabet de transcription usité pour le pâli, 1885 Le Tibet : le pays, le peuple, la religion, 1886 Étymologie, histoire, orthographe du mot Tibet, 1889 L'Enfer indien, 1892 Le Prince Sou-ta-na des Mémoires de Hiouen-Thsang, 1895 Le Bodhisattva et la famille de tigres, 1899

Referanser

Eksterne lenker Biografi ved H. Bode (1904, i GoogleBooks)

Kategori:Personer fra Rouen Kategori:Franske tibetologer Kategori:Franske indologer Kategori:Franske sinologer Kategori:Franske oversettere Kategori:Franske orientalister