Broddmaur (Myrmicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet ca. arter fordelt på ca. 135 slekter. Det er funnet 387 arter i Europa og 19 i Norge. Gruppen omfatter nær halvparten av alle beskrevne maurarter, og over 1/3 av de norske artene. Arbeiderne har vanligvis velutviklet giftbrodd. Noen arter kan gi stikk som etterlater en brennende svie, herav navn som eitermaur (slekten Myrmica, med minst 7 norske arter) og brannmaur (bl.a. flere arter i slekten Solenopsis, som den invaderende S. invicta – slekten er ikke påvist i Norge).
Utseende thumb|left|300px| En typisk Myrmicinae. Tegning: Halvard Hatlen Stort sett ganske små (1–10 mm). Som hos mange maur blir kjønnsindividene (dronninger og hanner) betydelig større enn arbeiderne hos enkelte arter; også arbeiderne kan variere mye i størrelse hos én og samme art.
De er slanke og langstrakte maur, ofte rødlige. Petiolus (mellom forkropp og bakkropp) består av to ledd som har tydelige kuler på ryggsiden. Mange grupper har utviklet spesielle trekk, som lange, tannete kjever, uvanlig store eller flate hoder, kraftig ornamentering eller pigger.
Levevis Denne gruppen har et vidt spekter av ulike levesett. Kolonistørrelsen kan variere fra noen ganske få til over millionen hos enkelte arter – kanskje 8 millioner hos bladskjærermaur (Atta spp.). Hos noen arter forekommer et vennskapelig forhold mellom nabokolonier; hos andre det motsatte. Noen arter kan ha kolonier med flere dronninger. Koloniene er som regel underjordiske og kan nå ned til 5 m under overflaten hos bladskjærermaurene, men enkelte bygger iøynefallende maurtuer. De fleste er rovdyr eller altetere, men noen er mer spesialiserte. Maurene i gruppen Attini lever av sopp som de dyrker inne i tuene. Pheidolini er frøsamlere, som lever av frø og andre plantedeler.
Systematisk inndeling Messor sp., en av gruppene med store hoder|thumb|right
ordenen vepser (veps, maur og bier), Hymenoptera underordenen stilkvepser, Apocrita gruppe broddvepser, Aculeata familien maur, Formicidae underfamilie Broddmaur (Myrmicinae) Ankylomyrmini Ankylomyrma coronacantha soppdyrkende maur, Attini slekten Apterostigma – 44 arter slekten Cyphomyrmex – 37 arter slekten Mycetagroicus – 3 arter slekten Mycetarotes – 4 arter slekten Mycetophylax – 6 arter slekten Mycetosoritis – 5 arter slekten Mycocepurus – 5 arter slekten Myrmicocrypta – 24 arter Pseudoatta argentina slekten Sericomyrmex – 19 arter slekten Trachymyrmex – 43 arter gruppen bladskjærermaur slekten Acromyrmex – 27 arter slekten Atta – 20 arter, Sør-Amerika Basicerotini slekten Basiceros – 7 arter Creightonidris scambognatha slekten Eurhopalotrix – 35 arter slekten Octostruma – 12 arter Protalaridis armata slekten Rhopalotrix – 10 arter Talaridis mandibularis Blepharidattini slekten Blepharidatta – 2 arter slekten Wasmannia – 10 arter Cataulacini slekten Cataulacus – 68 arter Cephalotini – brede arter med store hoder slekten Cephalotes – 134 arter slekten Procrytocerus – 44 arter Crematogastrini slekten Crematogaster Lund, 1831 – ca. 420 arter, 15 i Europa slekten Recurvidris – 9 arter Dacetini slekten Acanthognathus – 7 arter slekten Colobostruma – 16 arter Daceton armigerum slekten Epopostruma – 18 arter slekten Mesostruma – 8 arter slekten Microdaceton – 4 arter slekten Orectognathus – 29 arter slekten Pyramica Roger, 1862 – ca. 350 arter, 5 i Europa slekten Strumigenys F. Smith, 1860 – ca. 450 arter, med lange, tynne kjever, kroppen sterkt punktert, 2 i Europa Formicoxenini slekten Atopomyrmex – 3 arter slekten Cardiocondyla Emery, 1869 – 41 arter, 7 i Europa slekten Chalepoxenus Menozzi, 1923 – 8 arter, 3 i Europa slekten Dilobocondyla – 9 arter slekten Formicoxenus Mayr, 1855 – 7 arter. I Europa og Norge: Gjestemaur Formicoxenus nitidulus (Nylander, 1846) slekten Gauromyrmex – 2 arter slekten Harpagoxenus Forel, 1893 – 3 arter. I Europa og Norge: Harpagoxenus sublaevis (Nylander, 1852) slekten smalmaur, Leptothorax Mayr, 1855 – 25 arter. 92 arter i Europa av Leptothorax + Temnothorax. I Norge: Vanlig smalmaur Leptothorax acervorum (Fabricius, 1793) Leptothorax muscorum (Nylander, 1846) Svarthodet smalmaur Leptothorax tuberum (Fabricius, 1775) slekten Myrmoxenus Ruzsky, 1902 – 12 arter, 9 i Europa slekten Nesomyrmex – 37 arter slekten Ochetomyrmex – 2 arter slekten Peronomyrmex – 2 arter slekten Podomyrma – 54 arter Poecilomyrma semirewae Protomognathus americanus slekten Romblonella – 8 arter slekten Rotastruma – 2 arter slekten Stereomyrmex – 3 arter slekten Temnothorax – mer enn 400 arter slekten Terataner – 12 arter slekten Vombsiridris – 13 arter slekten Xenomyrmex – 3 arter Lenomyrmecini slekten Lenomyrmex – 5 arter Liomyrmecini slekten Liomyrmex – 7 arter Melissotarsini slekten Melissotarsus – 4 arter slekten Rhopalomastix – 5 arter Meranoplini slekten Meranoplus – 62 arter Metaponini slekten Metapone – 17 arter Myrmecinini slekten Acanthomyrmex – 13 arter slekten Myrmecina Curtis, 1829 – 32 arter, 3 i Europa. I Norge: Tregmaur Myrmecina graminicola (Latreille, 1802) slekten Perissomyrmex – 2 arter slekten Pristomyrmex – 40 arter Myrmicariini slekten Myrmicaria – 32 arter Myrmicini slekten Eutetramorium – 2 arter slekten Huberia – 2 arter slekten Hylomyrma – 13 arter slekten Manica Jurine, 1807 – 6 arter, én i Europa slekten eitermaur, Myrmica Latreille, 1804 – 166 arter, 34 i Europa. I Norge: Småeitermaur, Myrmica rugulosa Nylander, 1846 Myreitermaur Myrmica scabrinodis Nylander, 1846 Myrmica sabuleti Meinert, 1860 Myrmica lonae Finzi, 1926 Myrmica sulcinodis Nylander, 1846 Hage-eitermaur Myrmica rubra Linnaeus, 1758 Snylte-eitermaur Myrmica microrubra Seifert, 1993 Vanlig eitermaur Myrmica ruginodis Nylander, 1846 Mørk eitermaur Myrmica lobicornis Nylander, 1846 Schencks eitermaur Myrmica schencki Emery, 1894 Snyltemaur Myrmica karavajevi Arnoldi, 1930 slekten Pogonomyrmex – 62 arter Secostruma lethifera Ochetomyrmecini slekten Ochetomyrmex – 5 arter slekten Tranopelta – 4 arter Paratopulini slekten Paratopula – 9 arter Phalacromyrmecini Ishakidris ascitaspis Phalacromyrmex fugax Philotrochus hesmerus Pheidolini – med stor hoder, frøsamlere Anisopheidole antipodum slekten Aphaenogaster Mayr, 1853 – 169 arter, 36 i Europa slekten Chimaeridris – 2 arter slekten Goniomma Emery, 1895 – 7 arter, alle i Europa slekten Kartidris – 6 arter slekten Lophomyrmex – 10 arter slekten Messor Forel, 1890 – 112 arter, 30 i Europa slekten Ocymyrmex – 37 arter slekten Oxyopomyrmex André, 1881 – 9 arter, 5 i Europa slekten Pheidole Westwood, 1839 – ca. arter, 9 i Europa Solenopsidini Adlerzia froggatti Afroxyridis crigensis slekten Allomerus – 3 arter slekten Anillomyrmex – 2 arter slekten Bondroitia – 2 arter slekten Carebara – 18 arter slekten Carebarella – 3 arter Diplomorium longipenne Epelysidris brocha Machomyrma dispar slekten Mayriella – 5 arter slekten Megalomyrmex – 34 arter slekten Monomorium Mayr, 1855 – 300 arter, 20 i Europa faraomaur, Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758) – innendørs over hele verden slekten Nothidris – 3 arter slekten Oligomyrmex Mayr, 1867 – 106 arter, én i Europa slekten Oxyepoecus – 16 arter slekten Paedalgus – 10 arter Phacota sichelii Roger, 1862 – finnes i Europa slekten Pheidologeton – 31 arter slekten Solenopsis Westwood, 1840 – 200 arter, 29 i Europa slekten Tranopelta – 2 arter Stegomyrmecini slekten Stegomyrmex – 3 arter Stenammini slekten Adelomyrmex – 23 arter slekten Ancyridris – 2 arter slekten Baracidris – 3 arter Bariamyrma hispidula slekten Calyptomyrmex – 24 arter slekten Cyphoidris – 4 arter Dacatria templaris slekten Dacetinops slekten Dictoaspis Indomyrma dasypyx slekten Lachnomyrmex – 6 arter slekten Lasiomyrma – 3 arter slekten Lordomyrma – 16 arter Proatta butteli slekten Rogeria – 46 arter Rostromyrmex pasohensis slekten Stenamma Westwood, 1839 – 47 arter, 7 i Europa. I Norge: Skyggemaur Stenamma debile (Förster, 1850) Tetheamyrma subspongia slekten Vollenhovia – 48 arter Tetramoriini Anergates atratulus (Schenk, 1852) – i Europa slekten Decamorium – 2 arter slekten Rhoptromyrmex – 10 arter slekten Strongylognathus Mayr, 1853 – 23 arter, 19 i Europa slekten Teleutomyrmex Kutter, 1950 – 2 arter, begge i Europa slekten Tetramorium Mayr, 1855 – over 250 arter, 34 i Europa. I Norge: Tetramorium caespitum (Linnaeus, 1758)
Referanser
Litteratur Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X. Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8 Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
Eksterne lenker
Tree Of Life: Myrmicinae Bilder Antweb: Myrmicinae Afrikanske Myrmicinae, med nøkkel til slektene Bilder av nordamerikanske arter Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr
Kategori:Maur