vestrødpanda østrødpanda
Rødpanda (Ailurus fulgens), også kalt kattebjørn og liten panda, er et delvis trelevende og terrestrisk mårlignende rovpattedyr (Musteloidea) som er endemisk for Himalaya-regionen i Asia, der den er nært knyttet til fuktskoger med eviggrønn og tett underskog med bambus og rododendron i fjellsidene, i høyder rundt .
Arten, som ikke er større enn en litt stor huskatt, står oppført på IUCNs rødliste som sterkt truet. Rødpanda er dessuten både en såkalt EDGE-art, noe som betyr at Zoological Society of London (ZSL) regner den blant de 100 mest truede pattedyrene på kloden vår, og en EDGE fokal-art, noe som betyr at ZSL gir den spesiell fokus (bevaringsaksjoner) for å kunne overleve inn i framtiden. Arten er dessuten oppført på CITES Appendix I.
Normalt har man regnet med at arten består som to distinkte underarter, én vestlig og én østlig type, men nå viser en ny studie at det i virkeligheten er to genetisk distinkte arter; himalayarødpanda i vest og kinarødpanda i øst. Dette vil trolig føre til endringer i rødlistingen.
Taksonomi miniatyr|venstre|Rødpandaer er dyktige klatrere, og de har helt spesielle adapsjoner for et liv i trærne. Det tydelige ring-mønsteret på halen avslører at dette er en østlig rødpanda thumb|left|Innslaget av mer hvitt i fjeset og det utydelige ring-mønsteret på halen avslører at dette er en vestlige rødpanda Klassifisering Klassifiseringen av gyldenpandafamilien (Ailuridae) har vært både omdiskutert og vanskelig. Den har tidligere blitt regnet til ulike grupper blant rovpattedyrene (Carnivora). Nå klassifiseres familien som søster til Canidae (hundefamilien) og regnes til Caniformia (hundelignende rovpattedyr). Panda og rødpanda er ikke spesielt nære slektninger, men derimot et resultat av konvergent evolusjon. Begge har utviklet seg fra kjøttetende forfedre til høyt spesialiserte bambusetere og begge har en «falsk tommel».
Slekten rødpandaer (Ailurus) tilhører underfamilien Ailurinae i gyldenpandafamilien (Ailuridae), men i denne familiegruppen er alle andre underfamilier, slekter og arter for lengst utdødd. Rødpanda er derfor unik på flere måter. Dens nærmeste fossile aner går til slekten Parailurus i samme underfamilie, men slekten døde trolig ut for omkring 3–4 millioner år siden. Den utdødde slekten Parailurus viser imidlertid at gyldenpandaer en gang fantes på tvers av Eurasia, siden det er funnet fossiler etter P. anglicus i både Kina og Storbritannia.
Da den franske zoologen Frédéric Georges Cuvier opprinnelig beskrev rødpanda i 1825, trodde han at arten var en type vaskebjørn og plasserte den derfor i halvbjørnfamilien (Procyonidae). I en kort tid var rødpanda også plassert i Ailuropodidae, sammen med panda (Ailuropoda melanoleuca), men pandaen ble flyttet da det ble klart at den var en virkelig bjørn (Ursidae). Den britiske zoologen John Edward Gray skjønte imidlertid at plasseringen av rødpanda var feil og flyttet i 1843 arten til sin egen familie (Ailuridae), basert på forskjeller i fysiologi og atferd. Plasseringen i en egen familie har senere blitt bekreftet gjennom analyser med DNA.
En studie, publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet Molecular Phylogenetics and Evolution i mars 2010, tar for seg fylogenien i Carnivora (rovpattedyr) og konkluderer med, at den kladen (Arctoidea) som blant annet omhandler Ailuridae, faktisk er søstergruppen til Canidae (hundefamilien).
A. fulgens ble delt i to underarter av Groves (2011); A. f. fulgens (vestlig rødpanda) og A. f. styani (østlig rødpanda).
Nomen nudum Betegnelsen A. f. refulgens blir noen ganger brukt som et synonym for A. f. styani, men det skyldes en feil av Henri Milne-Edwards i 1874. er derfor et såkalt nomen nudum, og det har blitt korrigert i senere publikasjoner.
To arter? Vestlig rødpanda (vestrødpanda, himalayarødpanda, A. f. fulgens) og østlig rødpanda (østrødpanda, kinarødpanda, A. f. styani) regnes normalt som to distinkte underarter, og elvene Yarlung Tsangpo og Brahmaputra, på østsiden av Himalaya, danner trolig som en naturlig geografisk grense mellom dem i Arunachal Pradesh. Det har imidlertid lenge blitt spekulert i om de to underartene kan være to separate arter, men man har manglet de endelige bevisene.
Nå viser en større studie med sekvenserte hele genom fra 65 røde pandaer, gjennom å trekke ut DNA fra blod-, muskel- og hudprøver tatt fra museumsprøver og røde pandaer i fangenskap, hvorav 49 Y-kromosomer og 49 mitokondrielle genom ble benyttet, et betydelig genetisk avvik mellom de to underartene, for alle tre markører og korrigert for artsfordelingsgrensene. Kombinert med morfologiske bevis, definerer disse dataene klart to fylogenetiske arter med rødpandaer. Studien demonstrerer også at de to har fulgt to vidt forskjellige demografiske baner; har opplevd to populasjonsflaskehalser og en stor populasjonsutvidelse over tid, mens har opplevd tre flaskehalshendelser og kun én mindre ekspansjon, noe som blant annet resulterer i svært lite genetisk mangfold og høy genetisk belastning. Sammenlignet med østlige rødpandaer hadde den vestlige 50 % færre mutasjoner i bokstavkodene, eller baser, som utgjør DNA på tvers av hele genom.
Splittelsen mellom den vestlige og østlige rødpandaen skjedde for omkring siden. Videre ser det ut til, at den østlige rødpandaen splittet seg på nytt for omkring siden, og igjen for cirka siden (trolig forårsaket av siste glasiale maksimum). De to tidligste splittelsene henger også sammen med ulike istider, som derfor må antas å utgjøre flaskehalshendelsene. Studien kunne også bekrefte, at rødpandaer i det sørøstre Tibet og nordlige Myanmar tilhører den østlige typen, mens rødpandaer som lever i det sørlige Tibet tilhører den vestlige typen, sammen med nepalske individer. Trolig er elven Yarlung Tsangpo den geografiske grensen mellom dem, men dette er ikke endelig avklart.
Etymologi At arten er rød ser alle, men tilnavnet «panda» er trolig en anglifisering av den nepalesiske navnet på arten; nigalya ponya, som betyr den som spiser bambus. Dette ga den tilnavnet panda i vesten, men da kjempepandaen senere ble oppdaget, gled betydningen gradvis over til denne. Det var imidlertid rødpanda som først ble kalt panda.
Slektsnavnet Ailurus følger av det greske ordet αἴλουρος (ailouros), som betyr katt, og artsnavnet fulgens følger av det latinske ordet fulgeo, som betyr flammende eller rødflammende.
Biologi miniatyr|Hvilende rødpanda miniatyr|Framlabbene kan «gripe» om greinene, takket være «tommelfingeren» Beskrivelse Rødpanda kan minne litt om en rød vaskebjørn, men den praktfulle og meget lange halen avslører at det er to vidt forskjellige arter. Rødpandaen er faktisk nærmere beslektet med stinkdyrene enn halvbjørnene, og den er kun på størrelse med en litt stor huskatt.
I det vestlige Himalaya veier den vestlige rødpandaen normalt mens den østlige rødpandaen gjerne veier omkring Kroppen er omkring lang og har i tillegg en lang og buskete hale med tolv røde og tolv bleke fargeringer. Haletippen er mørk rødbrun. Halen har ingen gripeevne. Hodet er ganske stort og rundt i formen, snuten er kort, og de stående ørene er forholdsvis store og runde.
Kroppen er dekket med lange rue dekkhår, mens underullen er tett, myk og ullen. Ansiktet er hovedsakelig hvitt med tåremønstrede markeringer i mørkere rødbrunt under øynene og nedover kinnene. På kroppen er pelsen gjerne mer rød enn rødbrun, mot noe mørkere (nærmest sort) på lår og nedover beina. Sålene på føttene er dekket av tette hvite hår.
Den østlige rødpandaen har et fjes med mer markant rødfarge og mindre innslag av hvitt enn den vestlige rødpandaen . Den østlige rødpandaen har dessuten et mye tydeligere ringmønster på halen, i det de røde ringene er mer markante og de bleke ringene mye lysere enn hos den vestlige rødpandaen.
Rødpanda har i likhet med kjempepanda en høyst uvanlig framlabb. Labben har en tommelfingerlignende utvekst og fem tær. Den «ekstra» tommelfingeren er fleksibel og i virkeligheten en modifisert håndleddsknokkel (sesamiodbeinet). Tommelen gjør rødpandaen i stand til å håndtere bambusskudd og løv med stor fleksibilitet. Også anklene har adapsjoner for et liv i trærne. De er svært fleksible, og fibula og tibia sitter sånn at fibula kan rotere rundt sin egen akse. Dette gjør det mulig for rødpandaer å klatre ned en trestamme med hodet først.
Atferd Rødpandaer er både både trelevende og terrestrisk anlagt, og normalt dag- og demringsaktive. Arten er sky og lever solitært, og ulike kjønn kommer kun sammen i paringstiden. Hannens territorium overlapper imidlertid gjerne flere enn én hunn, så i ytterkantene av reviret kan dyrene til en viss utstrekning akseptere det motsatte kjønn. Arten markerer territoriet med analkjertlene og urin, samt spesielle duftkjertler (med et sekret som er luktløst for mennesker) som sitter mellom potene på undersiden av labbene. Rødpandaene tester selv dufter i naturen med undersiden av tungen, som har en konisk struktur som lar dyra hente flytende væske til kjertlene i munnen. Aktivitetsnivået varierer også med årstidene.
Rødpandaer tilbringer det mest av tiden i trærne og er ypperlige klatrere. De bygger rede i trærne til å sove og hvile i, og de solbader i toppen av trekronene når det er kaldt. Om det blir skikkelig kaldt kan rødpandaer også innta delvis vintersøvn og senke stoffskifteraten, for så å heve den i noen få timer når de våkner for å lete etter mat. Denne tilpasningen lar rødpandaer bruke nesten like lite energi som dovendyr, noe som er veldig gunstig med tanke på det lave næringsinnholdet i kostholdet. Halen brukes som balanseror under klatring i greinverket, men den står rett til værs når dyret beveger seg på bakkenivå. På bakken beveger rødpandaen seg i sakte, travende eller sprettende gange.
Når pandaen har sovet eller spist, er det vanlig at den steller seg grundig gjennom å slikke seg ren over hele kroppen. Den bruker potene på labbene til denne jobben, men ryggen må den stelle mot en trestamme eller lignende. Den er svært nøye med renholdet.
Reproduksjon miniatyr|Valpene er både blinde og døve når de fødes Paringstiden begynner tidlig på vinteren, som regel sent i januar til tidlig i mars. Hunnen er som regel kun mottagelig i en svært kort periode, vanligvis kun i Selve paringsakten finner sted på bakken. Drektighetstiden varer i cirka 114–145 dager (93–156 dager er ytterpunkter), noe som indikerer embryonisk diapause (utsatt graviditet).
Når fødselen nærmer seg, bygger hunnen et rede av kvist, gress og løv i en hul trestamme eller en kløft i et berg. Valpene fødes som regel mellom midten av juni og sent i juli, men dette kan variere noe. Alle fødsler skjer om morgenen, mellom fire og ni. Som regel føder hun én til fem valper, vanligvis én eller to. Nyfødte rødpandaunger er blinde og døve, og veier typisk cirka .
Mora vil være sammen med valpene av tiden de første dagene. Først etter en uke begynner hun å gå vekk fra redet. Valpene er stedbundet av redet i omkring 90 dager. De første gangene valpene forlater redet, skjer det om natten. Ungene er utvokste og avvennes før de er tolv måneder gamle, men blir først kjønnsmodne når de er omkring 18–20 måneder. Hunnen vil jage dem før hun kommer i ny brunst, noe hun som regel gjør årlig.
Rødpanda kan bli opp mot 17,5 år når den lever vilt i naturen, men den lever sjelden mer enn i fangenskap. Det er kjent at rødpanda av begge kjønn kan reprodusere til de blir opp mot tolv år gamle.
Matvaner miniatyr|venstre|Skudd og friske blader fra bambus er den viktigste føden, selv om rødpandaen også spiser annet