Elisabeth Langgässer (født 23. februar 1899 i Alzey i Tyskland, død 25. juli 1950 i Rheinzabern) var en tysk forfatter.
Elisabeth Langgässer var én blant det 20. århundres kristeligorienterte forfattere. Hun stod i den kristne mystikks tradisjon. Ettersom hun var såkalt «halvjøde» ble hun i 1936 underlagt publikasjonsforbud, men hun fortsatte likevel å skrive og fikk utgitt et verk til i Østerrike i 1938, kort tid før landet ble innlemmet i Det tyske rike.
Hun overlevde den nazistiske jødeforfølgelsen, men én av hennes døtre, Cordelia Edvardson, ble deportert til Auschwitz. Hennes forfatterskap i etterkrigstiden beskjeftiget seg ofte med jødeutryddelsene.
Langgässer ble særlig kjent for sin lyrikk og sine fortellinger og historier. I 1946 publiserte hun romanen Das unauslöschliche Siegel. En siste roman, Märkische Argonautenfahrt, ble på grunn av hennes tidlige død ufullendt.
Elisabeth-Langgässer-Literaturpreis ble innstiftet til minne om henne.
Verker Der Wendekreis des Lammes (lyrikk) 1924 Proserpina (fortelling) 1932 Die Tierkreisgedichte (lyrikk) 1935 Der Gang durch das Ried (roman) 1936 Rettung am Rhein. Drei Schicksalsläufe. 1938 Das unauslöschliche Siegel (roman) 1946 Der Laubmann und die Rose (lyrikk) 1947 Der Torso (noveller) 1947 Untergetaucht Glück haben Saisonbeginn Nichts Neues Das Labyrinth (noveller) 1949 Märkische Argonautenfahrt; (romanfragment) 1950 Gesammelte Werke (5 bind) posthumt 1959-64 Ausgewählte Erzählungen posthumt 1984
Priser og utmerkelser (utvalg) – Georg Büchners pris
Referanser
Litteratur
Bernd Kettern:
Eksterne lenker
Kategori:Tyske forfattere Kategori:Tyskspråklige forfattere Kategori:Personer fra Landkreis Alzey-Worms Kategori:Georg Büchners pris