Midgard (engelsk: Middle-earth) er i J.R.R. Tolkiens fiktive univers et kontinent på Arda, hvor mange av Tolkiens historier finner sted. Selve ordet midgard er en språklig oversettelse fra det gammelengelske ordet middangeard, som refererer til denne verdenen – menneskenes land. Tolkien oversatte «Midgard» som Endor (eller noen ganger Endóre) og Ennor på de alviske språkene Quenya og Sindarin. Mytologisk sett var den nordlige delen av Endor Euroasia (det ene, samlede kontinentet for flere millioner år siden).
Mye informasjon om Midgard er basert på verker som Tolkien aldri fullførte.
Navnet Midgard ble ikke oppfunnet av Tolkien, da ordet allerede eksisterte i gammelengelsk som middangeard. Det er engelsk for hva grekerne kalte οικουμένη (oikoumenē). Også ordet «Mediterranean» kommer fra to latinske ord, medi som betyr «midt» og terra som betyr «jord».
Tolkien begynte å bruke ordet «Midgard» tidlig i 1930-årene istedenfor «De store landene», som han egentlig hadde tenkt å bruke. «Midgard» ble brukt av Tolkien for å beskrive landene øst for den store sjøen (Belegaer), eksklusive Aman – men inklusive Harad og andre dødelige land som ikke blir nevnt i hans historier.
Man trodde i oldtidens germanske og norrøne mytologi at universet besto av ni fysiske verdener som var koblet sammen. Menneskenes verden, Midgard, lå i sentrum i dette universet, og var skilt fra alvenes og gudenes land av en stor sjø. De dødes land lå under Midgard. En regnbuebru, Bivrost, gikk fra Midgard til Asgard, og krysset dermed sjøen. En annen sjø lå rundt de syv andre verdener (Vanaheim, Asgard, Alfheim, SvartAlfheim, Muspellheim, Nidavellir og Jotunheim).
Selve verdenen
Tolkien mente at Midgards geografi skulle likne på vår egen jords geografi. Ut ifra denne ideen mener noen at Tolkien prøvde å kopiere vår egen jord, med alle de samme klimatologiske, botaniske og zoologiske likhetene. Hobbitenes land Hobsyssel burde da ha ligget i Englands temperte klima, Gondor rundt Italia og Hellas, Mordor i Tyrkia og Midtøsten. Syd-Gondor og Harad blir da plassert i Nord-Afrikas ørkener, Rhovanion i Tysklands skoger og Russlands sydlige stepper, og isbukta Forochel i Norges fjorder.
Hobbiten og Ringenes Herre blir presentert av Tolkien som en historie fra Vestmarks Røde Bok, som ble skrevet av Bilbo Lommelun og Frodo Lommelun pluss noen andre hobbiter og rettet på av gondorske professorer. I likhet med Shakespeares Kong Lear, tidsplasseres fortellingene i en historisk periode som ikke kunne ha eksistert. Datoer for årets lengde og månefasene, sammen med beskrivelsene og konstellasjonene gjør den verdenen til Jorden – ikke mer enn for flere tusen år siden. Flere år etter publiseringen gikk Tolkien ut i et brev og skrev at handlingen i bøkene fant sted for 6000 år siden.
Det er verdt å merke seg Silmarillion, som forteller en Bibel-liknende skapelseshistorie og har en beskrivelse av kosmos, inkludert Midgard. Trenger man informasjon om Valinor eller Númenor, bør man lese Silmarillion da dette er hovedkilden for all informasjon om Tolkiens Midgard.
Kosmologi Den eneste guddommen i Tolkiens univers blir kalt Eru Ilúvatar. I begynnelsen skapte Ilúvatar ånder som ble kalt ainuer, og han lærte dem å spille musikk. Etter at ainuene hadde blitt dyktige musikere, bød Ilúvatar dem til å lage musikk basert på en av hans egne tanker. Den mektigste ainuen, Melkor (som senere ble kalt Morgoth) – Tolkiens tolkning av Satan i hans univers – fordømte tanken. Som følge av dette introduserte Ilúvatar nye tanker, og ut ifra disse sangene ble såkornene for mye av Midgards historie lagt.
Plutselig stoppet Ilúvatar musikken, og han avslørte musikkens mening for ainuene gjennom en visjon. Rørt av visjonen følte mange av ainuene en trang til å utforske dens egenskaper, og derfor skapte Ilúvatar Eä, selve universet (Tomrommet). Da ainuene entret Eä, fant de ut at universet var formløst, fordi de hadde gått inn i tidenes begynnelse. Ainuene tok på seg store jobber, og formet Universet etter sine egne tanker. Slik skapte ainuene Arda, stedet der Ilúvatars barn skulle leve, alvene og menneskene. Femten av de mektigste ainuene ble kalt valaer og Melkor var den mektigste av dem alle, men Manwë var deres leder. Valaene slo seg ned i Arda for å bevokte det og forberede oppvåknelsen til Ilúvatars barn.
Arda begynte som en enkel, flat verden, der valaene skapte lys gjennom to enorme lamper. Melkor ødela lampene og brakte mørket til verden. Valaene trakk seg da tilbake til Ardas vestlige regioner, der de skapte de to Trærne slik at de kunne skape lys til deres nye hjemland. Etter mange år kastet valaene Melkor i fengsel for å straffe og rehabilitere ham – og for å beskytte Barna. Men når Melkor ble befridd, forgiftet han de to Trærne. Valaene tok da de to siste, friske fruktene fra Trærne og brukte dem til å skape Månen og Sola, som ble en del av Arda men samtidig var separert fra Ambar (jorda).
Før slutten av andre tideverv, da Númenors innbyggere gjorde opprør mot valaene, grep Ilúvatar direkte inn og tilintetgjorde Númenor og separerte Valinor fra resten av Arda. Han skapte da nye land og gjorde verden rund. Bare Endor var igjen i den gamle verden, og Endor ble nå Euroasia.
Geografi Tolkien fullførte aldri geografien for hele Midgard som var forbundet med Hobbiten og Ringenes Herre. I Skapelsen av Midgard, volum IV i Midgards Historie, publiserte Christopher Tolkien flere kart, både av den originale, flate jorda og av den runde verden.
Kart som ble laget av Christopher Tolkien og/eller J.R.R. Tolkien for den verdenen der Hobbiten og Ringenes Herre utspilte seg, ble publisert som illustrasjoner i Hobbiten, Ringenes Herre og Silmarillion. Tidlige utgaver av kartene som var i Silmarillion og Ringenes Herre, var inkludert i flere volum inkludert det første Silmarillion-kartet i "Skapelsen av Midgard", Det første Ringenes Herre-kartet i "Jarnagards forræderi", Det andre kartet (vest) og det andre kartet (øst) i ringkrigen og Det andre kartet over Midgard vest for de blå fjellene (også kjent som Det andre Silmarillion-kartet" i juvelenes krig (krigene som raste mellom Morgoth og alvene i forbindelse med de tre silmarillene)).
Endor var opprinnelig et slags stort, symmetrisk «skjema» som ble ødelagt av Melkor. Symmetrien ble definert av to store sub-kontinenter – et i nord og et i syd. Begge to hadde to lange fjellkjeder i de østlige og vestlige områdene. Fjellkjedene ble gitt navn som var basert på farger: Hvitfjellene, Blåfjellene, Gråfjellene og Rødefjellene. Androth er et huleområde i fjellkjeden Mithrim.
De mange konfliktene med Melkor resulterte i at landets former ble ødelagt. Opprinnelig var det en liten innsjø med vann i midten, der øya Almaren var – valaenes øy. Da Melkor ødela valaenes lamper, som gav dem lys til verden, ble det skapt to svære sjøer, men Almaren og dets innsjø ble tilintetgjort. Den nordlige sjøen ble Helcarsjøen. Landende vest for blåfjellene ble Beleriand (som betyr Valaenes land). Melkor reiste Tåkefjellene for å hindre valaen Oromës fremgang da han jaktet etter Melkors skapninger i løpet av mørkeperioden før alvenes oppvåkning.
De voldelige handlingene i løpet av vredens krig mellom Valaenes hær og Melkors hær på slutten av første tideverv utløste destruksjonen av Beleriand. Det er også mulig at i løpet av denne tiden ble Helcarsjøen tømt.
Denne verdenen ble identifisert av Tolkien som Ambar i flere skriv, men også som Imbar i senere Ringenes Herre-skriv. Ambar skal ha vært en flat verden fra destruksjonen av valaenes lys til Númenors fall – dets landmasse ble arrangert på én side av verden. Tolkiens sketsjer viser en disk-liknende ansikt som ser opp på stjernene. Et vestlig kontinent, Aman, var valaenes og eldaenes hjem. Landene i midten, Endor, var kalt «Midgard» i de fleste av Tolkiens historier.
Fjell Taniquetil (Quenya for høy hvit topp ) er det høyeste fjellet i Arda og det ligger i en del av Pelóri, ved Valinors kyst. På toppen av dette fjellet ligger Ilmarin. Det var herfra at Manwë og Varda så ut over hele Arda til og med over Morgenens porter. Fanuidhol (Sindarin), også kjent som Bundushathûr (Khuzdul) eller Skyhode er en del av Tåkefjellene, og sammen med Caradhras og Celebdil blir noen ganger nevnt som Morias fjell. Morias fjell er fjellene Celebdil, Caradhras og Fanuidhol. Tarnost eller Tarnost åsene er en rekke åser i Belfalas. Til nord ligger elva Ringló. Tarnost ligger i et område kalt Dor-en-Ernil, Prinsens land. Rerirtinden var et fjell i Thargelion, et område i Beleriand som lå like øst for Ered Luin, og det lå nord for Helevorn sjøen og en av utspringene til elva Gelion kom fra dette fjellet. Gramfjellet ligger antakeligvis enten Jotunheiene eller i Angmars fjell, eller et sted i den nordre delen av Tåkefjellene; det kunne være den samme som Gundabadfjellet. Gundabadfjellet ligger i den nordre enden av Tåkefjellene. Gundabadfjellet var et hellig sted for dvergene. Amon Ethir (Sindarin: Speideråsen) er en ås reist av Finrods folk på Talath Dirnens vide sletter, øst for Nargothronds dører over elva Narog.På åsren var det klare utsynspunktet kunne Nargothronds vaktposter holde øye med alt landet omkring derfor fikk åsen navnet Speideråsen eller Speiderens ås. Andram (Sindarin: Langmuren) er en åsrekke fra øst til vest i Beleriand, og delte landet i to som en lang mur. Den gikk fra Nargothrond til Sirions porter og endte ved Ramdal. Andram blir også av og til kalt Lang veggen.
Elver Glithui er en elv i Midgard. Denne elva lå i Beleriand, og var en nordre sideelv til Taeglin. Adorn er en elv i Midgard og har sitt utspring i Kvitklettene. Den flyter sammen med elva Jarna (Angren på Sindarin) og de skaper kongeriket Rohans vestre grense. Adorn flyter sammen med Jarna ca. 150 Númenóreanske mil vest for Rohansgapet. Den triangel formede landtungen som er mellom elvene Jarna, Adorn og Kvitklettene var symbolsk sett en del av Kongeriket Rohan, men i den senere tiden av det tredje tidevervet var dette området delt mellom Rohirrim og Dunlendingene. Adurant er en elv som rant fra den søndre delen av Ered Luin og rant inn i elva Gelion, som var den største elva i øst Beleriand. Adurant markerte den søndre grensen til Ossiriand. Siril er en elv i Númenor. Denne elva begynte ved foten til fjellet Meneltarma, og fløt gjennom dalen kalt Noirinan, og derfra rant den videre sørover mot byen Nindamos, hvor den møtte havet i et lite delta. Rivil var en elv i det første tidevervet i Beleriand. Rivil begynte i Dorthonion, og derfra fløt den mot nordvest helt til den møtte elva Sirion i Serech myrene. Aros var en elv i Beleriand og med opphav i de nordre landene rundt Himring og den møtte elven Sirion ved Aelin-uial. Elva Aros danner den søndre grensen til skogriket Doriath. De seks elvene i Ossiriand var Brilthor, Gelion, Ascar, Thalos, Legolin, Duilwen og Adurant. Brilthor hadde opphav i Blåfjellene (Ered Luin). Thalos hadde sitt opphav og rant inn i Gelion. Celon lå i den vestre delen av Øst Beleriand. Celon hadde sitt opphav i åsene nedenfor Himring og Meadhros grensemark, og fløt mot sørvest like forbi skogen Nan Elmoth. Så slutten den seg til elva Aros, som siden fløt østover og inn i Aelin-Uial. Celebros lå i Beleriand, og fløt sammen med elva Taeglin som fløt forbi skogen Brethil. Et av strykene i elva var Dimrost. Vidjuvingla er av de mindre tilløpene til elva Baranduin (Brennvina). Elva rant gjennom Gammelskogen ved Hobsyssels østgrense, og rant inn i Brennvina ved Hekkenden. Syslå en ganske liten elv i Hobsyssel i Østfjerdingen, og navnet betyr Syssel strøm. Ved Vidjubotn blir den møtt av Tistilbekk, og renner så rett østover helt til Syslå selv møter den store elva Brennvina.
Andre steder
Gorgoroth er en slette i Mordor, mellom Dommedagsfjellet+ Barad-Dur og Nurn som ligger helt sør i Mordor. Gorgoroth blir nevnt en gang i filmen om Ringenes Herre, og står på kartene over Midgard.