Irène Némirovsky (1903–1942) var en franskspråklig forfatter. Hennes mest kjente verk nå er den posthumt utgitte romanen Suite Française (Storm i juni) som ble gitt ut i 2004 (på norsk i 2006).
Hun ble født i Kyiv, som den gangen lå i Det russiske keiserdømmet, men levde mer enn halve livet i Frankrike og skrev på fransk. Hun ble arrestert av franske gendarmer, klassifisert som jøde etter raselovene som ikke tok hensyn til at hun var katolsk konvertitt.Cohen, Patricia (2010): «Assessing Jewish Identity of Author Killed by Nazis», The New York Times, 25. april 2010 Hun døde 39 år gammel i utryddelsesleiren Auschwitz i det tysk-okkuperte Polen.
Bakgrunn Irène Némirovsky ble født i Kyiv, som den gangen lå i det russiske keiserdømmet. Hennes far, Léon Némirovsky (på hebraisk het han Ariehhttps://www.geni.com/people/Leon-Nemirovsky/6000000004032661400), tok navn etter sin hjemby NemirovThe Untold Stories. The Murder Sites of the Jews in the Occupied Territories of the Former USSR i Ukraina. Han hadde slått seg opp på kornhandel og var en rik finansmann. Hennes overfladiske og ulykkelige forhold til moren Faiga (som kalte seg Fanny) ble senere et vesentlig tema i mange av Némirovskys romaner. Foreldrene brydde seg hverken om hjemmet eller datteren, selv om de ansatte førsteklasses lærere til henne. Némirovsky tilbad faren sin, men han foretrakk å være på kontoret, på reiser eller på kasino, der han spilte med formuer som innsats. Faiga (1887–1989) var knappe 16 år da datteren ble født, og følte bare motvilje mot barnet. Hun fornektet sin alder, og fra hun kom i 30-årsalderen, tvang hun tenåringsdatteren til å kle seg som en småpike for selv å virke yngre. Faiga var på evig utkikk etter mannlig oppmerksomhet, men etter hvert som alderen hennes ble synlig, måtte hun ta til takke med gigoloer.Myriam Anissimov i forord til Storm i juni (s. 10-11), forlaget Arneberg, Oslo 2007, ISBN 9788291614564
I 1917 flyktet Léon Némirovsky med familien fra den russiske revolusjonen og sin store, flotte villa i St. Petersburg. Somrene hadde de tilbrakt på Krim, i Biarritz eller ved Rivieraen. Irène Némirovsky ble etterlatt på et pensjonat med sin franske guvernante, mens moren holdt til på et luksushotell. Guvernanten døde da Némirovsky var 14 år; av henne hadde hun lært flytende fransk, og snakket i tillegg flytende russisk, polsk, engelsk, finsk og baskisk. Hun forstod også jiddisch. Inspirert av Ivan Turgenjevs romanteknikk begynte hun å skrive som 14-åring. Hun skrev ikke bare teksten, men også alle de tanker og innfall hun fikk underveis. Yndlingsromanen hennes var Bildet av Dorian Gray.Myriam Anissimov i forord til Storm i juni (s. 14).
St. Petersburg var for henne mørke, tilsnødde gater, der en isvind blåste over kanalenes råtne vann. Hun hadde ingenting mot å flytte til Moskva, der faren hennes mente de var trygge for revolusjonen. Men Moskva viste seg tvert om å være senter for opprøret i oktober 1918. I fem dager holdt familien seg innendørs, forsynt med en sekk poteter, noen esker sjokolade og sardiner. Deretter dro de tilbake til St. Petersburg, men da bolsjevikene satte en pris på Léon Némirovskys hode, organiserte han en flukt til Finland. Forkledd som bønder krysset de grensen, og tilbrakte et år på et sted bestående av tre trehus ute på et jorde. Datteren lengtet hjem til Russland. Faren hennes foretok mange turer tilbake for å hente ut familiens eiendeler. Så fulgte tre måneder i Stockholm. I juli 1919 seilte familien til Rouen, en ti dagers seilas innbefattet en kraftig storm som kom til å inspirere sluttscenen i David Golder. I Paris overtok Léon ledelsen av en filial av banken sin, og kunne dermed gjenoppbygge formuen sin. Irène begynte å studere ved Sorbonne-universitetet og avla en fremragende embedseksamen i litteratur.Myriam Anissimov i forord til Storm i juni (s. 15-16)
Forfatter i Frankrike thumb|Irène Némirovsky 14 år gammel. I 1926 giftet Irène Némirovsky seg med en annen jødisk/russisk innvandrer, bankmannen Michel Epstein, sønn av en bankdirektør i Russland som var blitt medlem av bankkomitéen i Paris under ledelse av den tidligere statsminister og finansminister i Russland, grev Vladimir Kokovtsov (1853-1943),Vladimir Kokovtsov | Article about Vladimir Kokovtsov by The Free Dictionary som under den senere tyske okkupasjonen prøvde å hjelpe ekteparet Epstein.Etterord i Storm i juni (s. 491) Paret bosatte seg i en fredelig sidegate, avenue Constant-Coquelin 10, og fikk to døtre: Denise (født 1929) og Elisabeth (født 1937). Irène Némirovsky hadde jødiske foreldre, men den 2. februar 1939 konverterte hun med døtrene sine til katolisismen. De lot seg døpe i Sainte-Marie-kapellet i Paris ved daggry, av familievennen fyrst Vladimir Ghika (1873–1954) fra Romania - martyr for kirken og helliggjort i 2013.Blessed Vladimir Ghika: prince, priest, and martyr. - Free Online Library Némirovskys søknad om fransk statsborgerskap ble likevel avvist, på tross av hennes berømmelse. Dette var et tiår sterkt preget av antisemittisme i tillegg til en voksende frykt for krig.
Irène Némirovsky var allerede berømt etter sin første roman David Golder, påbegynt i Biarritz i 1925 og utgitt i 1929. Romanen ble en suksess og også filmatisert i 1930 med skuespiller Harry Baur i tittelrollen og Julien Duvivier som filminstruktør. Den rike jøden Golder, en gang børsens skrekk, ruineres og reduseres til den lille jøden han var som ung mann hjemme i Odessa, etter hvert som hans aldrende hustru er notorisk utro og krever stadig flere penger for å forsørge elskeren sin. Da forleggeren Bernard Grasset mottok manuskriptet, bemerket han at forfatteren hverken hadde oppgitt navn eller adresse, bare en poste restante-adresse signert «Epstein. H. Muller». Han satte derfor en liten annonse i avisen med oppfordring til forfatteren om å melde seg. Det gjorde hun noen dager senere, og Grasset ble overrasket over at et så modent verk var skrevet av den pratsomme unge kvinnen han møtte. Ved utgivelsen ble romanen rost av forfattere så fjernt fra hverandre som jøden Joseph Kessel og antisemitten Robert Brasillach, som lovpriste hennes klare prosa.Myriam Anissimov i forord til Storm i juni (s. 9) Samme året ble hennes roman Le Bal, fortellingen om en dårlig behandlet datter og en tenårings hevn, først et skuespill og deretter filmatisert.
Irène Némirovsky skrev også i Candide og Gringoire, to tidsskrifter kjent for antisemittiske tendenser. I et intervju med L'Univers israélite 5. juli 1935 erklærte hun sin stolthet over å være jødisk, og forsvarte sin skildring i David Golder med at den ikke handlet om «franske israelitter, som har vært etablert i landet i generasjoner, og som rasespørsmålet ikke har noen mening for; men de forholdsvis kosmopolittiske jøder, der kjærligheten til penger har overtatt alle andre følelsers plass.»Myriam Anissimov i forord til Storm i juni (s. 13) En ny biografi hevder at Irène Némirovsky var motivert, ikke av egen antisemittisme, men av sin avsky for den avvisende moren, og komplekse følelser rundt sin jødisk-russiske bakgrunn, shtetl-jødedommen.Cohen, Patricia (28. april 2010): «A writer's tortuous search for identity ; Irene Nemirovsky's work wasn't anti-Semitic, new biographers say» , International Herald Tribune
Andre verdenskrig
I august 1939 dro familien Epstein til landsbyen Issy-l'Évêque i Bourgogne sammen med barnepiken Cécile Michaud som kom derfra. De to barna ble etterlatt hos Michauds mor, mens foreldrene dro hjem til Paris. Herfra reiste de ofte på besøk til barna, frem til demarkasjonslinjen ble opprettet i juni 1940. I juni 1941 lot ekteparet seg registrere, og dermed ble deres status som «utenlandske jøder» prekær. Irène Némirovsky kunne som jødinne ikke utgi bøker mer, og hennes mann mistet arbeidet sitt i banken. Sammen reiste de til døtrene i Issy, der de flyttet inn på Hôtel des Voyageurs - der også soldater og offiserer fra Wehrmacht var innkvartert. Den eldste datteren Denise gikk liksom foreldrene med jødestjerne på overtøyet, selv om hun var katolsk konfirmert. Etter et år på hotell fant familien et hus til leie, der de kunne bo for seg selv.Myriam Anissimov i forord til Storm i juni (s. 18-19) miniatyr|upright=1.1|Fyrst Ghika som døpte henne i 1939, led martyrdøden. Livet i Issy-l'Évêque er tydelig modell for skildringen av Bussy i Dolce, den ene delen av Storm i juni.Denise Epstein - Telegraph De tyske underoffiserene Epsteins ble kjent med i Issy, skrev et omtenksomt anbefalingsbrev for den jødiske familien: «Kameraden! Vi har i lengre tid delt husvære med familien Epstein, og lært dem å kjenne som en ytterst anstendig og forekommende familie. Vi ber dere om å behandle dem i overensstemmelse med dette. Heil Hitler! Hammberger, Feldwebel.»Etterord i Storm i juni (s. 483)
Némirovsky la merke til at få av de ansatte i franske forlag unngikk å samarbeide med tyskerne, og 3. juni 1942 skrev hun sitt testamente til fordel for døtrenes formynderske. Ernst Kaltenbrunner hadde kalt henne «en degenerert kunstner av forkvaklet jødisk hegemoni». Franske myndigheter utleverte bare motvillig jøder med fransk statsborgerskap; til gjengjeld gikk de med på å deportere utenlandske jøder.http://www.executedtoday.com/2012/08/17/1942-irene-nemirovsky-catholic-jewish-writer/ Den bitterheten Némirovsky skildrer franske forhold med i Storm i juni, får boken til å minne om Marc Blochs L'Étrange Défaite.Némirovsky's love letter to the France that spurned her and killed her | The Spectator
Arrestasjon og død thumb|Oppsamlingsleiren Pithiviers utenfor Paris. 13. juni 1942 ble Némirovsky arrestert som «statsløs person av jødisk bakgrunn» av fransk politi. Årsaken var et allment tiltak mot statsløse jøder i aldersgruppen 16-45 år. Mannen hennes fikk derfor bli, ettersom han var over 45 år.Etterord i Storm i juni (s. 480) Gestapo hadde kontaktet SS RSHA for å få klargjort hva som skulle gjøres med Némirovsky. Ernst Kaltenbrunner beordret henne gasset. Da hun ble tatt, fikk hun sagt til døtrene: «Jeg må ut på en reise nå...»https://www.newsweek.com/longest-journey-124645?amp=1
Hennes mann skjønte ikke at deportasjonen var en dødsdom. Han spilte regelmessig biljard med tyske offiserer. I andre delen av Storm i juni beskrives de tyske offiserene - med få unntak - som mer medfølende og kultiverte enn de lokale franske jordeierne. Da Némirovsky ble arrestert, skrev hennes mann til den tyske ambassadøren Otto AbetzTasmanian Senator Eric Abetz's great-uncle Otto was a senior Nazi | Daily Mail Online i Paris og påpekte at selv om hans kone var av jødisk opprinnelse, beviste bøkene hennes at «hun ikke næret sympati hverken for jødedom eller bolsjevik-styre».https://www.nytimes.com/2008/10/21/arts/design/21nemi.html Han ventet henne hjem hver dag, og dekket på til henne til måltidene, i tilfelle hun dukket opp. Fra Issy skrev han til marskalk Pétain og bad om lov til å ta sin kones plass i arbeidsleiren. Vichy-regjeringens svar var å arrestere ham i oktober 1942. I oppsamlingsleiren Drancy ble han fratatt 8.500 francs. 6. november 1942 ble Michel Epstein deporteret til Auschwitz, og sendt til gasskammeret ved ankomstMyriam Anissimov i forord til Storm i juni (s. 21-22) sammen med sin søster Mavlik, som var blitt arrestert sammen med ham.Etterord i Storm i juni (s. 508)
16. juli ankom hun oppsamlingsleiren Pithiviers utenfor Paris. Allerede 17. juli ble hun sendt med en transport til Auschwitz. Hun ble registrert i utryddelsesleiren Birkenau. Svekket av astmaen sin havnet hun på den fryktede sykestuen, Revier. Noen kilder oppgir tyfus som dødsårsaken.Irene Nemirovsky | Jewish Women's Archive Andre anfører at hun døde i gasskammeret.ExecutedToday.com » 1942: Irene Nemirovsky, Catholic Jewish writer