Allokermes Eriokermes Fulbrightia Kermes Nanokermes Nidularia Olliffiella Physeriococcus Reynvaania Sucinikermes
Kermesidae er en familie med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.
Utseende De voksne hunnene har antenner og bein, men disse er vanligvis sterkt reduserte og ikke synlige ovenfra. Når de er nyklekte, er de flate og ovale, men ettersom de utvikler egg, svulmer de opp og blir nærmest kulerunde, og ligner på galler. Som unge har de gjerne ulike fargemønstre, striper eller prikker, men disse forsvinner når de vokser. Oversiden er dekt med et hardt skall. Noen arter har et vokslag som unge, men også dette forsvinner når de vokser. Bortsett fra den avvikende slekten Eriokermes, produserer de ikke noen eggsekk.
Levevis Kermes-artene er sterkt knyttet til eik (Quercus) i bøkefamilien. Noen asiatiske Kermes-arter er funnet på andre slekter i bøkefamilien, som kastanje (Castanea), Castanopsis og Lithocarpus, og de er også funnet på de to nordamerikanske Chrysolepis-artene. Slekten Eriokermes, som avviker på mange måter fra de andre, lever på einer (Juniperus).
Disse skjoldlusene har normalt én generasjon per år og overvintrer som nymfer i første eller andre nymfestadium, gjerne i barksprekker. Hunnene utvikler seg gjennom fire nymfestadier (tre hos Eriokermes), hannene gjennom fem, begge blir kjønnsmodne på forsommeren. Hunnene (unntatt hos Eriokermes) utvikler ingen eggsekk, men legger eggene under seg under skjoldet. Ettersom eggmengden øker, svulmer hunnen kraftig opp. Hun kan produsere opptil 3000 egg. Når nymfene klekkes, kryper de ut gjennom en liten pore i bakkanten av morens skjold.
Økonomisk betydning Tidligere ble arten kermesskjoldlus (Kermes vermilio) samlet inn i middelhavsområdet for produksjon av et rødt fargestoff. I antikken var denne produksjonen ganske viktig og stoffet ble handlet med over store områder. Denne produksjonen opphørte stort sett når en begynte å importere karmin, produsert av arter i familien Dactylopiidae, fra Mexico, fordi karmin trenges i mye mindre mengder for å gi samme fargestyrke. Holdbarheten på Kermes-pigmentet er imidlertid like god som for karmin.
Utbredelse Kermesidae er utbredt i den palearktiske sone, Nord-Amerika, Sørøst-Asia og med én enkelt art i Afrika sør for Sahara. Det største artsmangfoldet finnes i den palearktiske sone. Familien er registrert i Sverige og Finland men ikke i Norge.
Systematisk inndeling / europeiske arter Slekten Eriokermes avviker i mange henseende fra de øvrige gruppene, men molekylære data støtter dens plassering i Kermesidae.
ordenen Nebbmunner, Hemiptera underordenen Plantelus, Sternorrhyncha overfamilien Skjoldlus, Coccoidea familien Kermesidae slekten Allokermes Bullington & Kosztarab, 1985 – 12 arter slekten Eriokermes Miller & Miller, 1993 – 3 arter, i Europa: Eriokermes juniperi (Goux, 1936)- Frankrike slekten Fulbrightia – én art slekten Kermes Boitard, 1828 – 63 arter, 10 i Europa: Kermes aterrimus (Costa, 1829) Kermes bacciformis Leonardi, 1908 Kermes cordiformis Lindinger, 1912 Kermes corticalis Nasonov, 1908 Kermes gibbosus Signoret, 1875 Kermes ilicis (Linnaeus, 1758) Kermes quercus (Linnaeus, 1758) Kermes roboris (Geoffroy, 1785) kermesskjoldlus, Kermes vermilio (Planchon, 1864) Kermes williamsi Sternlicht, 1972 slekten Nanokermes Bullington & Kosztarab, 1985- 3 arter slekten Nidularia Tragioni Tozzetti, 1868 – 3 arter. I Europa: Nidularia pulvinata (Planchon, 1864) slekten Olliffiella Cockerell, 1896 – 2 arter slekten Physeriococcus – én art slekten Reynvaania – to arter slekten Sucinikermes – én art
Kilder Liste over alle beskrevne arter Kermesidae på ScaleWeb Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr Bildegalleri over nordamerikanske arter
Eksterne lenker
Kategori:Skjoldlus