thumb|Himmelske åpenbaringer, en tyskspråklig utgave trykt i 1664, i dag bevart i Det finske nasjonalmuseum, Helsingfors. Himmelske åpenbaringer (svensk Himmelska uppenbarelser, latin Reuelaciones celestes) er en svensk bok fra middelalderen som inneholder den hellige Birgittas åpenbaringer, hele syv hundre til sammen. Disse ble angivelig gitt til henne i form av en dialog mellom henne selv og hennes himmelske samtalepartnere – Jesus Kristus, jomfru Maria, og i enkelte tilfeller helgenen St. Agnes.
Birgitta ble gift i 13-årsalderen til stormannen Ulf Gudmarsson av Ulvåsa i Östergötland, Hun fødte åtte barn, og tilhørte selv de rikeste slektene i Sverige. Både hun og ektemannen var meget troende, og de valfartet sammen til hellige steder, blant annet i Nidarosdomen i Trondheim i 1339. Etter ektemannens død i 1344, begynte Birgitta oftere å få åpenbaringer, og hun kjente seg kallet til å bli «Kristi brud og språkrør» (canale).
Åpenbaringene ble nedskrevet eller diktert på gammelsvensk og så oversatt til latin. Birgitta var selv involvert i utformingen av den latinske versjonen, som ble formulert i samarbeid med hennes skriftefedre og medarbeidere. Samleversjonen Himmelske Åpenbaringer ble utgitt i syv bøker av hennes siste skriftefar, biskop Alfonso, i 1377. En viktig grunn for utgivelsen var at boken inngikk i prosessen om å få henne helgenerklært. Den første trykte utgivelsen av Birgittas latinske åpenbarelser, bestående av 1.400 sider, kom i 1492 i Lübeck på oppdrag av Birgittinerordenens hovedkloster i Vadstena. thumb|Tresnitt av den hellige Birgitta som skriver ned sine åpenbaringer, Hans van Ghetelen (1496), i dag bevart i Det Kongelige Bibliotek i København. Det var fra hennes liv som stormannshustru hun hentet sine lignelser, om brygging, baking og barnepass. De religiøse åpenbaringene, som i stor grad bygde på det gamle testamentes profetbøker og Johannes' åpenbaring, ga materiale til hennes syner, men det var også rasende refselser av moralsk forfall, om politiske motsetninger og om hennes eget program for å reformere kirken.
Jesu lidelse og sorg over dem som vender ryggen til ham og hans lidelse, forblir viktige temaer i Birgittas Kristusmystikk. Hun er eidetiker – bildet og betraktningen står sentralt i hennes fromhet. Både syn, hørsel og luktesans hører med til hennes meditative begavelse og hun mente selv at hun kunne «lukte» ugudelighet i et annet menneske. Hun fikk også praktiske instrukser fra Kristus som den lange Frelserens klosterregel, en detaljert ordensinstruks for det kloster han ville at hun skal grunnlegge til Marias ære i Vadstena. Kort tid før sin død rakk Birgitta å dra på pilegrimsferd til Det hellige land. Her fikk hun to betydningsfulle visjonsåpenbaringer, en detaljert visjon om korsfestelsen i Jerusalem og en fødselsvisjon mens hun mediterte i Fødselskirken i Betlehem. Disse ble mottatt som en troverdig skildring av hvordan Jesu fødsel skjedde, i store kretser i den romersk-katolske kirke.Elgvin, Torleif: Profetiske mystikere i middelalderen og profetisk gave i den karismatiske bevegelse. Faglig essay i forbindelse med kurset i Åndelig Veiledning 2005-2006 thumb|Jesu angivelige fødested i Fødselskirken i Betlehem. Birgitta mente å ha mottatt to visjoner mens hun satt «ved krybben», dvs. i Fødselskirken. Hun hevdet å se en «meget vakker», høygravid jomfru i hvit kappe. Birgitta beskriver hennes «underskjønne, gullglitrende hår», men «så fort og øyeblikkelig var denne fødsel at jeg ikke kunne skjelne hvordan og med hvilken legemsdel jomfruen fødte». Men det nyfødte Jesusbarnet så hun liggende på marken. «Jeg så også etterbyrden ligge innsvøpt og meget vakker ved siden av barnet.» Dessuten «englesang av vidunderlig skjønnhet». Jomfru Maria ordnet så med navlestrengen og svøpte barnet sitt. Det nevnes ikke noe om vask av barnet, men «hennes liv trakk seg sammen til den tilstand det hadde hatt før gutten ble unnfanget». Samme stedet fikk Birgitta nok en visjon, der jomfru Maria også snakket til henne og minnet Birgitta om det «jeg lovet deg i Roma at jeg skulle vise deg hvordan min nedkomst var». Hun forklarte så at den foregikk mens hun stod på knærne og ba, og at hun ikke følte noen smerte eller ubehag.Inge Bruland: Kameraopplevelser, forlaget Genesis, ISBN 82-476-0092-7 (s. 57-59)
Den svenske kulturkanonen I 2025 ble Himmelske åpenbaringer tatt opp i Sveriges kulturkanon i kategorien «Lærdom og sakprosa».
Referanser
Eksterne lenker Den heliga Birgitta av Vadstena, omtale og utdrag Fornsvenska texter: Heliga Birgittas uppenbarelser (1-5), på gammelt svensk Vadstena kommuns officiella sidor om Den heliga Birgitta , bakgrunn og historisk materiale Lundberg, Bertil: «Den heliga Birgitta var en falsk profetissa», et subjektivt, men interessant angrep på kulten og åpenbaringene
Kategori:Kristne tekster Kategori:Den svenske kulturkanonen