Cantharis pellucida er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger.
Utbredelse Cantharis pellucida finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge, den er ikke uvanlig.
Utseende Cantharis pellucida er 10-13,5 mm lang. Hodet er lyst foran. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er helt rødgult, uten mørk midtflekk, overflaten er nær helt glatt uten punktur. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er avrundet avsatt, ikke utstående. Beina er ganske lyse. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten, men tydelig rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en svart eller brunsvart grunnfarge. Buken er normalt rødgul, likeså brystet, men dette kan være svart.
Levevis Cantharis pellucida finnes på blomster, trær og busker. juni og juli. i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr).
Cantharis pellucida tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Litteratur Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. (344 sider) Side 30. ISBN 8712166936 Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
Eksterne lenker
Cantharis pellucida - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening
Kategori:Bløtvinger Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius