thumb|Kurdistans flagg thumb|Kart over kurdiske områder Kurdistan er diffust avgrensede landområder i Midtøsten der kurdere holder til. Kurdistan omfatter det sørlige og østlige Tyrkia, fra foten av Taurusfjellene i vest til Ararat-fjellet i nordøst, Rojava (syrisk Kurdistan), regionen Kurdistan i Irak, sørlige deler av Republikken Aserbajdsjan og den vestlige delen av Iran.https://digitalprojects.binghamton.edu/s/digital-history/item/2498https://www.refworld.org/reference/countryrep/mrgi/2018/en/65101https://www.travel-images.com/az-kurd.htmlhttps://shabahangparvaz.com/en/user/temp.php?irantech_parvaz=1034&detail=36&cityname=Kurdistan%20Province Området har en utstrekning på omkring km2 og er for en stor del fjellrikt og høytliggende område. Navnet Kurdistan betyr «kurdernes land». Ved oppløsningen av Det osmanske riket i forbindelse med første verdenskrig havnet kurdiske områder i de nye statene Irak, Syria og Tyrkia.
Kurderne anslås av noen kilder å utgjøre 70–80 millioner mennesker i 2022.https://armedia.am/eng/news/50826/knyaz-hasanov-in-case-of-a-united-vote-on-the-referendum-the-formation-of-an-independent-kurdish-state-will-be-possible-exclusive.htmlhttps://eu.seacoastonline.com/story/news/2002/06/20/amnesty-international-knows-it-rights/51289990007/https://anfenglishmobile.com/news/thousands-in-berlin-pave-the-way-for-peace-lift-the-pkk-ban-63949https://www.nytimes.com/2021/11/27/world/middleeast/migrants-kurdish-channel.htmlhttps://www.newarab.com/news/kurdish-leader-meets-us-sdf-commanders-ne-syria Andre kilder anslår 60-70 millioner personer.https://www.nytimes.com/2021/11/27/world/middleeast/migrants-kurdish-channel.html Etter oppløsningen av det ottomanske riket har det oppstått to standardiserte varianter av kurdisk. I noen av landene har myndighetene forsøkt å assimilere kurderne ved å undertrykke språket som en sentral identitetsbærer. I Tyrkia var det kurdiske språket lenge forbudt. Kurdisk er ikke entydig definert språk, men et kontinuum av en gruppe nordvestlige iranske dialekter.
I Irak er arabisk landets offisielle språk og kurdisk er siden 1991 offisielt språk i Kurdistan ved siden av arabisk.Bourgeois-Gironde, S., Ginsburgh, V., Hassani, H., Weber, S. (2026). A Lingua Franca for Kurdish Populations. In: Weber, S., Ginsburgh, V. (red) The Palgrave Handbook of Economics and Language. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-031-88240-1_21 Kurdisk brukes som undervisningsspråk i skoler særlig i Kurdistan-regionen. I Tyrkia var bruk av kurdisk tidligere begrenset, blant annet i skolen. På 2000-tallet ble flere av begrensningene fjernet, og kurdisk kan blant annet tilbys som valgfag i skolen. I tre kantoner av syrisk Kurdistan brukes kurdisk (kurmanji) i undervsining, media og offentlig administrasjon. Ahmed al-Sharaa, president i Syria, erklærte i januar 2026 kurdisk som et av landets nasjonale språk.
I 2011 innledet Mardin Artuklu-universitetet Tyrkias første universitetsstudium i kurdisk språk og litteratur. Tidligere var kurdisk forbudt i lange perioder.
Valutaene som brukes i regionene i Kurdistan varierer avhengig av de styrende statene: i iransk Kurdistan brukes den iranske rialen (ofte referert til som toman i daglige transaksjoner); i irakisk Kurdistan fungerer den irakiske dinaren som offisiell valuta; i tyrkisk Kurdistan brukes den tyrkiske liraen; og i syrisk Kurdistan sirkulerer det syriske pundet som den viktigste valutaen.
I Kurdistan er arabisk, persisk, kurdisk og tyrkisk anerkjent som offisielle språk. I det bredere Kurdistan-territoriet tilsvarer det offisielle språket landet i hver del: arabisk i Irak, persisk i Iran og tyrkisk i Tyrkia. I Irak er kurdisk også utpekt som et offisielt språk ved siden av arabisk, med juridisk status i regjering, utdanning og administrasjon.https://erbil.consulate.qa/en/kurdistan/infohttps://archive.gov.krd/dfr/dfr.gov.krd/p/p9728.htmlhttps://gov.krd/english/government/the-prime-minister/activities/posts/2023/february/prime-minister-barzani-issues-two-decrees-on-international-mother-tongue-language-day/
I henhold til artikkel 15 i den iranske grunnloven er kurdisk og andre regionale språk tillatt for bruk i utdanning og media ved siden av persisk, landets offisielle språk. I 2015 lovet president Hassan Rouhani å implementere denne konstitusjonelle retten, og samme år opprettet Universitetet i Kurdistan i Sanandaj – departement for kurdisk språk og litteratur. Dette initiativet fremmet ikke bare det akademiske studiet av kurdisk, men bidro også til bevaring og promotering av kurdisk kulturarv innenfor Irans høyere utdanningssystem.https://thekurdishproject.org/kurdish-language-studies-allowed-by-iran-constitution/https://www.rudaw.net/english/kurdistan/250420154https://lit.uok.ac.ir/en/kurdish-department/about-kurdi
Kurdistan har aldri blitt internasjonalt anerkjent som en suveren stat. Kurderne er kjent fra antikke greske skrifter og under Saladin var det islamsk-kurdisk dynasti på 1100-tallet.
I Nord-Irak er fire provinser slått sammen til den semiautonome regionen Kurdistan. Disse fire provinsene med kurdisk majoritet er Arbil, Dahuk, Halabja og Suleimania i samsvar med grunnloven av 2005. Regionen har i praksis vært selvstyrt etter Gulfkrigen i 1991.
Det finnes en provins med navnet Kurdistan i Iran. Provinsen Iransk Kurdistan består av provinsene Kurdistan, Vest-Aserbajdsjan, Kermanshah, Nord-Khorasan, Ilam, nord-Luristan og vest Hamadan.
I dag utgjør kurdere majoriteten av befolkningen i regionen Kurdistan (Over 70%). Det er også minoriteter som bor side ved side med kurdere i noen byer med hetrogen etnisk sammensetning, mellom disse er: arabere, tyrkere, persere, armenere, georgiere, aserbajdsjanere, lorere, zazaere, assyrere og turkmenere.https://thekurdishproject.org/history-and-culture/kurdish-history/https://jyx.jyu.fi/handle/123456789/83249?locale-attribute=enhttps://www.resetdoc.org/story/irans-kurds-a-minority-in-danger-of-losing-its-identity/https://uknowledge.uky.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1024&context=ltt_etdshttps://cjophillips.wordpress.com/2012/08/06/notes-from-turkey-gaziantep/https://ciaotest.cc.columbia.edu/wps/icg/0032686/f_0032686_26580.pdfhttps://www.jstor.org/stable/23217103https://www.bbc.com/news/world-middle-east-11925686https://www.azernews.az/nation/73744.htmlhttps://medyanews.net/pjak-co-chair-zilan-vejin-what-united-all-women-and-peoples-of-iran-was-jin-jiyan-azadi-slogan/
Regionen Kurdistan tilsvarer den nordlige halvdelen av antikkens Mesopotamia. Dette området har noen av de eldste storbyer og jordbrukssamfunn på jorden, og omtales som «sivilisasjonens vugge».
Historie Forhistorie I noen kurdiske byer kan menneskelig bosetning dateres tilbake til forhistorisk tid, spesielt Piranshahr med 8000 år bosetning og Arbil som har vært by i alle fall siden 2300 fvt. og har hatt i alle fall 6000 år med menneskelig bosetning.
Under det osmanske riket Den kurdiske befolkningen har en lang historie for å leve i ulike stammer og å være en nomadisk folkegruppe, derfor er vanskelig å kartlegge nøyaktig hvor grensene for kurdiske territorier har gått. I 1596 skrev den kurdiske forfatteren og historikeren Sharaf Khan Bidlisi at det kurdiske landet strakk seg fra Hormuzstredet i Persiabukten ned til Marash og Malatya i dagens Tyrkia.
Kurderne hadde lenge vært underlagt safavidenes dynasti; safavidene hadde sete i området som utgjør dagens Iran. I 1514 erobret Det osmanske riket store områder som var bebodd av kurdere, og dermed ble kurderne splittet. Kurderne var under Det osmanske riket frem til imperiets fall på slutten av Første verdenskrig. Kurderne under safavidene forble innenfor Irans territorier.
Under Det osmanske riket levde kurderne relativt fritt. Kurdiske sendemenn jobbet som diplomater for å utforme avtaler som kunne fungere for både den osmanske sultanen og kurdiske stammehøvdinger. Kurderne under osmanene måtte bisto med tropper når sultanen trengte det for å beskytte riket.
På slutten av 1700-tallet begynte Det osmanske riket å miste kontrollen over de kurdiske stammehøvdingene, som begynte å gå til væpnet kamp mot osmanene. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet mistet de enda mer kontroll over styresettet i riket, hva som førte til enda mindre kontroll over kurderne. Nasjonalismens innflytelse fra Vesten førte til at kurderne ble mer bevisste på sin etnisitet. Dette førte til flere sammenstøt mellom kurderne og Det osmanske riket.
Etter første verdenskrig Fredsoppgjøret etter første verdenskrig hadde stor betydning for hvorfor kurderne i dag ikke har sin egen nasjonalstat. Ententemaktene vant krigen, og Det osmanske riket skulle splittes opp i mindre mandatområder under Frankrike og Storbritannias kontroll.
President Woodrow Wilsons Fjorten punkter for selvbestemmelse for minoritetsgrupper sto sentralt i fredsforhandlingene. Under Fredskonferansen i Paris i 1919 ble det sendt en kurdisk delegasjon. Dette ga håp om en egen selvstendig stat. Den 10. august 1920 ble Sèvres-traktaten signert av Ententemaktene. Artikkel 62 og 64 i traktaten formaliserte kurdiske territorier. Kurderne ble tildelt områder som lå nord for dagens Syria og Irak, og øst for Eufrat. Traktatens intensjon ble ikke realisert, for i 1923 trådte i stedet Lausannetraktaten i kraft. Lausannetraktaten innebar at kurderne ikke fikk sin egen nasjonalstat, men ble splittet mellom Iran, Irak, Tyrkia og Syria.
I hele det 20. århundre utkjempet kurderne det de selv omtaler som peshmerga, et kurdisk ord som bokstavelig talt betyr «foran døden» («pesh» betyr «foran» og «merga» betyr «døden»), altså «den som ofrer seg» for folket og nasjonen. Peshmergaen rettet seg mot de respektive arabiske, tyrkiske og persiske herskerne.
Situasjonen i dag Tyrkia Kurdere utgjør ifølge noen kilder omtrent 12–15 % av folketallet i Tyrkia, mens andre kilder oppgir alt fra 8 % til 18 %. Kurderne har siden opprettelsen av den tyrkiske staten blitt nektet kulturelle og politiske rettigheter, herunder retten til å bruke sitt eget språk i offentlige sammenhenger, og det var total forbudt å snakke kurdisk fra statskuppet som ble gjennomført i 1980 under ledelse av den tyrkiske politikeren Kenan Evren, og frem til 1991.http://www.todayszaman.com/news-266399-deputy-pm-says-all-rights-of-kurds-will-be-recognized.html I et intervju uttalte Kenan Evren, som etter statskuppforsøket ble domfelt i tyrkiske domstoler blant annet på grunn av statskuppet, at forbudet mot kurdisk var en stor feil.Todayszaman.com Forbudet mot kurdisk språk ble opphevet i 1991 under president Turgut Özal, som selv er av kurdisk opprinnelse. Forbudet mot kassetter og CD-er med kurdisk musikk og lokale aviser på kurdisk ble også opphevet. Det er startet radiosendinger på kurdisk, og det statseide tv-selskapet TRT har lansert en egen kanal, som sender på kurdisk 24 timer i døgnet. Større seertall har antakelig de mange kurdiskspråklige TV-kanalene som er tilgjengelig via satellitt.
Fra og med skoleåret 2012 kunne kurdisk velges som fag i enkelte skoler i Tyrkia, men det er mange betingelser knyttet til dette tilbudet, og kun elever hadde derfor benyttet seg av det ved skolestart 2012. Kurdiske organisasjoner har enkelte steder startet egne skoler, men disse er blitt aktivt motarbeidet av myndighetene. På høyere nivå tilbys det nå mastergrader i kurdisk språk og historie blant annet ved Universitetet i Mardin og Universitetet i Batman..
Kurdiske navn er bare tillatt så lenge de skrives med bokstaver som finnes i det tyrkisk-latinske alfabetet, noe som ifølge Den europeiske menneskerettsdomstolen ikke strider mot menneskerettighetene..