thumb|right|Fønikisk gravstein. Museet i Haifa. Tanit var en fønikisk månegudinne,'TNT (= Tanit) i fønikiske og puniske inskripsjoner. dyrket som en beskytter av Kartago,Hvidberg-Hansen, F.O.: La déesse TNT: une Etude sur la réligion canaanéo-punique (København: Gad) 1982, er standardundersøkelsen. En omfattende kritisk gjennomgang av G. W. Ahlström sto i Journal of Near Eastern Studies 45.4 (Oktober 1986), ss. 311-314. hvor hennes navn fra 400-tallet f.Kr. og framover var assosiert med dyrkelsen av Baal Hammon, og hun ble gitt tilnavnet pene baal («Baals ansikt») og tittelen rabat, hunkjønnsformen for rab (sjef/høvding).Markoe 2000:130
thumb|80px|left|En basisk form av Tanit-symbolet. thumb|80px|left|Tanit-symbol fra Kartago Tanit ble dyrket i punisk sammenheng i vestlige Middelhavet fra Malta i øst til Gades (Cádiz i sørlige Spania) i vest. I Nord-Afrika, hvor det flere inskripsjoner og materielle levninger, var hun, foruten å være gemalinne for Baal, også en himmelsk krigsgudinne, en jomfrulig modergudinne og gudinne for amming og syke, og noe mindre særskilt også en fruktbarhetsgudinne. Flere betydelige greske gudinner ble identifisert med Tanit ved synkretisk interpretatio graeca, som gjenkjente greske guddommer i utenlandske gudeskikkelser i de fleste av de ikke-hellenistiske kulturene som omga antikkens Hellas.
Hennes helligdom som avdekket ved Sarepta i sørlige Fønikia avslørte en inskripsjon som identifiserte henne for første gang i hennes hjemland og knyttet henne med sikkerhet til den fønikiske gudinnen Astarte (Ishtar).Pritchard, James B.: Recovering Sarepta, a Phoenician City (Princeton: Princeton University Press) 1978.; se Sarepta. Inskripsjonen leses TNT TTRT og kunne identifisere Tanit som et epitet av Astarte ved Sarepta, for elementet TNT opptrer ikke i teoforisk navn i puniske kontekster (Ahlström 1986 gjennomgåelse, s. 314). Et annet sted hvor Tanit ble avdekket er på halvøya Cap Bon i Tunis.
thumb|Steininskripsjon funnet i Tunis Opprinnelsen til Tanit er funnet i panteontempelet ved Ugarit (Syria), særlig i den ugaritiske gudinnen Anat,Hvidberg-Hanson 1982, en forbruker av kjøtt og blod. Det er betydelig bevis, skjønt disse er omdiskuterte, av både arkeologiske spor og innenfor antikke skrifterMarkoe 2000:136 som peker mot ofring av barn som en del av dyrkelsen av Tanit og Baal Hammon.
Tanit var også en gudinne blant berberne i Nord-Afrika.
Hennes symbol, funnet på mange gamle steinutskjæringer, framstår som en parallelltrapes lukket av en horisontal linje på toppen og overgått av en overgått i midten av en sirkel: de horisontale armene ble ofte avsluttet med enten to korte oppovergående linjer i rette vinkler, eller av kroker. Senere ble parallelltrapes hyppigere erstattet av en likebent triangel. Symbolet er blitt tolket av Hvidberg-Hansen som en kvinne som løfter sine hender.
På egyptisk betyr hennes navn «Neiths land». Neith var en krigsgudinne.
I moderne tider har navnet, da med stavemåten Tanith, blitt brukt som et kvinnenavn, både for virkelige mennesker, og i skjønnlitteratur av okkult innhold.
Referanser
Litteratur Markoe, Glenn E. (2000): Phoenicians. University of California Press. ISBN 0-520-22614-3.
Eksterne lenker Limestone stela with images of the goddess Tanit
Kategori:Mytologi Kategori:Månegudinner Kategori:Krigsgudinner Kategori:Fruktbarhetsgudinner Kategori:Fønikisk mytologi