Keltersjøen (engelsk: Celtic Sea; irsk: An Mhuir Cheilteach; walisisk: Y Môr Celtaidd; kornisk: An Mor Keltek; bretonsk: Ar Mor Keltiek) er et havområde i Atlanterhavet sør for Irland. Det grenser i øst til St George's Channel,Hogan, C. Michael (2011): «Celtic Sea», Saundry, P. & Cleveland, C., red.: Encyclopedia of Earth. National Council for Science and the /environment. Washington DC. og grenser til blant annet Bristolkanalen, Den engelske kanal og Biscayabukten, samt tilstøtende deler av Wales, Cornwall, Devon og Bretagne. De sørlige og vestlige grensene er avgrenset av kontinentalsokkelen, som synker kraftig. Scillyøyene er en britisk øygruppe av små øyer helt sør i dette havet.

Historie thumb|left|Keltersjøen (uthevet) i Atlanterhavet Keltersjøen har fått navnet sitt fra den keltiske arven til de tilstøtende landene i nord og øst.Haslam, D.W. (Hydrograf ved Royal Navy) (29. mars 1976): «It's the Celtic Sea—official», The Times. No. 59665. s. 15 (brev til redaktøren), spalte G.Navnet ble først foreslått av den engelske forskeren E.W.L. Holt på et møte i Dublin i 1921 med fiskerieksperter fra Storbritannia, Frankrike og Irland. Den nordlige delen av dette havet ble betraktet som en del av St George’s Channel og og den sørlige delen hadde ikke noe eget navn, men ble omtalt som en udifferensiert del av Southwest Approaches («Sørøstlige tilgangen») til Storbritannia.«Southwest approaches» , Joint Nature Conservation Committee. Behovet for en egen betegnelse på havområdet oppsto på grunn av at området har felles geologi og hydrologi. I dag blir navnet hovedsakelig benyttet av oljebransjen og fiskeindustrien.

Navnet Keltersjøen ble adoptert i Frankrike før det ble vanlig i de engelsktalende landene; i 1957 skrev Édouard Le Danois, zoolog spesialist på livet i havet, at «navnet Keltersjøen er knapt kjent selv for oseanografer.» Le Danois, Edouard (1957): Marine Life of Coastal Waters: Western Europe. Harrap. s. 12. Det ble adoptert av marinbiologer og oseanografer, og senere av kommersielle firmaer innen petroleum.Cooper, L.H.N. (2. februar 1972): «In Celtic waters», The Times. No. 58391. p. 20; spalte G (brev til redaktøren). Det er navngitt i et britisk atlas fra 1963,The Atlas of Great Britain and Northern Ireland. Clarendon Press. 1963. '. 20–21.; sitert i Shergold, Vernon G. (27. januar 1972): «Celtic Sea: a good name», The Times. No. 58386. p. 20 (brev til redaktøren); spalte G. men i en artikkel fra 1972 sier «det britiske kartet kaller «Western Approaches», og oljeindustrien kaller det «Keltersjøen» [...] unektelig refererer beboerne på vestkysten [av Storbritannia] ikke til det som sådan.»Vielvoye, Roger (24. januar 1972): «Industry in the regions Striking oil in Wales and West Country». The Times. No. 58383. s. 19; spalte A.

Utstrekning thumb|Utsyn over Keltersjøen

Det er ingen landområder som skiller Keltersjøen fra det åpne Atlanterhavet i sør og vest. I mangelen av ikke klart definert avgrensninger av sjøen, foreslo Holt at grensen skulle gå der hvor dybden var 200 favner (366 meter) og ved øya Ouessant utenfor spissen av Bretagne, mens Den internasjonale hydrografiske organisasjon definerer grensen ut fra loksodromer, som drar havområdet noe lenger sør.

Definisjonen ble godkjent i 1974 av UK Hydrographer of the Navy («Den britiske marinens hydrografi») for bruk i Admiralitetets sjøkart som var «omtrent avgrenset av linjer som forbinder Ouessant, Lands End (vestlige Cornwall), Hartland Point (odde i Devon), øya Lundy (i Bristolkanalen), St. Govan's Head (Wales) og Rosslare Harbour (sørøst i Irland), derfra følger den irske kysten sørover til Mizen Head (sørvest i Irland)og deretter langs den 200 meter lange isobaten«isobat»; «batymetri», NAOB (linje som forbinder steder på havbunnen som har samme dybde) til omtrent breddegraden til Ouessant.»«Celtic Sea» , Parliamentary Debates (Hansard). Vol. 883. House of Commons. 16. desember 1974. col. 317W.

Den internasjonale hydrografiske organisasjon definerer grensene for Keltersjøen som følger: «Limits of Oceans and Seas, 3rd edition + corrections» (PDF), International Hydrographic Organization. 1971. s. 42 [korreksjoner til side 13]. Arkivert fra originalen (PDF) den 8. oktober 2011.

I nord. Den sørlige grensen av Irskesjøen [en linje som forbinder St David's Head til Carnsore Point], sørkysten av Irland, derfra fra Mizen Head en linje trukket til en posisjon .

I vest og sør. En linje fra posisjonen , derfra til breddegrad 46°30'N på den vestlige grensen av Biscayabukten [en linje som forbinder kapp Ortegal (Galicia) til Pointe de Penmarc'h (Bretagne)], derfra langs den linjen til Pointe de Penmarc'h.

I øst. Den vestlige grensen til Den engelske kanal [en linje som forbinder Île Vierge (Bretagne) til Land's End] og den vestlige grensen til Bristolkanalen [en linje som forbinder Hartland Point til St. Govan's Head].

Havbunnen Havbunnen under Keltersjøen omtales som den keltiske sokkelen, en del av Europas kontinentalsokkel. Den nordøstlige delen har en dybde på mellom 90 og 100 m, og øker mot St George’s Channel. I motsatt retning har sandrygger som peker sørvestover en lignende høyde, atskilt med renne som er omtrent 50 m dypere. Disse ryggene ble dannet av tidevannseffekter når havnivået var lavere. Sør for 50°N er topografien mer uregelmessig. Hardisty, Jack (1990): The British Seas: an introduction to the oceanography and resources of the north-west European continental shelf. Taylor & Francis. ISBN 0-415-03586-4; s. 20–21

Olje- og gassleting i Keltersjøen har hatt begrenset kommersiell suksess. Gassfeltet Kinsale Head sør for IrlandKinsale Area Gas Fields Decommissioning, Celtic Sea, Offshore Technology 23. juni 2020 forsynte store deler av Irland med energi på 1980- og 1990-tallet. Vannet er for dypt for fastmonterte vindturbiner. Området har potensial for 50 GW flytende vindparker, og det franske oljeselskapet TotalEnergies planlegger et prosjekt med nesten 100 MW.Snieckus, Darius (19. mars 2020): «Oil giant Total dives into offshore wind with 'world's biggest' floating array», Recharge, Latest renewable energy news

Økologi Keltersjøen har et rikt fiske med totale årlige fangster på 1,8 millioner tonn per 2007.European Union: «Celtic Seas», European Atlas of the Seas. Arkivert fra originalrn den 24. juli 2015.

Fire hvalarter forekommer hyppig i området: vågehval, tumlere, gulflankedelfin og nise.Hammond, P.S.; Northridge, S.P.; Thompson, D.; Gordon, J.C.D. (2008): «1 Background information on marine mammals for Strategic Environmental Assessment 8» (PDF), Sea Mammal Research Unit.

Referanser

Eksterne lenker

cs-locale.png Kart over Keltersjøen IHsO grenser for havområde kokkolitter i Keltersjøen , oppblomstring av planteplankton i Keltersjøen, synlig fra verdensrommet i et MISR-bilde, 4. juni2001

Kategori:Atlanterhavet Kategori:Irlands geografi Kategori:Wales' geografi Kategori:Cornwall Kategori:Bretagnes geografi Kategori:Hav