William Randal Cremer (1828–1908) var en britisk fagforeningsleder, parlamentsmedlem og pasifist. Han mottok Nobels fredspris for sitt engasjement for fredssaken og for å løse konflikter mellom landene gjennom voldgift.
Liv og virke Bakgrunn Cremer ble født inn i en arbeiderfamilie i Fareham, ikke langt fra Portsmouth. Etter at faren hadde forlatt hjemmet allerede mens William var spebarn, vokste han opp hos sin mor, som i tillegg hadde to døtre. Moren var en sterkt troende metodistisk kristen, og sønnen fikk gå på skole organisert av kirken. Arbeiderleder Han reiste til London i 1852, der han viste evner til å organisere arbeiderne. I 1858 var han i ledelsen for en kampanje for nitimers arbeidsdag. Kampanjen ble møtt av lockout av 70.000 arbeidere. Cramer deltok også i etableringen av en fagforening og en internasjonal faglig sammenslutning. Han trakk seg ut av dette, da ledelsen ble overtatt av mer revolusjonære krefter. Politiker Cremer stilte til valg til Underhuset første gang i 1868, men ble ikke valgt før i 1885. Deretter satt han med unntak for en enkelt valgperiode i Underhuset til sin død.
I Underhuset argumenterte Cremer for at menneskehetens eneste naturlige tilstand var fred, og at megling og voldgift var den beste måten å løse internasjonale konflikter på. Han gikk inn for Englands nøytralitet i den fransk-tyske konflikt i 1870/71. Cremer tok også initiativ til kontakt mellom Underhuset og Kongressen, med forslag om at alle konflikter mellom de to landene skulle løses ved voldgift.
Cremers initiativ mot USA vakte interesse hos Frédéric Passy som inviterte ham til Paris i 1888. Dette resulterte blant annet i at Cremer og Passy i 1889 grunnla Den interparlamentariske union.
Han ble i 1903 tildelt Nobels fredspris for sin langvarige innsats for fredssaken og voldgift. Han var sekretær for International Arbitration League og Den interparlamentariske union.
Cremer mistet to hustruer som døde, og han hadde ingen barn. Han levde enkelt, satte pris på naturen og hadde lange arbeidsdager. Prispengene fra Nobelkomiteen ga han i to omganger videre til International Arbitration League.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Britiske nobelprisvinnere Kategori:Britiske fagforeningspersoner Kategori:Nobelprismottakere i 1903 Kategori:Nobelprisvinnere (fred) Kategori:Personer fra Fareham Kategori:Æreslegionen Kategori:Riddere av St. Olavs Orden Kategori:Knights Bachelor