thumb|Mastekranen på Holmen thumb|Asiatisk Kompagni på et maleri fra 1749 av Johannes Rach og Hans Heinrich Eegberg fra portrettsamlingen på Frederiksborg slott Philip de Lange (født 1700 eller 1704, død 10. desember 1766) var murermester og arkitekt og en sentral person i dansk arkitekturhistorie.
Philip de Lange innvandret sannsynligvis til Danmark fra Holland eller Strasbourg sommeren 1729. Murerhåndverket hadde han antakelig fått opplæring i Holland. Han var en stund i virksomhet i Haag og innskrevet som murermester i København 15. juli 1733. I 1734–1735 var han i Norge. Det finnes så vidt man vet ingen bilder av ham og de biografiske opplysningene er også svært sparsomme.
Philip de Langes produksjon var svært omfangsrik. Han virket som en av Københavns største entreprenører og murermestre og hans arbeidsfelt strakte seg til alle arkitekturens grener; militær, sivil, kirkelig og industriell bygging. I den danske arkitekturhistorie supplerer han derved Elias David Häusser og Eigtved. Selv har han også virket som fabrikant, idet han i sine siste år anla salpeterverk ved sin egen bolig i Prinsessegade på Christianshavn.
I sine tidligste verk var de Lange sterkt preget av den hollandske senbarokken. Han la hovedvekt på fasadens utsmykking med pyntelig dekorasjon, slik det sees på Zieglers gård og Møinichens palé. Han formet helt nye borgerhustyper i København samt gavlkvisthuset, bl. a. med segmentgavl over fasadens midte. Da han i slutten av 1730-årene kom til å bygge for Søetaten, endret stilen hans seg mot større enkelthet i formene og en sterkere plastisk virkning. Årsaken var dels oppgavenes karakter, dels i noen grad påvirkning fra Hausser og Thurah.
Lange utførte et anlegg av virkelig storslått karakter ved å realisere Christian VIs rekonstruerte Orlogsværft og flåtestasjonen (Gammelholm og Nyholm). Den siste tiden av de Langes virksomhet faller innenfor rokokkoen og her lyktes det ham å bevare en viss selvstendighet overfor Eigtveds innflytelse. Han benyttet ingen ornamental utsmykking, unnlot sågar ofte bruken av lisener og konsentrerte seg helt om formgivningen, som f.eks. ved Stephen Hansens palé i Helsingør, som er et av hans mest betydelige arbeider.
Han står også bak ombygging av Glorup herregårds hovedbygning.
En allé på Holmen er oppkalt etter ham, en allé som med litt godvilje er fortsettelsen av Amalienborgaksen.
Bygninger thumb|Damsholte kirke thumb|Glorup herregård i 1898 1729–1732: Marskalsgården (etter ombygning av C.F. Harsdorff 1779: Købmagergades Postkontor 1732: Hoffkonditor Zieglers hus 1738: Asiatisk Kompagni på Christianshavn 1739–1741: Tugt- og Børnehuset (revet) 1741–1745: Arsenalet på Holmen 1742–1743: Damsholte kirke på Møn 1743–1744: Ombygging av Glorup herregårds hovedbygning 1744–1745: Hovedvakten på Holmen 1745: Arsenalbygningens vestfløy på Holmen 1745–1746: Frederiks Bastion, krutthus etter Vaubans design 1747: Fyrtårnet på Skagen 1749: Mastekranen på Holmen 1754: Mastekranen på Christiansholm 1758: En del av Nyboder 1759–1760: Stephen Hansens palé i Helsingør 1767–1772: Hovedmagasinet og takkelloftet på Holmen 1781: Pakhuspendanten etter P. de L.s tegninger
Kulturkanonen Glorup inngår i Danmarks kulturkanon under kategorien arkitektur og Philip de Lange er ført opp som arkitekt sammen med Christian Joseph Zuber og Nicolas-Henri Jardin. I sin begrunnelse for valget av Glorup sier blant annet Kanonutvalget:
«Glorup indtager med hovedbygning, avlsgård og have en vigtig plads i dansk arkitektur som et forbilledligt eksempel på omdannelser, der bygger på store tanker tænkt ude i verden omsat til Danmark ved brug af stedets arkitektur og landskabets potentialer.»
Referanser
Litteratur Rikke Tønnes: Stephen Hansens Palæ : bygherren : arkitekten Philip de Lange : livet i og omkring et helsingørsk handelshus, 1997 ISBN 87-7407-151-3
Eksterne lenker
Fredningssak – bygningene på Holmen
Kategori:Danske arkitekter Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen Kategori:Danske frimurere