thumb|Kong Harald bærer på dette bildet Hærens gallauniform med ordensbånd skrått over brystet, ordenstegn i halsen, ordensstjerner på brystet og en spenne der hans norske utmerkelser er montert. Spennen har St. Olavs Orden først og Krigsdeltagerforbundets hederstegn til slutt. Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform er en oversikt over ordener, medaljer og ferdighetsmerker som er godkjent av Forsvaret til bruk på norsk militær uniform. Oversikten følger den gruppering og rekkefølge som ble fastsatt av Forsvarssjefen i direktiv av 30. september 2009,Direktiv for bæring og bruk av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret , Forsvarssjefen, 30. september 2009.Gruppering og rangering av de enkelte dekorasjoner framkommer også i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009. med senere publiserte endringer.Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge , bilag til Forsvarets Forum nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012.Statutter for de mest benyttede medaljer i Forsvaret , av 26. april 2012, Forsvaret. Utmerkelsene i gruppe 1 er i hovedsak de samme som er rangert ved kongelig resolusjon, senest i 2016.«Norske dekorasjoner», kongehuset.no, besøkt 5. mars 2012.
Oversikten omfatter både militære og sivile utmerkelser, av både statlig og privat karakter. En rekke eldre medaljer, der det ikke lenger er noen mottagere i live, er ikke med i oversikten. Det gjelder for eksempel Sydpolsmedaljen, Fram-medaljen, 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.
Selv om oversikten gjelder bruk på norsk militær uniform, er oversikten samtidig den mest omfattende offisielle rangering av utmerkelser i norsk sammenheng. Forsvarssjefens direktiv fra 2009 legger opp til et «harmonisert regelverk hvor rekkefølgen av dekorasjoner er uavhengig av etat.»
Bakgrunn thumb|Båndstriper på uniformen til norsk krigsdeltager: I første rad ses Krigskorset med sverd, i andre rad Krigsmedaljen og Deltagermedaljen med rosett, i tredje rad Haakon VIIs 70-årsmedalje, Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982 og Forsvarsmedaljen med tre stjerner, i fjerde rad Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje med tre stjerner, Distinguished Flying Cross (USA), Distinguished Service Order, Order of the British Empire, i femte rad Distinguished Flying Cross (Storbritannia, montert speilvendt), 1939–1945 Star, Air Crew Europe Star med spenne som viser at mottageren også kvalifiserte til France and Germany Star og Oranje-Nassau-ordenen (kommandør). De utenlandske ordenene er i en annen rekkefølge enn det som senere er blitt vanlig ved at den amerikanske utmerkelsen er montert foran de britiske Behovet for en innbyrdes rangering av norske utmerkelser vokste fram etter andre verdenskrig, da det både ble innstiftet flere nye utmerkelser og dekorering fant sted i et omfang man ikke tidligere hadde sett. Det var likevel først i Statskalenderen for året 1960 at en innbyrdes rangering av 19 norske utmerkelser, militære så vel som sivile, for første gang ble offentliggjort. Dette er utmerkelser som etter dagens system tilhører gruppe 1, det vil si dekorasjoner godkjent av kongen. Etter 1960 er noen dekorasjoner ikke lenger aktuelle, da det ikke finnes noen innehavere i live, og flere nye utmerkelser har kommet til.
Den største forskjellen mellom rangeringene av 1960 og 2009 er at i 1960 ble Borgerdådsmedaljens to valører innpasset på hvert sitt trinn i systemet, mens direktivet av 2009 har medaljen på ett sted, selv om det ikke lenger finnes levende innehavere av denne medaljen og regjeringen i 2004 bestemte at den ikke lenger skal deles ut. Videre har to krigsmedaljer byttet plass i rangeringen: Etter nåværende regler rangerer Haakon VIIs Frihetskors foran St. Olavsmedaljen med ekegren, mens forholdet er omvendt i rangeringssystemet av 1960.
Forsvarets medaljer Medaljesystemet Forsvaret innførte fra 2009 omfattet tre typer norske militære medaljer:«Forsvarets medaljer» , forsvaret.no. Bragdmedaljer tildelt for fremragende individuell innsats i enkelthendelser. Denne kategorien omfatter Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Forsvarets medalje for edel dåd, Forsvarets innsatsmedalje med rosett og Forsvarets innsatsmedalje (de to sistnevnte som stridsutmerkelser).Forsvarets medaljer, plakatbilag til Forsvarets Forum, nr. 5, 2013. Arkivert av Wayback Machine hos Internet Archive. Deltagermedaljer tildelt alle som oppfyller nærmere fastsatte kriterier for tjeneste i en bestemt utenlandsinnsats eller operasjon. Denne kategorien omfatter Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner og Forsvarets operasjonsmedalje. Fortjenestemedaljer tildelt for særskilt godt utført tjeneste eller lang og tro tjeneste. Denne kategorien omfatter: Forsvarets hederskors, Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Heimevernets fortjenstmedalje, Forsvarsmedaljen og Forsvarets medalje for sårede i strid.
I tillegg kommer vernedyktighetsmedaljene og medaljene for skyting og feltsport. De fleste av Forsvarets medaljer, med unntak av medaljene for skyting og feltsport og medaljene for internasjonal tjeneste og tjeneste på Jan Mayen, er rangert sammen med norske sivile utmerkelser i gruppe 1: Dekorasjoner godkjent av H.M. Kongen.
I 2017 innførte Forsvaret fire nye fortjenstmedaljer: Hærens fortjenstmedalje, Sjøforsvarets fortjenstmedalje, Luftforsvarets fortjenstmedalje og Etterretningstjenestens fortjenstmedalje. I Forsvarets oversikt ble disse plassert etter Heimevernets fortjenstmedalje og som rangert på samme plass som denne.«Forsvarets medaljer» , Forsvaret, oppdatert 23. februar 2017. Lest 26. mai 2018.
Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste og Forsvarets medalje for Jan Mayen ble innført i henholdsvis 2023 og 2024. Disse medaljene er godkjent av Forsvaret alene, uten godkjenning av H.M. Kongen, og rangerer derfor i gruppe 4: Andre norske dekorasjoner.
Bæremåte Utmerkelser bæres i Norge på venstre side av brystet, med unntak av høyere grader av ordener, som bæres i bånd over skulderen eller om halsen. Ordensstjerner plasseres også på venstre side. Til daglig bæres båndstriper på militær uniform, mens ordenstegn og medaljer bæres ved høytidelige anledninger. Stadig tjenestegjørende forsvarspersonell har kun tillatelse til å bære de dekorasjoner som Forsvaret til enhver tid godkjenner til uniformsbruk, mens personell som ikke lenger tjenestegjør i Forsvaret har tillatelse til å bære de dekorasjoner som var tillatt da de gikk ut av tjeneste og i den rekkefølge som da gjaldt.«Bæring av dekorasjoner » , Forsvaret.
Rangeringssystemet thumb|Krigskorset med sverd: Norges fremste utmerkelse thumb|St. Olavs Orden: Korslagte sverd markerer at ordenstegnet er tildelt for militær fortjeneste thumb|Forsvarets medalje for edel dåd thumb|Haakon VIIs Frihetsmedalje thumb|Deltagermedaljen thumb|Forsvarsmedaljen, advers og revers mini|Forsvarets operasjonsmedalje i bånd for tjeneste i Bosnia-Hercegovina thumb|Forsvarets vernedyktighetsmedaljer Forsvarssjefens rangering av utmerkelser godkjent til bruk på militær uniform deler utmerkelsene inn i sju grupper.
Gruppe 1: Dekorasjoner godkjent av H.M. Kongen Utmerkelsene i gruppe 1 utgjør den norske stats offisielle utmerkelser. Her finnes de to norske ordener, kongelige medaljer, sivile fortjenstmedaljer, krigsmedaljer og andre medaljer i Forsvaret, samt etatsmedaljer for politietaten og Sivilforsvaret. I noen tilfeller har en og samme av Forsvarets medaljer flere varianter. Disse er likeverdige i rang, men har likevel en innbyrdes fastsatt rekkefølge variantene imellom. Politiets, Sivilforsvarets og Forsvarets hederskors er også rangert likt, men er ført opp etter ansiennitetsprinsippet.
De fleste av dekorasjonene i gruppe 1 tildeles stadig. Tildeling av andre dekorasjoner i gruppen, som eksempelvis Antarktismedaljen, Den norske Koreamedalje eller Kong Olav Vs 100-årsmedalje, skjedde i forbindelse med enkelthendelser. For andre dekorasjoner, som Medaljen for borgerdåd, er tildeling innstilt.
I gruppe 1 finnes en rekke krigsdekorasjoner, opprinnelig innført for belønning av innsats under andre verdenskrig. Tre av disse, Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, ble i 2009–2010 gjenopptatt for innsats i senere væpnede konflikter Norge har deltatt i.«Krigskorset gjeninnføres», Forsvarsdepartementet, pressemelding nr. 32/2009, 26. juni 2009.«Medaljer for spesiell innsats», Forsvarsdepartementet, 10. desember 2010.