Johann Hartwig Ernst von Bernstorff (1712–1772) var greve, geheimeråd og dansk geheimestatsminister. Han var sønn av friherre Joachim Bernstorff, som var godseier, og onkel til Andreas Peter Bernstorff. Hans mor var også en Bernstorff, nemlig friherreinne Charlotte Sophie v. Bernstorff (1682-1732), datter av riksfriherre Andreas Gottlieb v. Bernstorff (1649-1720), minister i kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg, og (~ i 1676) Jeanette Lucie Sinold(t) genannt Schütz (1645-23. jan. 1706), hvis mor ikke var Anna Barbara v. Fabricius, slik Louis Bobé feilaktig hevdet i «Slægten Bernstorff» i Danmarks Adels Aarbog av 1934, men Anna Margarethe Gerlach (d. 31. aug. 1645): se nærmere om dette under brorsønnen, den danske utenriksminister og greve Andreas Peter Bernstorff.

Bernstorff var sønn av en adelsmann fra Hannover, Joachim Engelke friherre Bernstorff til Gartow, Wotersen og flere andre gods. Etter at hans morfar, Andreas Gottlieb Bernstorff, hadde spilt en viktig rolle som hannoversk minister hos kong Georg I av Storbritannia, ble han den neste fremstående statsmann fra denne familien. Han ble utdannet ved forskjellige universiteter og ved utenlandsreiser og la på denne måten grunnlaget for sin utvikling og språkferdigheter i flere europeiske språk.

Karriere Bernstrorffs virke som innflytelsesrik politiker og diplomat, strakte seg over mer enn 20 år og han tjente under tre forskjellige konger. (Christian VI, Frederik V og Christian VII). Bernstorff startet sin karriere som gesandt i Frankrike og gjorde store deler av forarbeidet i forbindelse med den franske forbundsavtalen inngått mellom Danmark-Norge og Frankrike på 1740-tallet. Vel tilbake i Danmark igjen, gikk han inn i statsrådet. Hans innflytelse steg og etter hvert var det slik at alle viktige saker, både innenriks og utenrikssaker, gikk gjennom hans hånd. Dette var i en periode hvor kongen hadde liten interesse for regjeringsspørsmålene og det utviklet seg til et kabinettstyre.

I sitt virke hadde Bernstorff to hovedmål med politikken; løsningen av det Holstein-Gottorpske spørsmål og å holde Danmark-Norge utenfor alle krigene som raste i Europa på 1700-tallet. Som et ledd i dette arbeidet han for en nøytralitetsavtale med Sverige og avtalen om væpnet nøytralitetsforbund ble inngått i 1756. Problemene i forhold til Holstein-Gottorp ble imidlertid ikke løst før i 1773, etter Bernstorffs død.

Avskjed og siste år Christian VII overtok tronen i 1766. Kongen var sinnssyk og ute av stand til å regjere. Bernstorff var i kraft av sin stilling som president for det tyske Kancelli utenriksminister i denne perioden. Dette innebar at han hadde utvidede fullmakter omtrent slik en kombinert statsminister og utenriksminister ville hatt i dag. Og det var Bernstorff som formulerte mesteparten av den danske politikken i denne perioden. Dette ble det en ende på da Johann Friedrich Struensee ville oppnå stillingen som kongens fortrolige. Struensee måtte kvitte seg med Bernstorff og lyktes med å finne en anledning til det. Bernstorff hadde sendt to orlogsskip på straffeaksjon mot algirske pirater, som hadde oppbrakt utallige danske og andre europeiske handelsskip i Middelhavet. Toktet endte som en katastrofe. 15. september 1770 ble han avskjediget og forlot Danmark. Den siste tiden av sitt liv levde han i Hamburg.

Utmerkelser Bernstorff var innehaver av Dannebrogordenen, Elefantordenen og Troskapsordenen.

Bernstorffstøtten I 1783 ble det avduket et minnesmerke over Bernstorff i Gentofte; Bernstorffstøtten utført av Johannes Wiedewelt.Fredningssag / Bernstorffstøtten, Lyngbyvej ved Fristedet, Gentofte fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 6. juli 2014)

Referanser

Eksterne lenker Om Bernstorff hos Dansk Biografisk leksikon

Kategori:Danske politikere Kategori:Personer fra Hannover Kategori:Riddere av Dannebrogordenen (1671–1808) Kategori:Riddere av Elefantordenen Kategori:Mottakere av Troskapsordenen Kategori:Huset Bernstorff Kategori:Danske kammerherrer