Andre betydninger: Olavsrosa er et kvalitetsmerke tildelt av stiftelsen Norsk Kulturarv Olavsrose er betegnelsen på særlig to typer figurer. Den ene er en figur med åtte slyngeformer benyttet i folkekunsten, den andre er en seksbladet, heraldisk rose. Begge varianter er på ulike måter knyttet til tradisjonen om Olav den hellige.
Olavsrosen som valknute thumb|Olavsrosen, slik den brukes av Stiftelsen Norsk Kulturarv Olavsrosen som valknute kalles også Santolarosa, Olavsrosa og Olavsknute, og er en figur benyttet i norsk folkekunst.Åsta Østmoe Kostveit: Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen, Oslo: Landbruksforlaget, 1997, s. 58–59. Figuren kan ta to former, den ene har tre selvstendige sammenflettede bånd, den andre er tegnet med én, sammenhengende strek. Navnet Olavsrose stammer fra en islandsk trolldomsbok fra 1600-tallet, men motivet er langt eldre enn dette. I den islandske trolldomsboken knyttes motivet til en knute Olav den hellige bar på seg som vern mot fristelser. Figuren er også kjent fra andre land og kulturer.
Motivet er å regne som en magisk knute og et tegn for vern. Det kan også symbolisere det som binder sammen og som holder på hemmeligheter. I norsk folkekunst forekommer Olavsrosen særlig i Hallingdal og på Vestlandet.
Det ble i perioden 1901 til 1945 benyttet som motiv på norske pengesedler.Utgave II , Norges Bank. Stiftelsen Norsk Kulturarv benytter siden 1996 motivet, i varianten med tre sammenvevde grønne ledd, som kvalitetsmerke for opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv.Olavsrosa , Norsk kulturarv, 25. august 2009. Denne figuren er nesten identisk med kjennetegnet til den tidligere Bøndernes Bank som nå er opphørt som egen bank.Logo
Olavsrose som stilisert blomst thumb|Rosen i Trondheims flagg Flere motiver med roser og kors er i norsk folketradisjon og kultur blitt knyttet til Olav den hellige. Navnet Olavsrose er blitt forbundet med den stiliserte, botaniske roseblomsten med seks kronblader. Motivet er benyttet i folkekunsten, muligens alt i middelalderen, og er knyttet til Olavstradisjonen. Interessen for rose som nasjonalt symbol viste seg i Norge på 1800-tallet.
Den stiliserte rosen, slik den benyttes i ulike sammenhenger i Trondheim, går tilbake til domkapitlets segl fra 1500-tallet. En åttebladet rose benyttes i Trondheims byflagg. Denne betegnes som en Trondheimsrose, heller enn en Olavsrose. En rose er også benyttet i kontorflagget for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Det heraldisk stiliserte rosemotivet ble fra 1987 benyttet som emblem for Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) i Trondheim.Rolf Grankvist: «Nidrose — Olavsrose — Trondheimsrose: Rosesymbolet i Trondheim bys historie», Trondhjemske Samlinger, utgitt av Trondhjems Historiske Forening, 1987, s. 21–32. Det var tidligere benyttet i fanen for Norges lærerhøgskole fra 1932.
Navnet Olavsrose brukes ikke i heraldiske beskrivelser av våpenskjold, de såkalte blasoneringene. I heraldikken brukes bare betegnelsen rose.
Olavsrose som geometrisk rosett thumb|Seksbladsrosen
Den geometriske seksbladede rosen er mye brukt som beskyttende symbol i norsk folkekulturMagiske tegn på norske trekar, Lily Weiser-Aall, By og bygd, vol 5, 1947., og benevnes i mange tilfeller som Olavsrose.https://digitaltmuseum.no/011022805164/mangletrehttps://digitaltmuseum.no/011024886684/ambar Det er belegg for dette navnet i folketradisjonen, men hvor vanlig det var er uklart.Noen karveskurdkister med muruspjeld, Randi Asker, Årbok for Drammen Museum, 1965-66, s12.
Et lignende firebladet symbol blir også i noen sammenhenger beskrevet som Olavsrose. Det samme gjelder en slags roterende rosetthttps://digitaltmuseum.no/021025717905/plaggeske. Også i disse tilfellene er det uklart om det er snakk om en forveksling, eller om disse navnene har dekning i tradisjonen.
Referanser
Kategori:Folketro Kategori:Symboler Kategori:Heraldikk Kategori:Olav den hellige