Çhiarn Vannin (mansk), eller Lord of Mann (engelsk), er en tradisjonell tittel for øya Man som går tilbake til middelalderen og som i dag viser til kong Charles III av Storbritannia, som er øyas formelle eier og overhode.Den engelske betegnelsen for øyas eiere (og overhode) som benyttes er «Lord Proprietor» (= «Herre-eier»); jfr. Tynwald - Tynwald of Today ; og BBC: A new electorate for the Isle of Man Øya Man er ikke en del av Storbritannia, men er underlagt den engelske krone. Tidligere har øya dels vært selvstendig, dels vært underlagt Norge som norsk skattland.

Forholdet til den engelsk krone Tittelen «Herre av Mann» eksisterer ikke alene i dag, men er alltid knyttet til den britiske monarken. Fra 1399 var herskerne på Man vasaller underlagt den regjerende konge av England, og senere Storbritannias monark, som var den endelige overherre av øya. I Mans føydaltid bar den lokale herskeren på øya tittelen 'Lord Proprietor' (= «Herre-eier»); i 1765 ble setet som Lord Proprietor tilbakeført (engelsk: revested) til den britiske kronen gjennom en lov kalt the Isle of Man Purchase Act 1765; til gjengjeld for denne tilbakeføringen betalte den britiske kronen 70 000 pund som en engangssum, og forpliktet seg videre til en årlig utbetaling av 2 000 pund. Fra da av opphørte tittelen å eksisterte atskilt.

Tittelen er Herre av Mann uansett hvilket kjønn innehaveren har, men imidlertid under regimet til dronning Victoria av Storbritannia ble det gjort et unntak, hun ble titulert som «Lady of Man», «Frue av Man».Skriftene til Edward Callow i 1899 . Merk at kun en 'n' er brukt i Callows bok. Henvisningen til Man som «Man» og «Mann» er begge deler korrekt. Sistnevnte er bare mer sjelden alment benyttet, unntatt i denne tittelen. Den korrekte formelle bruk av tittelen, som når man løfter glasset for å utbringe en skål for herren av Mann, er «The King, Lord of Mann», og under en kvinnelig monark: «The Queen, Lord of Mann», det vil «Dronningen, Herre av Mann».

Den formelle latinske tittelen er Dominus Manniae.

Liste over herrer av Mann Opp til år 1504 ble herskeren av Man vanligvis titulert som «Konge av Mann».Kings & Lords of Mann – Isle of Man Government Manx National Heritage

1500-tallet 1504–1521: Thomas III Stanley 1521–1572: Edward Stanley 1572–1593: Henry Stanley 1593–1594: Ferdinando Stanley

Strid om etterfølgelse (1594–1607) I 1598 oppsto det en strid om etterfølgelse mellom døtrene til Ferdinando Stanley, 5. jarl av Derby og Ferdinando Stanleys bror, William Stanley ble hørt. Det ble besluttet av Dronningens kongelige råd at retten til Man skulle tilhøre utelukkende til dronning Elizabeth I av England, og letters-patent (åpent kongelig brev) av 1405 som har meddelte at Man som tilhørende familien Stanley ble erklært null og annullert. Dette på grunn av at Percy ikke var blitt fratatt ære og gods til tross for hans forræderi, og i 1405 og 1406 hadde letters-patent derfor ikke blitt iverksatt.Callow, Edward (2007): From King Orry to Queen Victoria: A Short and Concise History of the Isle of Man, Gardners Books, ISBN 1432682954 Dronningen, i betraktning til de «mange fremstående tjenester gjort for henne og til hennes kongelige foregående av den høyvelbårne og edle Huset Stanley», trakk tilbake hennes rett og refererte de stridende fordringshavere til Det kongelige råds beslutning om det beste kravet om arv.

Lovherrene (Law Lords) i det kongelig råd besluttet «overdragelse av letters patent under Det store segl av England (dvs dronningens godkjennelse), slik rett ville komme ned i henhold til vanlig lov i England til de rådende arvingene (heirs general), og ikke til de mannlige arvingene (heirs male)», og øya ble derfor gitt til Ferdinandos døtre; derpå sa William seg enig til kjøpe deres andeler og interesser.

Midlertidige herrer (1607–1609) Som en følge av striden om etterfølgelse til tittelen og institusjonen ble det bestemt at døtrene til Ferdinando Stanley var de rettmessige arvingene. Da den eldste av dem ikke hadde nådd myndig alder før i 1609 ble to midlertidige Herrer av Mann utpekt av Jakob I av England ved letters patent,Manx Soc vol 9 'Monumenta de Insula Manniae – Vol 3: Grant of The Isle Of Man to the Earl of Northampton and the Earl of Salesbury , side 88. slik at døtrene kunne nyte godt av øyas inntekter.

1607–1608: Henry Howard 1608–1609: Robert Cecil

Da arvingene selv ble myndige ble rettighetene solgt til deres onkel William Stanley. Han tok tittelen Herre av Mann som følge av vedtak i det britiske parlamentet.En lov for å sikre og etablere Man i navnet og blodet til William, jarl av Derby, 1909, privat lov c. 4

1600-tallet 1609–1612: William I Stanley 1612–1627: Elizabeth Stanley 1627–1651: James I Stanley – med tilnavnet «Den store Stanley» 1651–1660: Thomas Fairfax – utpekt av Oliver Cromwell under det engelske interregnum 1660–1672: Charles Stanley – gjeninnsatt av Karl II 1672–1702: William II Stanley 1702–1736: James II Stanley 1736–1764: James II Murray 1764–1765: John III Murray – i kraft av hans hustru Charlottes status som arving

Gjeninnsettelse (revestment) i 1765 I 1765 solgte Charlotte Murray, 8. baronesse Strange overhøyheten over øya til den britiske regjering for 70 000 pund. Ved Loven om kjøp av Man 1765 ble tittelen Herre av Mann gjeninnsatt til den britiske kronen. Denne tittelen har derfor siden blitt benyttet på Man (uansett kjønn på monarken) for å referere til den regjerende britiske monarken. Alle gjenværende rettigheter og eiendommer til hertugene av Atholl på øya ble solgt til den britiske regjering i 1828.

Referanser

Kategori:Mans historie