Formuesskatt er en skatt på den økonomiske verdien av den individuelle skattyters eiendeler, med fradrag for gjeld som skattyter hefter for. Viktige formuesobjekter er kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom. Formueskatt er som skatt på inntekt en direkte skatt, mens for eksempel merverdiavgift regnes som en indirekte skatt. Formuesskatten er en skatt på verdien av kapital og kommer i tillegg til skatt på avkastning av kapitalen.
Formuesskatten betales i normalt til landet man er bosatt eller borger i og i henhold skattereglene i det landet, uavhengig av om investeringen (formuesobjektet) er plassert i et annet land.. Særordninger, verdsettingsrabatter og problemer med å verdsette noen objekter gjør at skattemessig formue avviker fra reell formue og den oppstå incentiver til å omplassere formue til objekter med lavere reell skattesats.
For skatteytere bosatt i Norge vil formuesskatten avhenge av blant annet verdsettingsrabatter på formuesobjekter. Beskatningen av formuesobjekter i utlandet kan begrenses av bilaterale skatteavtaler. I Norge er det (per 2025) litt mindre skatt på formue i aksjer og en god del mindre skatt på formue i egen bolig (skattemessig verdig 25 % av markedsverdi), mens bankinnskudd skattlegges fullt ut. Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper skattlegges lavt fordi det er basert på bokførte verdier som utelater en god del av bedriftens markedsverdi. Fast eiendom kan av kommunen ilegges kommunal eiendomsskatt som beregnes på bruttoverdien av for eksempel en bolig eller en fabrikk. Formuesskatten i Norge gjør det gunstig for personer å investere i unoterte aksjeselskaper fordi bokførte verdier som regel er vesentlig lavere enn markedsverdier; samtidig kan lave bokførte verdier (relativt til markedsverdi) stimulere til samfunnsøkonomisk ulønnsom investering i unoterte selskaper.Sandvik, B. (2016). Formueskatt på unoterte foretak. Samfunnsøkonomen. 130 (3), 5–8. https://samfunnsokonomene.no/wp-content/uploads/2019/04/Samfunns%C3%B8konomen-nr-3-2016.pdfHansen, Eirik og Bjørn Sandvik (2022): Formueskatt med redusert skattegrunnlag for aksjer. Samfunnsøkonomen, 36(1): 40 I Norge er det (per 2025) et bunnfradrag slik at bare personer med nettoformue over visst beløp betaler formuesskatt. Formuesskatt ble i Norge innført i kommunene i 1882 og for skatt til staten i 1892.
Skatter på nettoformue, fast eiendom, arv og gaver utgjør alle forskjellige former for skatt på kapitalbeholdninger. Dette er derfor nært beslektede skatteformer som det er naturlig å se i sammenheng. Utviklingen i EU og OECD har gått i retning av å avvikle skatter på nettoformue, men de fleste land opprettholder en betydelig beskatning av fast eiendom og arv. Innenfor OECD har Norge, Sveits og Spania formuesskatt pr. 2024, i 1990 hadde 12 land formuesskatt. En kritikk mot formuesskatt er at det er mulig å redusere skatten ved tilpasninger og de rikeste har mest nytte av slik skattetilpasning. I Norge utgjør formuesskatten vel 1 % av statens inntekter. Et viktig argument for formuesskatt er at den virker omfordelende. Ifølge NRK betaler de rikeste i Norge hovedsakelig formuesskatt og de 100 rikeste ville ha spart 2,6 milliarder kroner om formuesskatten ble fjernet helt (tall fra 2024); de ville da ha reduserte skatten med 74 % ifølge NRK.
Formuesskatt har tydelig virkning på antall rike personer som flytter mellom land med ulik formuesskatt. Samtidig er de samfunnsøkonomiske konsekvensene av flyttingen ubetydelig. Forskning fra Skandinavia anslår den negative effekten til 0,02 % på sysselsetting og 0,07 % på investeringer i landet.Jakobsen, K., Kleven, H., Kolsrud, J., Landais, C., & Muñoz, M. (2024). Taxing top wealth: Migration responses and their aggregate economic implications (No. w32153). National Bureau of Economic Research. https://www.nber.org/papers/w32153 En studie av små og mindre bedrifter ved NMBU fant at økt formueskatt gir mer sysselsetting i bedriften, motsatt av antakelsen om at økt formueskatt reduserer sysselsettingen når eierne trekker penger ut av bedriften. Undersøkelser i forbindelse nedtrapping av formuesskatt i Danmark fra 1989 viste at det førte til mer formuesakkumulering hos de rikeste, de fant samtidig ikke dokumentasjon for formuesskatt førte til særlig utflytting. Skatt på formue istedet for kapitalinntekt gir mer skatt for ineffektive investorer og uproduktive forretningsfolk. En analyse med data fra USA viser at formuesskatt tilskynder investorer og forretningsfolk til å investere formuen mer effektivt og gir en samlet større gevinst for samfunnet som helhet. En studie fra Norge i 2022 viser at formuesskatt virket utjevnende og at det var begrensede effektivitetstap i samfunnsøkonomien. Studie av flere land fra 2008 tyder på at formuesskatt en liten negativ effekt på motivasjonen til å starte bedrift; forskeren pekte samtidig på at blant annet risikovilje og arbeidsmarked trolig har større betydning. På grunn av verdsettingsrabatt eller skatteutsettelse kan formuesskatt motivere til å starte bedrift for å redusere skatt på kapitalbeholdning.
Arveavgift kan ifølge Leif Johansen betraktes som utsatt formuesskatt, og det kan derfor være grunn til at land med lav formuesskatt har høy arveavgift og omvendt. Thomas Piketty har argumentert før høy og progressiv formuesskatt for å motvirke ulikhet. John Rawls argumenterte for skatt på arv med lignende begrunnelser. En begrunnelse for formuesskatt er at de rikeste har klart høyere inntekter enn det som skattlegges fordi inntekt fra selskaper skattlegges først når det betales utbytte eller gevinst til personlig skatteyter: Formuesskatt beregnes imidlertid på kapitalverdiene og ikke av utbetalt gevinst. Samtidig er det vanskelig å fastesette skattegrunnlaget (verdsettelse av selskaper eller eiendeler).
Land med formuesskatt Det er i dag kun et fåtall land i Europa og OECD som har skatt på nettoformue. I Europa har Norge, Sveits og Spania formuesskatt.
Utviklingen i EU og OECD har gått i retning av å avvikle skatter på nettoformue. Formuesskatten er tidligere blitt avviklet i blant annet Finland (2006),EU "Taxes in Europe" database - Varallisuusvero/Förmögenhetsskatt på Island (2006),Ministry of Finance - Principal tax rates 2007 i Luxembourg (2006 – for personer),EU "Taxes in Europe" database - Impôt sur la fortune Sverige (2007)EU "Taxes in Europe" database - Förmögenhetsskatt og Spania (2008).EU "Taxes in Europe" database - Impuesto sobre el patrimonio Etter finanskrisen har imidlertid Spania gjeninnført formuesskatt.
Målt som andel av BNP har Norge relativt lite skatt på formue og eiendom. Blant annet i USA, Storbritannia og Frankrike er det relativt mye eiendomsskatt. Noen stater har relativt store inntekter av skatt på arv og andre transaksjoner. Skatt på arv og eiendom er en del av den samlede skattlegging av formue. USA og Storbritannia har samlet sett 2,5 til 3,5 ganger så høy beskatning av formue som Norge. I Sveits er den samlede beskatning av formue dobbelt så høy som Norge, men velstående personer kan inngå individuelle skatteavtaler som ikke er offentlige. Gjennomsnittet i 37 OECD-land er dobbelt så høyt som i Norge.
Norge
Sveits Formuesskatten ilegges på regionalt nivå og varierer fra kanton til kanton. Personer hjemmehørende i Sveits skattlegges for alle sine eiendeler i Sveits, mens personer som ikke er hjemmehørende i Sveits skattlegges for sine eiendeler i virksomheter og fast eiendom i Sveits. Formue under en minstegrense er skattefri. I kantonen Zürich ilegges formuesskatt med en sats på opp til 0,3 prosent.
Formuesskatt og inntektsskatt En skatt på kapitalbeholdning kan være likeverdig med en skatt på avkastningen av kapitalbeholdningen.IFS og Mirrlees (2011), kapittel 15 "Taxes on Wealth Transfers". Et eksempel kan illustrere dette. Anta at avkastningen av kapitalbeholdningen er 4 prosent og at avkastningen skattlegges med en inntektsskatt på 25 prosent. Inntektsskatten vil da utgjøre én prosent av kapitalbeholdningen og den vil dermed være identisk med en skatt på kapitalbeholdningen (formuesskatt) på én prosent.
I praksis vil det imidlertid være vanskelig å utforme en skatt på kapitalinntekt og en skatt på kapitalbeholdning slik at de er fullstendig identiske. Dette skyldes blant annet at det er vanskelig å utforme skatter på enkelte komponenter i kapitalavkastningen (for eksempel urealiserte kapitalgevinster) og at det er vanskelig å inkludere alle komponenter av formuen i skattegrunnlaget for formuesskatten (for eksempel innbo og løsøre).IFS og Mirrlees (2011), kapittel 15 "Taxes on Wealth Transfers".
Beslektede skatteformer Formuesskatt (skatter på nettoformue) utgjør i likhet med skatter på fast eiendom, arv og gaver forskjellige former for skatt på kapitalbeholdninger. Dette er derfor nært beslektede skatteformer som det er naturlig å se i sammenheng.
Inntektene fra beskatningen av formue, fast eiendom, arv og finansielle transaksjoner (for eksempel dokumentavgift) har i OECD-landene samlet ligget på mellom 1,6 og 2,0 prosent av BNP siden 1965. I 2008 utgjorde disse skattene 1,9 prosent av BNP.OECD.Stat Extracts, Revenue Statistics – Comparative tables
I 2008 utgjorde inntektene fra beskatningen av formue, fast eiendom, arv og finansielle transaksjoner i gjennomsnitt 5,4 prosent av de totale skatteinntektene i OECD. Andelen var høyest i USA, Sør-Korea, Storbritannia og Canada hvor de nevnte skatteinntektene utgjorde mer enn 10 prosent av de samlede skatteinntektene. Beskatningen av formue, fast eiendom, arv og finansielle transaksjoner var lavest i Tsjekkia, Østerrike, Slovakia, Mexico og Slovenia hvor inntektene fra disse skattene utgjorde mindre enn to prosent av de samlede skatteinntektene. Til sammenlikning var andelen i Norge 2,7 prosent.OECD.Stat Extracts, Revenue Statistics – Comparative tables
Debatten om formuesskatten miniatyr|Halvor Blinderns selvangivelse i forbindelse med formuesskatten 1789
Formuesskatt er en svært omdiskutert form for skattlegging. Enkelte ser på formuesskatt som det mest effektivt virkemiddel for å oppnå økonomisk omfordeling, mens andre ser på formuesskatt som en urettferdig konfiskering av privat eiendom.IFS og Mirrlees (2011), kapittel 15 "Taxes on Wealth Transfers".
Avsnittene nedenfor oppsummerer noen av hovedargumentene både for og mot formuesskatt.
Argumenter for formuesskatt Fordeling Det er vanligvis en sterk sammenheng mellom fordelingen av formue og fordelingen av inntekt i et samfunn. De med store formuer har gjennomgående høyere inntekt enn personer med lave formuer. I tillegg er fordelingen av formue skjevere enn fordelingen av inntekt.OECD (2008), side 263-270. Formuesskatt kan derfor bidra til økonomisk utjevning mellom husholdninger ved at den øker gjennomsnittsskatten for personer som har store kapitalbeholdninger, og supplerer dermed inntektsskatt når det gjelder å ivareta fordelingshensyn. Formue innebærer normalt større skatteevne.NOU 2003: 9 Skatteutvalget, avsnitt 12.3.3
Skatteinntekter Formuesskatten bidrar, i likhet med alle andre skatter, til å skaffe det offentlige inntekter til å finansiere offentlig virksomhet og overføringer til private. I Sveits, Norge og Frankrike utgjorde formuesskatten henholdsvis 4,6, 1,5 og 0,4 prosent av de samlede skatteinntektene i 2009.OECD.Stat Extracts
Samfunnsøkonomisk effektivitet