Stortingsvalget 2013 var et valg i Norge høsten 2013. Det ble valgt 169 representanter til Stortinget for perioden 2013–2017. Samtidig ble sametingsvalget 2013 avholdt. Valgdagen var mandag 9. september, men 206 av landets 428 kommuner avholdt også valg søndag 8. september.Se liste over kommuner med todagersvalg på Kommunal- og regionaldepartementets nettsted; besøkt 9. september 2013.
Valget gav en solid seier for den borgerlige blokka. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk i alt 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en framgang på 18 mandater. Venstre kom over sperregrensa og fikk en framgang på 7 mandater. Miljøpartiet De Grønne ble for første gang representert på Stortinget med ett mandat, fra Oslo. Valgresultatet førte til at Jens Stoltenbergs andre regjering gikk av, og at Erna Solberg danna ny regjering utgått av Høyre og Frp.
nordmenn hadde stemmerett. Frammøtet var eller 78,2 prosent. Valgdeltagelsen var 1,8 prosentpoeng høyere enn ved forrige stortingsvalg. Ved valget stilte totalt 21 partier eller lister. Tretten partier stilte i samtlige fylker. De åtte andre partia/grupperingene stilte i opptil tolv fylker. Det var tre lister som fantes i bare ett fylke.
Ei forsøksordning med stemmegivning over internett blei videreført fra valget i 2011 i en del kommuner.
Politikk Valgprogram
Resultatsammendrag
Oversiktene nedafor er basert på endelige valgresultater fra Kommunal- og regionaldepartementet og fra Statistisk sentralbyrå.De siste oppdateringene på departementets nettsted www.valgresultater.no skjedde 7. oktober kl 14.44. SSBs valgstatistikk finnes på www.ssb.no/valg/.
Stemmetall fordelt på partiene (i promille):
Stortingsmandater fordelt på partiene (i promille):
Stortingsmandater fordelt på partiene:
PartierStemmerMandater#% pp#Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti Senterpartiet Venstre Sosialistisk Venstreparti Miljøpartiet De Grønne Rødt 00 De Kristne Pensjonistpartiet Piratpartiet Kystpartiet Demokratene i NorgeI offisielle resultatoversikter er partiet oppført med en framgang på 0,1 prosent fra 2009. Dette skyldes at Demokratene i Norge formelt er å betrakte som et nyetablert parti. I denne tabellen sammenlikner vi med 2009-resultatet til forløperen Demokratene. Kristent Samlingsparti Det Liberale Folkepartiet Norges Kommunistiske Parti Sykehus til Alta Samfunnspartiet Folkelisten mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja Folkemakten Totalt antall stemmer fordelt på lister 0 Blanke stemmerForkasta stemmerAntall frammøtte Antall med stemmerett
Resultatoversikt for hele velgermassen De totalt 3 641 994 stemmeberettigede borgerne i riket gjorde følgende valg med stemmeretten sin:
Valg Antall % Stemte Arbeiderpartiet 874 769 24,02 Stemte ikke 793 091 21,78 Stemte Høyre 760 232 20,87 Stemte Fremskrittspartiet 463 560 12,73 Stemte Kristelig Folkeparti 158 475 4,35 Stemte Senterpartiet 155 357 4,27 Stemte Venstre 148 275 4,07 Stemte Sosialistisk Venstreparti 116 021 3,19 Stemte Miljøpartiet De Grønne 79 152 2,17 Stemte Rødt 30 751 0,84 Stemte på et av tolv andre partier 49 437 1,36 Stemte blankt 12 874 0,35 Sum alle stemmeberettigede 3 641 994 100
Bakgrunn og forberedelser
Etter stortingsvalget 2005 overtok Jens Stoltenbergs andre regjering («den rødgrønne», bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti) regjeringskontorene i Norge. Ved valget i 2009 fikk denne koalisjonen fornya sitt mandat.
Ny mandatfordeling
Etter ei grunnlovsendring i 2003 skal fordelinga av mandater mellom fylkene vurderes på nytt foran annethvert stortingsvalg, og ved 2013-valget var det første gang dette skjedde. Fordelinga skjer på grunnlag av fylkenes innbyggertall og areal, idet hvert fylke får et fordelingstall som dannes ved at arealet multiplisert med 1,8 legges til innbyggertallet per 1. januar året før valgåret (denne gangen altså 1. januar 2012). Omfordelinga gjorde at Nord-Trøndelag, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Troms mista et mandat hver. Oslo fikk to representanter i tillegg, mens Akershus, Rogaland og Hordaland hver fikk én mer enn ved stortingsvalga i 2005 og 2009. Denne nye mandatfordelinga gjelder da også for valget i 2017.Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 7. mai 2012 til Stortinget om ny mandatfordeling, med beregningsvedlegg; besøkt 30. desember 2013.
Fylke Rep Endring Fylke Rep EndringAkershus 17 Aust-Agder 4 Buskerud 9 Finnmark 5 Hedmark 7 Hordaland 16 Møre og Romsdal 9 Nordland 9 Nord-Trøndelag 5 Oppland 7 Oslo 19 Rogaland 14 Sogn og Fjordane 4 Sør-Trøndelag 10 Telemark 6 Troms 6 Vest-Agder 6 Vestfold 7 Østfold 9
Lister og kandidater
Fristen for innlevering av valglister var i 2013 2. april. Totalt var det 21 partier som fikk godkjent sine lister. Tretten partier stilte i samtlige fylker, mens det var tre lister som stilte i bare ett fylke.
Totalt stilte personer som kandidater. Litt over fire prosent av disse kunne altså få plass på Stortinget. Antallet var i underkant av 400 flere enn ved sist stortingsvalg. 40,3 prosent av kandidatene var kvinner. 27,5 av førstekandidatene var kvinner. Snittalderen var 46,5 år, yngste kandidat var 17 år og eldste 96 år.
Prognoser
Nasjonale meningsmålinger miniatyr|Meningsmålingene det siste året før valget i 2013 (månedlige gjennomsnitt av nasjonale målinger). De rødgrønne regjeringspartiene nederst, den daværende opposisjonen øverst. Datakilde: www.pollofpolls.no. Månedlige gjennomsnitt av samtlige nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg det siste året (velgerandeler i prosent, antall stortingsrepresentanter i parentes):
Måned Andre August 2013 28,9 (53) 29,0 (51) 15,2 (27) 5,4 (10) 5,3 (9) 4,3 (8) 5,3 (9) 1,5 (1) 5,0 (1) Juli 2013 31,6 (58) 28,0 (52) 16,2 (30) 5,2 (9) 4,6 (8) 3,9 (1) 5,2 (10) 1,9 (1) 3,6 (0) Juni 2013 32,0 (57) 28,6 (52) 16,4 (30) 5,3 (8) 4,5 (7) 4,3 (7) 4,2 (7) 1,5 (1) 3,1 (0) Mai 2013 31,8 (57) 28,9 (51) 16,0 (30) 5,3 (8) 4,5 (7) 4,7 (8) 4,7 (7) 1,5 (1) 2,7 (0) April 2013 32,6 (56) 27,7 (50) 16,5 (30) 5,1 (8) 4,8 (8) 5,0 (8) 4,5 (8) 1,5 (1) 2,3 (0) Mars 2013 32,4 (57) 28,1 (51) 16,8 (30) 5,2 (8) 4,8 (8) 4,4 (7) 4,7 (7) 1,4 (1) 2,1 (0) Februar 2013 32,9 (57) 28,4 (51) 15,6 (28) 5,3 (9) 4,7 (8) 4,9 (8) 4,5 (7) 1,4 (1) 2,2 (0) Januar 2013 33,6 (57) 28,6 (52) 15,9 (30) 5,5 (9) 4,4 (7) 4,1 (6) 4,4 (7) 1,4 (1) 1,8 (0) Desember 2012 32,0 (56) 28,6 (52) 16,2 (30) 5,3 (8) 4,7 (7) 4,3 (7) 5,2 (8) 1,8 (1) 1,7 (0) November 2012 31,4 (56) 29,6 (52) 17,0 (30) 5,0 (8) 4,5 (7) 4,4 (7) 4,9 (8) 1,5 (1) 1,5 (0) Oktober 2012 33,9 (59) 27,8 (50) 17,2 (30) 5,0 (8) 4,4 (7) 4,1 (7) 4,5 (7) 1,4 (1) 1,8 (0) September 2012 33,5 (62) 29,2 (54) 16,6 (30) 5,2 (10) 4,3 (8) 3,9 (1) 3,9 (3) 1,8 (1) 1,6 (0) August 2012 31,6 (57) 30,2 (54) 17,3 (31) 4,6 (8) 4,4 (8) 4,0 (1) 4,7 (9) 1,7 (1) 1,6 (0) Juli 2012 30,5 (55) 29,8 (54) 18,4 (33) 5,0 (9) 4,8 (9) 3,9 (1) 4,4 (8) 1,2 (0) 1,7 (0) Juni 2012 32,0 (56) 29,9 (54) 16,2 (30) 4,7 (7) 4,7 (7) 4,3 (7) 4,8 (7) 1,5 (1) 1,9 (0)
Skolevalg Skolevalget ble avholdt mellom 26. august og 3. september 2013 på 411 videregående skoler over hele landet med totalt 184 678 elever. Valgdeltagelsen var på rekordhøye 81,1 %, og det ble avgitt 149 753 stemmer.
Valgresultatet ble en stor seier for Høyre som ble største parti med 28,1 % av stemmene, en fremgang på 12 prosentpoeng fra skolevalget i forrige stortingsvalg (2009). Dette var partiets beste resultat i et skolevalg noensinne, og det nest beste resultatet for noe parti i et skolevalg noensinne.
Arbeiderpartiet fikk 23,2 %, Fremskrittspartiet 15,6 %, Venstre 6,7 %, Sosialistisk Venstreparti 5,0 %, Piratpartiet 4,3 %, Senterpartiet 4,2 %, Miljøpartiet De Grønne 3,8 %, Rødt 3,7 %, Kristelig Folkeparti 2,8 %, De Kristne 0,6 %, Pensjonistpartiet 0,6 %, Kystpartiet 0,5 %, Demokratene i Norge 0,3 %, Det Liberale Folkepartiet 0,2 %, Norges Kommunistiske Parti 0,2 %, Kristent Samlingsparti 0,1 % og Sykehus til Alta 0,1 %. Samfunnspartiet, Folkemakten og Folkelisten mot Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja fikk alle under en promille av stemmene nasjonalt.
De rødgrønne regjeringspartiene (Ap+Sp+SV) fikk til sammen 32,4 %, den borgerlige opposisjonen (H+Frp+KrF+V) 53,2 %.
Valgdagsmålinger
Valgkamp thumb|Erna Solberg på et valgkamparrangement i Bergen. Valgkampen mot valg i Norge starter vanligvis etter fellesferien (valget i 2011 var et unntak), men før det avholdes landsmøter. Samtlige partier representert på Stortinget i perioden 2009-2013 holdt landsmøte våren 2013. På disse landsmøtene sa enkelte partiledere, henholdsvis Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande at de ikke søkte en statsministerposisjonen, men heller en ministerpost. De to største partienes ledere, Solberg og Stoltenberg ga uttrykk for interesse for posisjonen. På venstresiden står det rødgrønne alternativet samlet for en ny regjeringsperiode. På høyresiden finnes det to hovedalternativer: Et borgerlig alternativ likt sammensetningen i regjeringen fra 2001 til 2005 og et alternativ med Høyre og Fremskrittspartiet. Flere ulike scenarier er dog mulige ifølge valgforskere.
Landsmøter Under det som er blitt omtalt som Landsmøtevåren 2013 la alle de syv Stortingspartiene frem deler av sin politiske plattform for den kommende perioden. Sosialistisk Venstreparti holdt sitt landsmøte allerede i midten av mars, mens Senterpartiet, Venstre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne avholdt sine respektive møter i april, i angitt rekkefølge for øvrig. Høyre avholdt sitt landsmøte i begynnelsen av mai og Fremskrittspartiet i slutten av mai.
Statsministerkandidater Statsminister Jens Stoltenberg stilte til gjenvalg. Erna Solberg, leder av Høyre ble omtalt som statsministerkandidat og Siv Jensen er et tredje alternativ. Ingen andre partiledere uttrykte ønske om å stille som statsminister. Norstat sammen med NRK spurte nordmenn hvem de ønsker som statsminister, og fra november 2011 var Solberg den foretrukne, men fra september 2012 var Stoltenberg og Solberg vært jevne. Siv Jensen hadde rundt 10 % av landets støtte som statsminister ifølge NRK. TV-programmet Debatten på TV 2 med programleder Oddvar Stenstrøm ble først sendt i juni der Stoltenberg og Solberg debatterte.
Regjeringsalternativer Bernt Aardal / Aftenposten: Regjeringsalternativer Rødgrønt flertall Flertallsregjeringer Arbeiderpartiet + Sosialistisk Venstreparti + Senterpartiet Arbeiderpartiet + Sosialistisk Venstreparti + Senterpartiet + Miljøpartiet De Grønne eller Rødt Mindretallsregjeringer Arbeiderpartiet Blått flertall Flertallsregjeringer Høyre + Fremskrittspartiet + Kristelig Folkeparti + Venstre Høyre + Fremskrittspartiet + Kristelig Folkeparti Høyre + Fremskrittspartiet + Venstre Høyre + Kristelig Folkeparti + Venstre Høyre + Fremskrittspartiet Arbeiderpartiet + Senterpartiet + Kristelig Folkeparti Mindretallsregjeringer Høyre Høyre + Fremskrittspartiet Høyre + Fremskrittspartiet + Kristelig Folkeparti Høyre + Fremskrittspartiet + Venstre Høyre + Kristelig Folkeparti + Venstre Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet + Sosialistisk Venstreparti + Senterpartiet