Margreth Olin Mykløen (født 1970) er en norsk filmregissør, manusforfatter, filmprodusentGuri Kulås: Inn i sin tid - Magreth Olin fyller 50 år - Klassekampen 3. april 2020 og forfatter.
Olin er utdannet ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og ved Høgskolen i Volda. Hun vokste opp i Stranda der faren var bestyrer for det lokale samvirkelaget.
Karriere Olin debuterte som dokumentarfilmskaper i 1995 med eksamensfilmen I kjærleikens hus. I 1998 hadde hennes første helaftens dokumentar Dei mjuke hendene kinopremiere. Den mottok senere flere priser, blant dem Amandaprisen 1999 for beste dokumentar. Hennes gjennombrudd kom med dokumentarfilmen Kroppen min i 2002, som vant Amandaprisen 2002 for beste dokumentar. Denne filmen vant også Gullstolen og publikumsprisen på den norske kortfilmfestivalen i Grimstad.
Hennes dokumentarfilm Ungdommens råskap fra 2004 har blitt sett av over personer på norske kinoer, og ble nominert til Den europeiske filmprisen for beste dokumentar. I 2006 var hun initiativtaker til «Nestekjærlighet-aksjonen». Da hun to år senere gjenopptok aksjonen i protest mot nye asylinnstramminger, ble hun av ukemagasinet Ny Tid kåret til Årets nordmann 2008.
Høsten 2009 debuterte hun som spillefilmregissør med Engelen som ble det norske Oscar-bidraget i 2010. De andre fra 2012, om enslige mindreårige asylsøkere, skapte debatt i Norge og ble vist på flere festivaler og konferanser i utlandet. Olin er en av seks regissører i Wim Wenders’ Cathedrals of Culture fra 2013, hvor hun regisserte episoden fra Operahuset i Oslo, med premiere på Berlinalen 2014.
I 2016 ble Mannen fra Snåsa ble sett av på kino. Hun har også lansert dokumentarfilmen Barndom i 2017. Hennes film Selvportrett fra 2020 har vunnet syv priser internasjonalt.
Olin har også utgitt romanene Song til mor i 2024, og Utan språk for kjærleik i 2026.
Filmografi 1995: I kjærleikens hus 1997: Onkel Reidar 1998: Dei mjuke hendene 2000: De 7 dødssyndene, regisserte delen «Fråtseri» 2002: Kroppen min 2004: Ungdommens råskap 2006: Lullaby 2009: Engelen 2012: De andre 2013: Cathedrals of Culture, regisserte episoden om Operahuset i Oslo 2016: Mannen fra Snåsa 2017: Barndom 2018: Fengslet og forlatt 2020: Selvportrett 2023: Fedrelandet
Bibliografi 1999: Engelen, filmmanus 2007: Ingen vet hvem jeg er 2024: Song til mor 2026: Utan språk for kjærleik
Priser 2003: Aamot-statuetten 2003: Ole Vig-prisen 2005: Jonasprisen 2006: Brosteinprisen 2007: Equalitasprisen, gitt av Likestillings- og diskrimineringsombudet 2007: Hans Christian Ostrøs minnepris 2008: Livsvernprisen 2008: Årets nordmann 2009: NÆ!-prisen 2009: YS’ likestillingspris 2010: Liv Ullmans ærespris 2010: Amnestyprisen 2012: Annette Thommessens minnepris 2012: Edith Carlmar-prisen 2013: Medierosen 2013: Vesleblakkenprisen 2013: Zola-prisen 2013: Arne Skouens Ærespris 2013: Fredrikkeprisen 2015: Kulturprisen fra Eckbos Legat 2016: Nordic/Docs ærespris 2017: Jon Lilletuns ærespris 2018: OMEP-Leikeprisen 2021: Tora Mostrastongprisen 2022: Anders Jahres kulturpris
I tillegg har flere av filmene hennes blitt nominert til, og mottatt, en rekke priser.
Referanser
Eksterne lenker
Margreth Olin i Forfatterkatalogen hos Norsk Forfattersentrum
Kategori:Norske filmregissører Kategori:Norske manusforfattere Kategori:Amandaprisen 2013 Kategori:Amandaprisen 2010 Kategori:Vinnere av Kanonprisen Kategori:Personer fra Stranda kommune