Bombingen av Dresden skjedde i perioden 13. til 15. februar 1945, da andre verdenskrig gikk mot slutten. En tysk historikerkommisjon kom i 2008 frem til at mellom og mennesker ble drept som følge av angrepet.Artikkel om anslag drepte fra det tyske nettstedet welt.de hvor det ifølge ny gjennomgang av en historikerkommisjon nedsatt av byen Dresden ansees for å være vesentlig mindre antall drepte. Sitat fra kommisjonen: «Im Ergebnis er Untersuchungen der Kommission sind bislang etwa 18.000 Dresdner Luftkriegstote nachgewiesen worden. Die Kommission geht von maximal 25.000 Menschen aus, die während der Februar-Angriffe in Dresden ums Leben gekommen sind.» Tidligere hadde anslagene over antallet døde vært betydelig høyere. Store deler av sentrum og den industrielle og militære infrastrukturen i byen ble ødelagt.

Tidlig i 1945 hadde et stort antall flyktninger kommet østfra på grunn av den fremrykkende røde hær. Det var anslagsvis 100.000 flyktninger i byen, hovedsakelig kvinner, barn og eldre. Anthony Beevor oppgir 300.000 flyktninger.

Bombingen De første angrepene ble gjennomført natten mellom den 13. og 14. februar 1945. I to angrepsbølger utført av 773 britiske bombefly, ble det sluppet store mengder sprengbomber. Etter at sprengbombene hadde ødelagt hustakene, ble det sluppet brannbomber som fullførte ødeleggelsen. En ildstorm ødela om lag 80 000 leiligheter og andre boliger.

Et nytt angrep gjennomført av 311 amerikanske bombefly, fulgte den 15. februar.

De omfattende brannene brukte opp oksygenet og avga karbonmonoksid som førte til kvelning. Brannene skapte en intens varm og vind. Ødeleggelsene var i omfang mindre enn bombingen av Tokyo 9-10. mars 1945 der anslagsvis 100.000 omkom eller britisk bombing av Hamburg i juli 1943.

Dresdens befolkning i perioden blir anslått til omtrent .Dresdens bombenatt 1945 - Spiegel online (tysk)

Bombingen utslettet et område på 15 kvadratkilometer i den indre byen, deriblant boliger, 72 skoler, 22 sykehus, 19 kirker, 5 teatre, 50 bank- og forsikringsbygninger, 31 forretninger, 31 storhoteller og 62 administrasjonsbygninger.

Få dager etter bombingen ble flere tusen lik samlet og brent på Altmarkt. Allerede 1945 ble arbeidet med å rense ruinene påbegynt, og 1946 ble planene for den første gjenoppbygningen presentert. Mange av de historiske bygningene er blitt restaurert. Våren 2004 sto Frauenkirche ferdig. En engelsk bomberpilot som hadde deltatt under angrepet, hadde sammen med sin sønn laget det nye korset på toppen av kuppelen. Byen er vennskapsby med engelske Coventry, som ble rammet av tysk bombing under krigen, om enn i mye mindre omfang.

Disse flyangrepene var ikke de største under andre verdenskrig, men har i etterkant blitt et symbol på de alliertes strategi fra 1942, med omfattende bombetokt for å lamme aksemaktenes krigsinnsats.

Den britiske fallskjermsoldaten Victor Gregg var krigsfange i Dresden og opplevde konsekvensen av bombingen på nært hold. Gregg sier varmen var så sterk at asfalten kokte slik at folk ble stående fast. Også i noen tilfluktsrom hadde varmen vært så sterk at menneskene ganske enkelt hadde smeltet og rent ut over gulvet, han måtte telle hodeskallene for å fastslå hvor mange som hadde omkommet.Dag og Tid, 20. februar 2015.

Antall omkomne

Historikerkommisjonen av 2004

En historikerkommisjon nedsatt av borgermesteren i Dresden i 2004, konkluderte i 2008 med at mellom 18 000 og maksimalt 25 000 mennesker omkom under bombeangrepene i februar 1945.

Tidligere beregninger av antallet drepte miniatyr|Ruinene av Semperoper i 1945. Sovjetiske myndigheter, som kort etter okkuperte byen, anslo at bombeangrepene hadde kostet 200 000 mennesker livet. Tyske myndigheter rakk å identifisere 35 000 døde, men ifølge den amerikanske forfatteren William L. Shirer må antallet minst ha ligget på mellom 120 000 og 150 000. I Aschehougs leksikon (1969) ble tallet anslått til mellom 150 000 og 300 000. De høye anslagene skriver seg fra tyske propaganda og det tyske regimets egne notater fra 1945 anslår tallet til 25 000. De fleste omkomne var voksne kvinner, og en sjettedel var barn.Bringeland, Sjur Haga: «Eit sonoffer for Tysklands synder.» Dag og Tid, 20. februar 2015, s.8. Holocaustfornekteren David Irving hevdet at 250.000 omkom. De høye anslagene på rundt 200.000 var til dels et resultat av propaganda. Erling Bjøl oppga 60.000 som det trolige tallet.

Etterspill

Krigsforbrytelse? Nordmannen Ragnar Solheim, som opplevde angrepet og mirakuløst overlevde, beskrev det som folkemord. Den norske XU-agenten Sverre Bergh var i Dresden og overlevde såvidt bombingen. Han mente det var en krigsforbrytelse og en skamplett. Bergh hadde selv rapportert til de allierte om at det ikke var noen militærstrategiske bombemål i byen,Sverre Bergh og Svein Sæter: Spion i Hitlers Rike. Oslo: Damm, 2007. ISBN 9788204123619. Gregg mener bombingen var en krigsforbrytelse og at Churchill burde blitt dømt og straffet.The Guardian, 15. februar 2013. Forfatteren Gerhart Hauptmann, som kalte Dresden «min ungdoms morgenstjerne», skrev etter katastrofen som han selv hadde opplevd: «Den som hadde glemt hvordan man gråter, lærte seg det igjen under Dresdens ødeleggelse».Fuchs, A. (2010). The Bombing of Dresden and the Idea of Cultural Impact. In R. Braun & L. Marven (Eds.), Cultural Impact in the German Context: Studies in Transmission, Reception, and Influence (NED-New edition, pp. 36–57). Boydell & Brewer. http://www.jstor.org/stable/10.7722/j.ctt14brqr9.5 "Wer das Weinen verlernt hat, der lernt es wieder beim Untergang Dresdens. Dieser heitere Morgenstern der Jugend hat bisher der Welt geleuchtet."

Den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut befant seg i byen under bombingen. Hans øyenvitneskildring i romanen Slaktehus 5 skildrer angrepet som et absurd eksempel på menneskenes ondskap mot hverandre.

Som forsøk på å forsvare det allierte bombeangrepet, har det blitt hevdet at Dresdens industri under krigen var blitt omgjort til krigsindustri. Dessuten at Dresden var et trafikknutepunkt som ville vært viktig for tysk troppeforflyttning til Østfronten. Jernbaneanleggene var da også et av hovedmålene for operasjonen hvilket påvirket dødstallene fordi området inneholdt mengder med flyktninger fra Schlesien. Spørsmålet om hvorfor de allierte ikke bombet byen tidligere i krigen hvis det var så at det bare var fordi den hadde militærstrategisk betydning, forblir ubesvart.

Britiske myndigheter har satt opp en statue i London av mannen som var ansvarlig for den allierte bombingen av Dresden, Arthur Travers Harris, sjefen for RAF Bomber Command. Tyske myndigheter har protestert mot dette, og også på hjemmebane har det vakt protester. Statuen er blitt tilgriset så mange ganger at den må ha politivakt.

I ettertid har de britiske handlingene blitt forklart med å «statuere et eksempel» for den røde árme om hva de vest-alliertes luftstyrker var istand til, akkurat som den de amerikanske atombombene i Japan. Dette siden de vest-allierte allerede begynte å forberede seg på den kalde krigen.

Nyere forskning gjengitt av Dag og Tid har vist at det ikke ble brukt fosforbomber, slik mange har hevdet tidligere. Fosforbomber ble ikke brukt etter bombing av Hamburg i 1943.Dag og Tid, 20. februar 2015 s.8-9.

I kunsten Motetten Wie liegt die Stadt so wüst av Rudolf Mauersberger, ble skrevet påsken 1945. Mauersberger som var dirigent for guttekoret Dresdner Kreuzchor, prøvde natten 13. til 14. februar å redde guttene som bodde på internatet. Han klarte ikke å hindre at elleve av dem døde under angrepene.

I 2006 ble det laget en film om bombingen av Dresden

Det daværende britiske kongehuset var en gren av slekten Wettin, Sachsens kongehus, og Dresden var den britiske kongens slekts egen hjemby.

Referanser

Litteratur

Addison, Paul & Crang, Jeremy A. (eds.). Firestorm: The Bombing of Dresden. Pimlico, 2006. ISBN 1-8441-3928-X Ross, Stewart Halsey (2003). Strategic Bombing by the United States in World War II: The Myths and the Facts. McFarland & Company, ISBN 9780786414123 Taylor, Frederick (2004). Dresden: Tuesday, February 13, 1945. NY: HarperCollins. ISBN 0-06-000676-5.

Eksterne lenker

«The Logic Behind the Destruction of Dresden», intervju med den britiske historikeren Frederick Taylor i der Spiegel. «The legacy of Dresden», kommentar av Paul Oestreicher i The Guardian. «Necessary or not, Dresden remains a topic of anguish», kommentar av John Keegan, fra avisen The Daily Telegraph. Øyenvitneberetning om bombingen av Dresden, spiegel.de] [http://www.dhm.de/lemo/html/wk2/kriegsverlauf/dresden/ Om bombingen av Dresden, fra Deutsches Historisches Museum «Why the Allies bombed German cities | The strategic bombing campaign», Imperial War Museums, fra YouTube, lengde 0:13:52 Gedenkbuch («minnebok») - navn på omkomne, Dresden 1945, Internet Archive

Kategori:Dresden Kategori:Operasjoner under andre verdenskrig Kategori:Konflikter i 1945