right|thumb|Kappspor på Kusti stasjon i Sudan Kappspor (også kalt CAP-spor) betegner innen jernbaneterminologi jernbanespor som har en sporvidde på mm (3' 6"). Sporvidden regnes som smalspor. I dag finnes det rundt km skinnegang med denne sporvidden i verden. Sporet ble for første gang brukt på en offentlig jernbane etter forslag fra den norske ingeniøren Carl Abraham Pihl for anlegget av Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen som ble vedtatt i 1857. De to banene ble åpnet henholdsvis 1864 og 1862.
Betegnelsen kappspor er en fornorsking av navnet Cape gauge etter Kapp-provinsen i Sør-Afrika, som tok i bruk denne sporvidden i 1873. En alternativ forklaring på navnet er at det bør hete CAP-spor etter sporviddens oppfinner Carl A. Pihl. Det er også kjent som japansk sporvidde ettersom mm er den dominerende sporvidden i Japan, men det er betengelse som knapt er brukt i Norge.
Norge Betegnelsen «kappspor» er lite brukt i Norge på denne sporvidden, men jernbaner med denne sporvidden var imidlertid meget utbredt og Norge var det landet som først tok sporvidden i bruk for vanlig offentlig jernbanedrift. I Jernbaneverkets jubileumsberetning fra 2004 skriver Trond Bergh at sporvidden ble hentet fra industribaner i Østerrike med 42 tommers sporvidde. 42 Imperial Inches tilsvarer helt korrekt 3' 6", men sporvidden på de nevnte Østerrikse baner er i østerrikske fot og tommer, ikke Imperial, så sporviddene er ikke identiske. Den norske anvendelse av 42" synes derfor å være den eldste.
Fram til ca. 1900 var denne sporvidden den mest utbredte på de offentlige jernbanene med i overkant av 1000 km, og ble betraktet som norsk normalspor, mens det som ellers kalles normalspor ( mm sporvidde) ble kalt bredspor. Etterhvert som kritikken mot sporvidden tiltok mot slutten av 1800-tallet ble navnet «smalspor» tatt mer og mer i bruk for alle sporvidder under mm, og da gjerne i nedsettende betydning. Smalsporet som norsk normalspor tapte i og med vedtaket av en normalsporet Bergensbane i 1898. Etter dette startet en langsom ombygging av smalsporbanene til normalspor.
Sporvidden ble innført i Norge fordi man mente man dermed kunne få bygd mer jernbane for de samme pengene man ellers ville klart med normalspor. Carl Abraham Pihl foreslo derfor denne sporvidden for de to statsbanene Hamar-Grundsetbanen og Trondhjem-Størenbanen, mens den samtidige Kongsvingerbanen måtte bygges normalsporet fordi den skulle forbinde to normalsporte baner, Hovedbanen i Lillestrøm og en av de svenske stambanene i Charlottenberg. Prinsippet som ble fulgt de nærmeste tiårene var derfor at staten bygde normalsporet når den skulle kobles til en svensk statsbane, men ellers smalsporet. Prinsippet ble imidlertid avveket allerede i 1876 da man vedtok at Eidsvoll-Hamar skulle bygges normalsporet, til tross for at den i Hamar da ville møte den smalsporede Rørosbanen (Hamar - Trondheim). Rørosbanen var forøvrig landets første stambane, og altså bygget smalsporet.
Kappspor i verden Det er anlagt omtrent km kappspor i verden.Forum 1520
Sør-Afrika og Sentral-Afrika samt TAZARA, Tanzania og Zambia Indonesia - km Japan - km Russland – jernbanenettet på Øya Sakhalin blir for tiden omlagt til russisk sporvidde ( mm) Man – blant annet Snaefell Mountain Railway Taiwan – km Filippinene – 900 km New Zealand – km Australia – km Queensland Tasmania Vest-Australia Sør-Australia Tidligere på den nordaustralske jernbanen USA Industribaner til/fra kullgruverH. H. Stoek, J. R. Fleming, A. J. Hoskin, A Study of Coal Mine Haulage in Illinois, Engineering Experiment Station Bulletin No. 132, University of Illinois, juli 1922, s. 102-103. San Franciscos kabelvognsystem
Tidligere bruksområder I Norge ble en rekke baner bygget med kappspor i det 19. århundre, og senere ombygd til normalspor ( mm) eller nedlagt. Det inkluderte: Drammenbanen: Oslo V–Drammen Lierbanen: Lier-Svangstrand Randsfjordbanen: Drammen–Hokksund–Hønefoss–Randsfjord Kongsbergbanen: Hokksund–Kongsberg Krøderbanen: Vikersund-Krøderen Vestfoldbanen: Drammen–Skien Hortenlinjen: Skoppum-Horten Holmestrand–Vittingfossbanen Tønsberg–Eidsfossbanen Treungenbanen: Arendal–Treungen Grimstadbanen: Grimstad–Rise Lillesand–Flaksvandbanen Setesdalsbanen: Kristiansand–Byglandsfjord Flekkefjordbanen: Flekkefjord-Tronviken–Moi–Egersund Ålgårdbanen: Ganddal–Ålgård Jærbanen: Egersund–Stavanger Vossebanen: Bergen–Voss Rørosbanen: Hamar–Støren Trondhjem–Størenbanen Thamshavnbanen: Thamshavn–Løkken Sulitjelmabanen
I Sverige var sporvidden brukt for en del baner i Småland og Blekinge. Ingen er igjen, alle er nedlagt eller ombygd til normalspor. Sporvidden var populær for jernbanen på øyene rundt St. Lawrence-bukta. Både Prince Edward Island Railway og Newfoundland Railway ble bygget med denne sporvidden. PEI-linjene ble senere ombygd til normalspor før de til slutt ble forlatt. Newfoundland Railway ble forlatt i 1989, og opererte som en smalsporet bane helt til siste slutt. Under den russisk-japanske krigen i 1904-05 konverterte japanerne den sørmandsjuriske jernbanen fra russisk sporvidde ( mm) til japansk sporvidde, først og fremst for å lette bruken av rullende materiell hentet fra Japan. Det russiske jernbaneselskapet tok besittelse av banen i 1907 og omla hele banen igjen, men denne gangen til normalspor.Railway and Locomotive Engineering, vol. 26 (1913), s. 91-92 Tilfeldige jernbanelinjer i USA brukte denne sporvidden, inkludert Los Angeles Railway og San Diego Electric Railway i California.
Se også Kombinert spor Liste over sporvidder Smalspor Carl Abraham Pihl
Referanser
Eksterne lenker
Sørafrikanske tog – en billedlig encyclopedia
Kategori:Sporvidder