Arne Dagfin Dahl (1894–1990) var en norsk offiser, mest kjent som sjef for Alta bataljon i slaget om Narvik i 1940.Norsk krigsleksikon, A. D. Dahl Under første verdenskrig var han assisterende militærattaché i Storbritannia og Belgia, hvor han blant annet fikk observere fronten.Olstad, Anton s. 26
Andre verdenskrig Nøytralitetsvakt Dahl fikk kommando over Alta bataljon i januar 1938.Solli, Arne Bataljonen ble 14. oktober 1939 innkalt til nøytralitetsvakt og i slutten av november gruppert i Pasvikdalen.Olstad, Anton s. 27 Under Finlandskrigen landsteg Sovjetunionen i Petsamo. De angrep langs Ishavsveien, som var den eneste farbare vei mellom Nord- og Sør-Finland. Ishavsveien gikk like ved grensen. Bataljonen så for første gang total krig i praksis.
Han skriver selv:Dahl, Arne D. side 23-24«Den gradvise tillemping til krigsforhold som den norske grensevakt under denne vintermåned gjennomgikk, hadde sin store psykologiske betydning for Alta bataljons befal og soldater, som etter hvert vennet seg til å tenke på krig som en realitet, og ikke som noe de hadde lest om i historiebøkene.»
Slaget om Narvik Alta bataljon ble mobilisert igjen den 9. april 1940, og Dahl ledet den i slaget om Narvik.Norsk krigsleksikon, Alta Bataljon
Storbritannia og USA Dahl forlot Norge ombord på en skøyte fra Havøysund den 12. juni 1940 og ankom Thorshavn 19. juni, og videre til Liverpool den 30. juni Haga, s. 235. I Storbritannia gikk han inn i hæren. Senere tjenestegjorde han i Storbritannia og USA, og han var i 1941 den første norske elev ved den amerikanske hærs stabsskole ved Fort Leavenworth, Kansas, USA.Bjørkevik, s. 207
Gjenerobring av Finnmark thumb| left|Middag i Kirkenes i juli 1945. Sovjetiske tropper var gruppert i Øst-Finnmark fra oktober 1944 til 25. september 1945. Bak fra høyre oberst A.D. Dahl, kronprins Olav og øverstkommanderende for sovjetiske styrker i Øst-Finnmark generalløytnant Sherbakov. Finnmark og Nord-Troms ble evakuert og brent høsten 1944, samtidig rykket sovjetiske styrker inn fra øst inn i Kirkenes og til Tana elv. Dahl ankom - sammen med 2. bergkompani - til Polarnoyy på Kolahalvøya den 6. november 1944 som sjef for den norske militærmisjonen til Sovjetunionen. Høsten 1944 etablerte de første ordinære styrker seg på norsk jord.Jensen s. 105 De ankom Kirkenes 10. november, Rustefjelbma 27. november og de var under sovjetisk kommando til 6. februar 1945.Jensen s. 109 Den 26. januar 1945 ble Dahl sjef for Distriktskommando Finnmark. Etter kommandooverføringen flyttet han hovedkvarteret den 10. april fra Nyborgmoen (ved Varangerbotn) til Skoganvarre. Det var mindre trefninger med tyske avdelinger 14.–26. april. Den 27. april 1945 var alle tyske avdelinger ute av Finnmark.Jensen s. 114 De siste soldatene fra Den røde armé trakk seg ut fra Norge den 25. september 1945. A.D. Dahl ble den 16. oktober utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Nord-Norge.Breilid, s. 562Jensen s. 115
Tjeneste mini| Nestkommanderende for øverstkommanderende i Europa feltmarskalk Bernard Law Montgomery var på inspeksjon i Nord-Norge 4.–7. juli 1951. Han følges av sjef DKN generalmajor A.D. Dahl. Bildet er tatt i Narvik. 1912: Examen artium Hamar. 1912–1915: Kadett Krigsskolen.Hosar, s. 211 1916–1919: Assisterende militærattaché i Storbritannia.Haga, s. 240 1917–1919: Assisterende militærattaché i Belgia. 1919–1924: Løytnant ved Krigsskolen. (Var sjef for aspirantkompaniet til kronprins Olav 1921–1924).Hosar, s. 221–222 1922: Krigshøyskoleeksamen, Finland. 1928–1930: Premierløytnant og adm. dir. for Norges Automobil-Forbund, ga ut den første veiboken med følgende målsetting: «En samlet beskrivelse av landets veier». Og i 1930: «standardverk som gir alle ønskelige opplysninger om turkjøring med motorvogn i Norge».NAF veibok Periode som adm. dir for MorgenbladetArntzen se under: Dahl, Arne Dagfinn 1929–1934: Adjutant hos kong Haakon. 1933: Mitraljøsekompanisjef med kapteins grad og løytnants lønn ved Infanteriregiment nr. 6 (IR 6) 1934–1935: Kompanisjef i Garden. Utnevnt til kaptein etter femten års tjeneste. 1935–1938: Sjef for Krigsskolen.Hosar, s. 384 Kaptein 1938: Eksamen den norske militære høyskole. 1938–1940: Sjef for Alta bataljon. Ble utnevnt til oberstløytnant i januar 1938 og hoppet derfor over majorsgraden. 1940–1941: Ledet den første norske avdeling i Skottland. (Brigaden i Skottland), oberstløytnant 1941–1943: Sjef for den norske militærmisjon i USA og Canada. Oberstløytnant 1944–1945: Sjef for den norske militærmisjonen til Sovjetunionen. Oberst 26. jan 1945–15. okt 1945: Sjef for Distriktskommando Finnmark. Oberst 16. okt 1945–31. aug 1949: Sjef for Distriktskommando Nord-Norge.Generalmajor 1. sep 1949–31. okt 1950: Sjef for Tysklandskommandoen.Tysklandsbrigaden Generalmajor 1. nov 1950–31. aug 1952: Sjef for Distriktskommando Nord-Norge og Øverstkommanderende i Nord-Norge.Haga, s. 241 Generalmajor 1. sep 1952–31. aug 1956: Sjef for Distriktskommando Sørlandet.Breilid, s. 561 Generalmajor 1960–1975: Underviste i krigshistorie på Krigsskolen. Han hadde også eksamen i forberedende prøve i latin og filosofi, og kurs i fransk ved Universitetet.
Låvesaken Våren 1955 begynte generalmajor Dahl å kjøpe opp noen smågårder på forskjellige steder på Sørlandet. I konsesjonssøknadene sto det at han ville plante skog på eiendommene. Han kjøpte et småbruk i Laudal for kroner. Det var disposisjonene rundt dette småbruket som fikk navnet «låvesaken». Dahl overlot småbruket til sin datter, samtidig inngikk han som DK-sjef en avtale om at låven på småbruket skulle leies av Forsvaret til mobiliseringsdepot. Etter gjeldende normer skulle Forsvaret betale kroner per år. Avtalen skulle gjelde i ti år. På ti år ville generalens datter ha inntjent det småbruket kostet ved leie av låven. Men låven var ikke i særlig god stand. De militære myndigheter på Sørlandet bevilget kroner til oppussing. Saken ble satt ytterligere på spissen da det ble kjent at et arbeidskompani som var innkalt til øvelse, var blitt beordret til å sette låven i stand og bygge vei.
Jens Haugland tok saken opp i Stortingets spørretime. Han uttalte at dette var misbruk av stilling og offentlige midler. Dahl ble dømt i krigsretten til 45 dagers vaktarrest og 500 kroner i saksomkostninger. Han ble i statsråd frabeordret stillingen og stilt til rådighet for sjefen for Hæren.
Utmerkelser
Dahl mottok en rekke utmerkelser: St. Olavsmedaljen med ekegren Deltagermedaljen med rosett Haakon VIIs 70-årsmedalje Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930 Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955 Norges idrettsforbunds idrettsmerke Kommandør 1. klasse av svenske Sverdordenen Kommandør av franske Æreslegionen Fransk krigskors med palmegren i bronse og bronsestjerne Riddekors av polske ordenen Virtuti Militari Amerikanske Bronze Star Medal med eikeløv i bronse for andre gangs tildeling Offiser (OBE) av britiske Order of the British Empire, militær avdeling Britiske 1939–1945 Star Britiske Defence Medal Offiser av Italias kroneorden Ridder av danske Dannebrogordenen Ridder av belgiske Kroneordenen Sovjetiske medaljen for seier over Tyskland – denne returnerte Dahl i 1968: Retur av Sovjet-medalje Etter Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia den 21. august 1968 leverte Dahl tilbake medaljen han hadde fått. I brev til Sovjetsamveldets ambassade skrev Dahl: «De siste dagers handlinger har tvunget meg til å revidere min oppfatning av de sovjetiske myndigheters ærlige vilje til internasjonalt samarbeide for en fredelig sameksistens mellom nasjonene. Den voldsakt som Sovjetunionen har begått overfor den tsjekkoslovakiske befolknings frihet og selvbestemmelsesrett ved å besette landet med våpenmakt, er en skammelig krenkelse av menneskerettighetene og en hån mot de grunnleggende prinsipper for internasjonalt samarbeide.»
Samfundsvernet En noe ukjent rolle Dahl hadde i mellomkrigstiden, er hans deltakelse i organisasjonen «Samfundsvernet», en paramilitær privat organisasjon som bla drev med våpenopplæring. Dahl hadde en lederposisjon i Oslo.
Referanser
Litteratur
Broch, Leif E (1975). En times intervju der Dahl forteller som sitt liv. (Et ikke profesjonelt, men litt kuriøst intervju)
Eksterne lenker
Kategori:Medlemmer av Brigaden i Skottland Kategori:Norske generalmajorer Kategori:Personer tilknyttet Krigsskolen Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren Kategori:Deltagermedaljen Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire Kategori:Æreslegionen Kategori:Croix de Guerre (Frankrike) Kategori:Bronze Star Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Nordmenn fra første verdenskrig Kategori:Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955 Kategori:Order of the British Empire (OBE)