Denne artikkelen er om den greske byen Theben, For andre betydninger, se Theben.
thumb|Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Byen har spilt en betydningsfull rolle i greske myter som stedet for fortellingene om Kadmos, Ødipus, Dionysos og andre mytologiske figurer. Arkeologiske utgravninger i og i nærheten av Theben har avslørt en mykensk bosetning og leirtavler skrevet i Linear B, noe som indikerer stedets betydning i bronsealderen. I oldtiden var Theben den største byen i regionen Boiotia, og hadde ledelsen i det boiotiske forbund. Byen var den fremste rival til oldtidens Athen, og allierte seg med perserne under Xerxes' invasjon av i 480 f.Kr. Styrker fra Theben brøt Spartas makt i slaget ved Leuktra i 371 f.Kr. under ledelse av Epaminondas. Den hellige bande fra Theben, en enhet av elitesoldater, er berømt for å falt i slaget ved Khaironeia i 338 f.Kr. mot Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander. Før byens ødeleggelse ved Aleksander i 335 f.Kr. var Theben en betydelig maktfaktor i gresk historie, og var den mest dominerende bystaten ved begynnelsen av Makedonias erobring av Hellas. I løpet av den bysantinske perioden var byen berømt for sin silkeproduksjon. Den moderne byen har et arkeologisk museum, levningene av Kadmeia, Thebens borg i bronsealderen og framover, som i dag er i landsbyen Thiva. og spredte ruiner fra oldtiden og antikken. Dagens moderne Theben (Thíva) er den største byen i Boiotia og ligger om lag 50 kilometer nordvest for Athen.
Historie Mytiske historie Historien om Thebens første tid er bevart blant grekerne i en mangfoldig flora av myter og legender som nesten rivaliserer mytene om Troja i deres vide forgreninger og innflytelse slik de ble anvendt i gresk litteratur i klassisk tid. Fem hovedsyklus av fortellingen kan bli adskilt:
Grunnleggelsen av borgen Kadmeia av Kadmos, og fremveksten av spartoí eller «de sådde menn» (antagelig en etiologisk myte som skulle forklare opprinnelsen til de thebiske adelige som bar betegnelsen i historisk tid) Byggingen av en mur med «syv porter» av Amfion, og de beslektede fortellingene om Zethos, Antiope og Dirke Fortellingen om helten Laios, hvis udåder kulminerte i tragedien om Ødipus og krigene til «de syv mot Theben» og Epigonoi, og nedgangen til «huset Laios»; Laios pederastiske voldtekt av Krysippos ble fremmet av del antikke forfattere som første tilfelle av homofili blant dødelige, og kan ha gitt etiologien for praksisen av pedagogisk pederasti for hvor Theben ble kjent. Ofringen av Semele og Dionysos' komme Herakles' tolv storverk
Tidlig historie thumb|350px|Kart over Hellas da Theben var på høyden av sin makt i 362 f.Kr., og viser maktblokkene til Theben (gul), Sparta (brunt) og Athen (grønt). Blått er andre greske samfunn thumb|upright|left|Votovfigur i keramisk bjelleform fra Theben, 600-tallet f.Kr., sen geometrisk tid. Grekerne tilskrev grunnleggelsen av Theben til den mytiske Kadmos, en fønikisk fyrste fra Tyr (i dagens Libanon) og bror av Europa. Kadmos var kjent for å ha lært grekerne alfabetet og for å bygge akropolis i Theben, som ble kalt Kadmeia i hans ære, og som ble et intellektuelt, åndelig og kulturelt senter. Arkeologiske utgravninger i og rundt Theben har avdekket gravkister datert til mykensk tid som inneholdt våpen, elfenbein og steintavler på inskripsjoner med Linear B. Dets navn på de lokale tavlene, og i tavler funnet i Mykene, ble transkribert TE-QA-I (TH Ft 140.1), forstått til å bli lest som * (gammelgresk , Thēbai),Θῆβαι og TE-QA-DE (MY X 508; TH Wu 65.a) for * (gammelgresk , Thēbasde).Θήβασδε
Det synes trygt å slutte at * var et av de første greske samfunn som ble trykket sammen bak en befestet by, og at den eide sin betydning i forhistoriske dager — som senere — til sin militære styrke. Forskeren Sigrid Deger-Jalkotzy har hevdet at statuebasen fra Kom el-Hetan i det egyptiske kongedømmet (LHIIIA:1) til farao Amenhotep III, omtaler et navn tilsvarende til Theben, stavet i kvasi-stavelser med hieroglyfer som d-q-e-i-s, og betraktes å være en av fire tj-n3-jj (Danaan?) kongedømmer verd å nevne (ved siden av Knossos og Mykene). * tapte kontakt med Egypt, men fikk den med «Milatos» (hettittiske Milawata) og «Kypros» (hettittiske Alasiya).Bachhuber, Christoph: s. Aspects of Late Helladic Sea Trade (PDF), doktoravhandling, Texas A&M University, s. 70. Sitat: Lastly, a remarkable inscription on a statue base of Amenhotep III in Kom el-Hetan, Egypt, coupled with several objects identified in the Aegean bearing the cartouche of Amenhotep III and his wife Queen Tiyi, have led Cline to an interesting hypothesis describing Egypto-Mycenaean relations. The statue base of Amenhotep III is inscribed with 14 place names, listing important centers in the Mycenaean Aegean (ie Knossos, Boetian Thebes, Mycenae, Troy). På slutten av LHIIIB, i henhold til Palaima,«Sacrificial Feasting in the Linear B Documents» (PDF) i: Hesperia 73 (2004), s. 217–246, var * istand til å trekke ressurser fra elven Lamos i nærheten av fjellet Helikon, og fra Karystos og Amarynthos på gresk side av Euboia.
Det er vanskelig å trekke ut noen som helst historiske fakta ut av mengden av myter. De forskjellige gruppene kan ikke være fullt ut koordinert, og i tillegg er Theben utelatt i de homeriske diktene. På den andre siden kan ikke disse mytene fullstendig forkastes, som ble vist av utgravninger i 1909 av Kadmeia. Det ble funnet en samling av mesopotamiske sylinder-segler, inkludert et som refererte til en kassittisk konge som hersket mellom 1381 og 1354 f.Kr.
Som et befestet samfunn, tiltrakk Theben seg oppmerksomhet fra angripende dorere, i henhold til tidlig historiefortellinger, og det faktum av dorernes erobring av Theben er antagelig gjenfortalt i fortellingene om påfølgende legendariske angrep på byen.
Thebens sentrale posisjon og militære sikkerhet av byen ga den en framgang og ledende posisjon på Euboia, og fra de tidlige dager sikret Theben seg et overherredømme blant deres stammefrender i nabobyene. Denne sentraliserte politikken er like mye grunnleggende fakta av Thebens historie som den motstand som de mindre byene ga for å motstå underleggelse og overherredømme. Det finnes ingen detaljer i Thebens tidligste historie som er bevart, unntatt at den ble styrt av en landeiende adel og som trygget sitt herredømme med strenge lover om eiendom og eierutbytte.
Arkaisk og klassisk tid thumb|upright|Epaminondas, idealisert skulptur av hærføreren og statsmannen fra Theben som gjorde byen til en stormakt. På slutten av 500-tallet f.Kr. kom Theben for første gang i fiendtlig forhold med Athen, som hadde bidratt med hjelp til den lille landsbyen Plataiai for å opprettholde sin uavhengighet mot dem, og i 506 f.Kr. gjorde de et angrep inn i Attika. Athens uvilje kan best forklare den tilsynelatende upatriotiske holdningen som Theben viste under den persiske invasjonen av det greske fastlandet (480–479 f.Kr.). Selv om en hær på 400 menn ble sendt til Thermopylene og ble der med Leonidas I av Sparta inntil rett før den siste forsvarskampen da de overga seg til perserne,Herodot: Bibliography VII:204 ,222,223. og deretter gikk Thebens styrende aristokrati snart over på persernes side, og slåss for Xerxes I av Persia med stor ferdighet i slaget ved Plataiai i 479 f.Kr.«Boiotia's Polis of... Thebes» , Ancientworlds«Thermopylae» , Livius.org De seierrike grekerne straffet deretter Theben ved å frata byen lederskapet i det boiotiske forbund, men et forsøk fra Sparta på å fordrive byen fra det delfiske amfiktyoni ble dog forhindret ved at Athen gikk imellom.Hornblower, Simon (1983): The Greek World: 479 - 323 BC, Taylor & Francis, s. 246
I 457 f.Kr. trengte Sparta en motvekt mot Athen i sentrale Hellas og endret sin politikk og reinstallerte Theben som den dominerende makten på Boiotia. Den store borgen Kadmeia tjente denne hensikten godt ved å være en motstandsbase da Athen angrep og okkuperte resten av landet (457–447 f.Kr.). I Peloponneskrigen ble Theben bitre over den støtte som Athen ga de mindre byene på Boiotia, og særlig til Plataiai som thebanerne forsøkte forgjeves å utrydde i 431 f.Kr. Med hjelp fra Sparta beleiret thebanerne Plataiai og greide til sist å ødelegge byen etter at den ble erobret i 427 f.Kr. «Siege of Plataea, 429-427 BC», History of War«Thucydides on the outbreak of the Archidamian war», Livius.org I 424 f.Kr. greide thebanerne å slå tilbake og påføre athenerne et betydelig nederlag i slaget ved Delion, og for første gang klarte de å full effekt av den stramme militære organiseringen som til sist gjorde Theben til en dominerende makt i Hellas.«The Battle of Delium (424 BC) Boeotians vs. Athenians» «Battle of Delium, 424 B.C.», History of War
Da Theben fikk vite, etter Athens nedgang ved slutten av Peloponneskrigen, at Sparta ville beskytte de bystater som de hadde til hensikt å annektere, brøt de alliansen. I 404 f.Kr. hadde krevd fullstendig ødeleggelse av Athen, men i 403 f.Kr. hadde de likevel i all hemmelighet støttet gjeninnførelsen av demokratiet for å få en motvekt mot Sparta. Noen få år senere, påvirket muligens av persisk gull, utgjorde thebanerne kjernen i et forbund mot Sparta. I slaget ved Haliartos (395 f.Kr.),Buck, Robert J. (1998): Hrasybulus and the Athenian Democracy: The Life of an Athenian Statesman, Franz Steiner Verlag, s. 98 og slaget ved Koroneia (394 f.Kr.),Battle of Coronea 394 BC viste Theben igjen deres økende militære kapasitet ved å holde stand mot spartanerne. Resultatet av krigen var likevel ødeleggende for Theben da fredsavtalen i 387 f.Kr. innebar fullstendig selvstendighet for alle greske byer og tap thebansk politisk kontroll. Thebens makt ble ytterligere minsket i 382 f.Kr. da en spartansk styrke okkuperte Thebens borg ved et forrædersk kupp. Først tre år senere ble den spartanske garnisonen forvist og en demokratisk konstitusjon ble opprettet istedenfor det tradisjonelle oligarkiet. I de påfølgende krigene mot Sparta, viste den thebanske hæren, trenet og ledet av Epaminondas og Pelopidas, som en framragende krigsmaskin. Etter noen år med flyktige kamper, hvor Theben etablerte kontroll over hele Boiotia, endte krigen i 371 f.Kr. i formidabel seier over spartanerne ved Leuktra.The battle of Leuctra, 371 BC. , Warefare in Hellas«Xenophon: The Battle of Leuctra, 371 BCE», Ancient History Sourcebook, Fordham University Seierherrene ble hyllet over hele Hellas som forkjempere for de undertrykte. De bar sine våpen til Peloponneshalvøya og i spissen for et stort forbund, knuste de endelig Spartas makt; ikke bare militært, men også ved å frigjøre mange slaver, som var grunnlaget for Spartas økonomi. Tilsvarende hærtokt ble ført i Thessalia og i Makedonia for å regulere de politiske forholdene i disse regionene.
thumb|upright|Byste av Demosthenes