Sheikh Hasina (født 1947) er en bangladeshisk politiker og tidligere statsminister i Bangladesh. Hun ble i 1981 valgt som president i det politiske partiet Awami-ligaen.
Liv og virke Bakgrunn og tidlige år Hun er den eldste av de fem barna til Sheikh Mujibur Rahman, som var grunnlegger og den første presidenten i Bangladesh. Hun var gift med den internasjonalt kjente kjernefysiske forskeren Wajed Miah til hans død i 2009. «Sheikh» er et familienavn, ikke tittelen sjeik.
Hennes politiske karriere startet som student-aktivist i 1960-årene, mens hun gikk på Eden College.
Statskupp og drap på familien Den 14. og den 15. august 1975 ble nesten hele hennes familie, inkludert hennes mor, far og tre brødre, drept i et statskupp. Kuppet ble utført av offiserer fra den bangladeshiske hæren. Flere av disse offiserene hadde vært frigjøringshelter under den bangladeshiske frigjøringskrigen i 1971. Sheikh Hasina og hennes søster, Sheikh Rehana, var på denne tiden på reise i Vest-Tyskland og slapp dermed unna. De to jentene søkte tilflukt i Storbritannia og senere i India.
Partipolitikk I 1981 ble Sheikh Hasina valgt til president i Bangladesh Awami-ligaen, mens hun ennå bodde i eksil i India. Etter at hun returnerte til landet, ble president Ziaur Rahman myrdet i enda en statskupp i mai 1981. Året etter hadde general Hossain Mohammad Ershad erobret makten gjennom en fredelig statskupp og han erklærte unntakstilstand. I 1984 ble Hasina satt i husarrest i februar og så igjen i november på grunn av politisk aktivisme som myndighetene ikke likte. I mars 1985 ble hun på nytt satt i husarrest for en periode på tre måneder.
Valgene i 1986 og 1991 Sheikh Hasina og hennes parti Awami-ligaen deltok i parlamentsvalget i 1986, mens generalløytnant Hossain Mohammad Ershad var president. Hasina var leder for opposisjonen i Bangladesh i perioden 1986–1987. Hasinas beslutning om å delta i parlamentsvalget har i ettertid blitt kritisert av hennes motstandere, fordi dette valget ble avholdt under et diktatoriske styre. Hennes støttespillere hevder på sin side at hun brukte dette valget for å på en effektivt måte å utfordre diktator Ershad og hans styresett. Parlamentet ble oppløst i desember 1987.
De første demokratiske valg etter diktatorstyret var over ble avholdt i 1991. Dette var etter en lang periode med militært regime. En midlertidig regjering, ledet av Shahabuddin Ahmed, den avtroppende høyesterettsjustitiarius, hadde oppsyn over valget som ble avholdt i 1991 og tok selv over makten.
Statsminister i to perioder Etter valget i 1996 ble hun statsminister og beholdt regjeringsmakten til 2001. Ved parlamentsvalget i 2008 vant hennes parti på ny, og hun ble statsminister i 2009. Senere ble hun gjenvalgt i 2014 og 2018.
Hun fratrådte 5. august 2024 etter omfattende protester. I november 2025 ble hun og tidligere innenriksminister Asaduzzaman Khan Kamal dømt til døden på grunn av at hundrevis av studenter ble drept i disse demonstrasjonene.
Fotnoter
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Bangladeshiske politikere Kategori:Personer fra divisjonen Dhaka