Martin Franz Julius Luther (født 1895,Lehrer, S. (2015). Wannsee House and the Holocaust. McFarland. død 13. mai 1945 i Berlin) var en tysk nasjonalsosialistisk embetsmann som medvirket til gjennomføringen av holocaust særlig i land alliert med Tyskland. Han var undersstatssekretær i utenriksdepartement (Auswärtiges Amt) i 1941-1943.
Luther var uten utdanning utover grunnskolen og hadde heller ingen bakgrunn fra utenrikstjenesten. Han arbeidet seg opp som forretningsmann innenfor møbelhandel og -transport og ble slik kjent med Joachim von Ribbentrop. I 1936 begynte Luther å arbeide for nazistpartiet NSDAP og i 1938 ble han ansatt i utenriksdepartementet kort etter at Ribbentrop ble utenriksminister. Luther representerte Ribbentrop under Wannsee-konferansen og medvirket til holocaust blant annet ved at Luther hadde ansvar for jødesaker hos Tysklands allierte.
Det er uklart hvilke motiver Luther hadde for sin virksomhet under nazismen. Han tilhørte ikke veteranene i partiet og var trolig ikke ideologisk motivert. I 1942-1943 tok han en stor risiko da han vendte seg mot sin gamle velgjører Ribbentrop og deltok sammen med blant andre etterretningssjef Walter Schellenberg i et komplott for å få Ribbentrop avsatt. En av hensiktene med komplottet var å tilrettelegge for at utenrikstjenesten kunne innlede fredsforhandlinger ved de vestlige allierte.
Himmler støttet Ribbentrop og Luther ble i februar 1943 arrestert og internert i Sachsenhausen der hadde relativt bekvemme soningsforhold fordi han var en prominent fange. Han forsøkte flere ganger å ta sitt liv i fangenskap. I august 1942 hadde han et kraftig angina pectoris som tydet på alvorlig hjertesykdom. Da sovjetiske styrker nærmet seg Berlin ble han sluppet fri og innlagt på sykehus på grunn av sviktende helse. Han døde 13. mai 1945 i Berlin få dager etter kapitulasjonen på grunn av dårlig hjerte eller selvmordsforsøk.Lehrer, S. (2015). Wannsee House and the Holocaust. McFarland.
Bakgrunn Martin Franz Julius Luther ble født 16. desember 1895 i Berlin i det daværende Det tyske keiserrike. Luther begynte på Gymnasium uten å fullføre med Abitur (artium).
I 1914 meldte Luther seg som frivillig til krigstjeneste under første verdenskrig hvor han tjenestegjorde ved jernbanen, og han ble i 1917 forfremmet til løytnant i reservestyrken. Han ble tildelt jernkorset (andre klasse) og Frontkämpferkreuz. Han begynte krigstjeneste 18 år gammel og fullførte ikke gymnas (tysk: Abitur). Senere arbeidet han som møbelspeditør med eget firma. Den første forretningsvirksomhetene gikk raskt konkurs, senere gjorde han det bra økonomisk og i 1933 var han innehaver av en leiegård i Dahlem. Leiegården var så stor at han hadde ansatt vaktmester og han ansatte hushjelp til egen familie. Han meldte seg inn i NSDAP og Sturmabteilung (SA) 1. mars 1932. I Dahlem ble Luther kjent med familien Ribbentrop som leide ham til pusse opp og bygge på villaen. Fru Ribbentrop hadde hang til luksus noe Luther utnyttet for å innynde seg hos henne.
Virke under nazismen
Luther ble brukt av Joachim von Ribbentrop for å flytte hans møbler fra Berlin til London da Ribbentrop ble ambassadør der. Luther ble med til London da Ribbentrop tiltrådte der. Han ble deretter ansatt av Ribbentrop og hans hustru som interiørarkitekt for den nye tyske ambassade som Ribbentrop hadde bygd i London. Luther var en dyktig planlegger, og det førte til at han ble engasjert som en av lederne av Ribbentrops partibaserte utenrikspolitiske rådgivningsgruppe (Dienststelle Ribbentrop) senere samme år. Han ble en av Ribbentrops favoritter når det gjaldt å få «ordnet» ting. I 1941 ble han ministerialdirektør med embetsbetegnelsen understatssekretær.
I august 1936 begynte Luther å arbeide under Ribbentrop i NSDAPs partikontor for utenrikssaker («Büro Ribbentrop» eller «Dienststelle Ribbentrop»). Luther fikk i november 1936 i oppdrag å liasonkontor for partiet (Parteiverbindungsstelle) innenfor NSDAPs utenrikskontor for å håndtere forholdet til andre deler av NSDAP. Et av oppdragene der var å koordinere utenriksaktivitetene i ulike deler av partiapparatet; Luther skyldte på Alfred Rosenbergs Aussenpolitisches Amt for tidligere misforståelser på området.
Luther var Ribbentrops håndtlanger og problemløser i partisaker, og en av hans viktigste roller var å forsvare Ribbentrop mot angrep fra rivalene. Luther viste seg i disse rollene å ha et særegent talent for organisering: Mens Ribbentrop hadde et avslappet forhold blant annet til rekruttering arbeidet Luther systematisk for å sikre seg de beste (flere med doktorgrad) og mest lojale (de fleste hadde lang karriere i partiet) unge medarbeiderne som han selv intervjuet før de ble ansatt. I 1937 klaget Rudolf Hess og Hitlers sekretær Martin Bormann til Ribbentrop over at Luther involverte partiets fylkesledere (Gauleiter) i utenrikspolitikk. Luther vred seg unna og sørget for fortsatt kommunikasjon til og fra partiets lokallag om saker av utenrikspolitisk relevans.
Luther arbeidet stadig for å utvide sitt myndighetsområde på bekostning av rivalene. Parteiverbindungsstelle var underlagt Ribbentrops nestkommanderende for politiske spørsmål og han fikk overtalt Ribbentrop til flytte liasonkontoret ett nivå opp i hierarkiet. Luther sørget også for at Rudolf Likus, Ribbentrops adjutant, dirigerte all korrespondanse med partiapparatet via Luther selv slik at han hadde kontroll over informasjonsflyten. Høsten 1937 oppsto den første konflikten med Ribbentrop som sa opp Luther og oppløste avdelingen hans.
Tidlig i 1938 gikk Ribbentrop med på å ansette Luther på nytt i kontoret for partirådgivning, Parteiberatungsstelle også kjent som Luther-kontoret, som var mer beskjedent enn forløperen. Ribbentrop overtok som tysk utenriksminister i februar 1938 (etter Konstantin von Neurath). Luther var på denne tiden siktet for underslag av partiets midler og kunne ikke bli ansatt i utenriksdepartementet mens han sto i fare for å bli ekskludert fra partiet. Ribbentrop fikk Bormann til å legge bort partiets svindelsak mot Luther.
I utenriksdepartementet Sent på høsten 1938 ble Luther ansatt i utenriksdepartementet som leder for et nyopprettet kontor, Referat Partei, med ansvar for koordinering av partisaker. Luther fikk aksept for at alle offisielle utenlandsreiser (både for partiet og for staten) og tilsvarende mottakelse av utenlandske gjester skulle gå gjennom Luthers kontor.
Samtidig med stillingen i utenriksdepartementet fortsatte han å håndtere Ribbentrops bygge- og oppussingsprosjekter. En ubetalt regning på 7000 Reichsmark for meissenporselen til Ribbentrops bolig dekket han ved å kreve at utenriksdepartementet refunderte et teppe som Ribbentrop skal ha kjøpt mens han var ambassadør i London. Luther sørget for at Ribbentrop overtok sølvtøy fra Østerrikes tidligere ambassader. Blant byggeprosjektene under Luthers oppsyn var en villa i Fuschl i de østerrikske alpene og en ny residens (et «palass») i Berlin for utenriksministeren. I samarbeid med Otto Abetz sørget han for ekstra togvogner fra Frankrike for å frakte 20.000 flasker sjampanje og kunst stjålet fra jøder. Luther oppsøkte Albert Speer personlig for å sikre seg spesielle byggevarer til Ribbentrops bolig.
I april 1940 foreslo Luther for Ribbentrop opprettelse av en ny avdeling, Abteilung Deutschland, i utenriksdepartementet og under Luthers ledelse. Den nye avdelingen ble opprettet 7. mai 1940 og Luther utnevnt til leder. Avdelingen fikk ansvar for flere til dels helt urelaterte områder blant annet for trykking og distribusjon av materiell, geografiske tjenester (blant annet kart), utenlandsreiser for sentrale tjenestemenn og ledere, spesielle byggeprosjekter, jødesaker, frimurere og flyktninger, kontakt med nazipartiet, SS/Reichssicherheitshauptamt og politiet. Luther hadde seksjonsledere under seg, blant annet Franz Rademacher som leder for Referat DIII (jødesaker), men var selv leder for to seksjoner. Ribbentrop utpekte i tillegg Luther som leder for Sonderreferat Organization med ansvar for å foreslå reformer i utenrikstjenesten og med fullmakt til å gripe inn i all avdelinger i utenriksdepartementet. Luther fikk først kontroll over trykking og distribusjon, i januar 1941 fikk han kontroll over en informasjonsavdeling ledet av Luthers venn Günther Altenburg (Altenburg ble etter kort tid Bevollmächtigter des Reiches i det okkuperte Hellas). Luther fikk etterhvert kontroll over all propagandavirksomhet i utenriksdepartementet.
I mai 1941 ble to kontorer med ansvar for politiske og økonomiske aspekter ved etnisk tyske minoriteter i andre land overført til Abteilung Deutschland. Sommeren 1941 opprettet han et nytt kontor (DX) ned ansvar for utenlandske arbeidere i Tyskland. I 1942 kom ytterligere to kontorer: DXI (internasjonale relasjoner for veteraner) og DXII (kirkesaker). Han ble forfremmet til Unterstaatssekretär i juli 1941; han hadde en svært rask karriere for en person uten utdanning. Luther rekrutterte politiske aktive og velutdannede medarbeidere, og han lykkes med å skap lagånd og gjøre dem lojale: De anså sin sjef Luther som ukonvensjonell og tøff moderne leder som viste hvordan han skulle få ting gjort. Dette sto i kontrast til den eldre garde av profesjonelle diplomater som avskydde Luther. Rademacher var utypisk ved at han opportunistisk meldte seg inn i partiet etter maktovertakelsen i 1933. Tre fjerdedeler av Luthers medarbeidere ble innkalt til militærtjeneste i slutten av 1942 da krigslykken snudde for godt.
Luther tilhørte SA og forsøkte, stort sett med lite hell, å få SA-menn inn i utenriksdepartementet. Med Luthers påvirkning ble Siegfried Kasche, Adolf Heinz Beckerle og Dietrich von Jagow ambassdører i henholdsvis Den uavhengige staten Kroatia, Bulgaria og Ungarn. I Romania (Manfred von Killinger) og Republikken Slovakia (Hanns Ludin) var det også SA-menn som ambassadører. Luther hadde et godt forhold til Otto Abetz som var utsending til Vichy. Gjennom sitt nettverk kunne Luther gå utenom statssekretæren og departementets politiske avdeling som skulle håndtere utenriksstasjonene. I forholdet til Ribbentrop gikk han utenom tjenestevei ved Ernst von Weizsäcker som hadde høyere rang.
Luther ble raskt Himmlers og Heydrichs mann og begynte å undergrave utenriksminister Ribbentrops posisjon. Luther ble regnet som en effektiv administrator med talent for byråkratisk borgerkrig. Hans kalde og skruppelløse metoder gjorde ham til en farlig motstander i maktkampene internt i det tredje rike. Han ble forfremmet til Unterstaatssekretär i juli 1941, arbeidet sammen med Adolf Eichmann og fikk kjennskap til at massemordet på jøder hadde begynt.
Jødeforfølgelsene og holocaust
Luther var fra 1940 til 1943 som leder for Avdeling D (Tyskland) ansvarlig for samarbeidet med Himmler og RSHA og for fagområdet D III (Judenfrage, Rassenpolitik, Information der Auslandsvertretungen über wichtige innenpolitische Vorgänge = "Jødespørsmålet, rasepolitikk, utenriksrepresentasjonenes informasjoner om viktige innenrikspolitiske begivenheter"). Ved sitt tette samarbeid med Adolf Eichmanns tjenestested gjorde Luther Avdeling D til en av de embetsinstanser som beskjeftiget seg med Endlösung ("Den endelige løsning" på "jødespørsmålet").