thumb|Den slovakiske Spisskyborgen, bygget på 1100-tallet, er en av de største festningskomplekser i Sentral-Europa. thumb|Slovakia er et landskap som er preget av høye fjell og dype daler. thumb|Topografisk kart over Slovakia Slovakias historie angår det landskapet som i dag utgjør den relativt unge nasjonen Slovakia (selvstendig i 1993 da Tsjekkoslovakia ble oppløst) og grenser mot Tsjekkia i nordvest, til Polen i nord, til Ukraina i øst, til Ungarn i sør og til Østerrike i sørvest. Det er et landskap som er preget av fjell og daler og hvor fjellkjeden Karpatene strekker seg over landets nordligste del. På 500-tallet ble Slovakia bosatt av innvandrende slavere. Etter år 567 var landet underlagt avarenes rike. På begynnelsen av 800-tallet vokste et selvstendig slovakisk fyrstedømme fram ved elven Nitra. Fra 830-tallet og fram til 900-tallet ble området underlagt Stormähren og forbindelse med dette ble befolkningen kristnet. Opp igjennom historien har området stort sett vært underlagt mektigere naboriker, slik som Stormähren, kongedømmet Ungarn og Østerrike-Ungarn. Siden uavhengigheten i 1993 har Slovakia vært et stabilt demokrati med stor økonomisk vekst. Landet ble medlem av EU og NATO i 2004, og i 2009 ble Slovakia også med i eurosonen.
Forhistorisk tid Tidlig steinalder Karbondatering har plassert de eldste bevarte arkeologiske gjenstandene som er avdekket i Slovakia, funnet i nærheten av Nové Mesto nad Váhom, til rundt år f.Kr. i den tidlige paleolittiske tid (gammelsteinalderen). Disse oldtidsredskapene som ble gjort med clactonteknikken, bærer vitnemål av svært tidlig bosetning i Slovakia.
Andre steinredskaper fra den midtre paleolittiske tid ( til år f.Kr.) er avdekket grotten Prepoštská jaskyňa i nærheten av Bojnice og tilsvarende fra andre områder i nærheten. Den viktigste oppdagelsen fra denne tiden er et kranium fra en neandertaler som er rundt år gammel. Den ble avdekket i nærheten av Gánovce, en landsby i nordlige Slovakia.Kreger, C. David: Homo neanderthalensism, Introduction
Arkeologer har funnet skjeletter fra forhistoriske homo sapiens i området foruten mange objekter og levninger fra Gravettienkulturen, hovedsakelig langs elvedalene til Nitra, Hron, Ipeľ, Váh og så langt som til byen Žilina, og i nærheten av foten til fjellene Vihorlat, Inovec, og Tribeč. Det mest velkjente funnet omfatter den eldste kvinnefigur, kalt Venus fra Moravany. Den er utskåret fra et mammutbein og er fra år f.Kr. Statuetten ble funnet i 1940-årene i Moravany nad Váhom, i nærheten av Piešťany.The Moravany Venus Tallrike halsbånd gjort av snegleskall fra den geologiske perioden tertiær er også funnet langs stedene i Moravany-Žákovská, Podkovice, Hubina og Radošina. Disse funnet har gitt de eldste bevis på kommersiell varebytte mellom Middelhavet og Sentral-Europa.
Neolittisk tid thumb|Domica-grotten var bosatt i nesten 800 år i steinalderen Oppdagelser av redskaper og keramikk i flere arkeologiske utgravninger og fra gravplasser er spredt over hele Slovakia, overraskende nok også i de nordlige områdene på relativt høytliggende områder, har gitt dokumentasjon på menneskelig bosetning i den neolittiske tidsepoke. Steingods funnet i Želiezovce, Gemer og i fjellpartiet Bukové hory er karakterisert av bemerkelsesverdig modellering og vakkert utført lineær dekorasjon. Det har også avslørt de første forsøk på farging. Disse funnene beviser en meget utviklet estetisk sans og evne hos de neolittiske håndverkerne.
Viktige arkeologiske oppdagelser har også blitt gjort i flere grotter som var bebodd i denne tiden. Den i dag berømte Domica-grotten er bortimot 6000 meter lang og har en dybde på 700 meter. Grotten var bebodd og har gitt noen av de største neolittiske avleiringene i Europa. Stammene som produserte keramikk fra fjellpartiet Bukové hory bodde i Domica-grotten sammenhengende for mer enn 800 år.
Overgangen til neolittisk tid i Sentral-Europa førte til utviklingen av jordbruket og husdyr på beite, smelting av metall på lokalt nivå, bruk av riflet dekorasjon i keramikkproduksjonen.Peterson, Beth: Fluted pottery: How to Cut Clay for Surface Decoration , About.com Guide I tiden hvor denne typen med steingods ble avdekket bygde folket også befestede steder, bygdeborger, hvor levninger av disse funnet flere steder i dag, særlig på de mer høytliggende områdene som Nitriansky Hrádok.Hill Forts, oppidum, Hohensiedlung, Burg, oppida, Prehistoric Europe, Iron Age Communities in Britain, Jstore.com Fra og med den neolittiske tiden utgikk det fra Slovakia et handelsnettverk for varer som skjell, rav, smykker og våpen, og ble således en viktig knutepunkt for de europeiske handelsrutene.
Bronsealderen thumb|right|Kart over Hallstatt-kulturens utbredelse. Bronsealderen i Slovakia gikk gjennom tre utviklingsfaser som totalt strakte seg fra 2000 til 800 f.Kr. Betydelig kulturell, økonomisk og politisk utvikling kan bli tilskrevet betydelig vekst i produksjonen av kobber, særlig i sentrale Slovakia, som blant annet i Špania Dolina, og i nordvestlige Slovakia. Kobber ble en stabil kilde til vekst for den lokale befolkningen. Etter at kulturene i Čakany og Velatice ebbet hen ekspanderte Lausitzkulturen ved å bygge sterke og komplekse befestninger med store permanente bygninger og administrative sentre. Utgravninger av kulturens bygdeborger har dokumentert betydelig utvikling i handel og jordbruk for denne perioden.Bartl, Július (2002): Slovak history: chronology & lexicon, side 12
Rikdom og mangfoldet i gravene økte betydelig. Boboerne framstilte våpen, skjold, smykker, statuetter og annet. Den lokale befolkningen, Kalenderbergkulturen, ble forstyrret da det kom innvandrende stammer fra trakiske områder. Kalenderbergkulturen levde i landsbyer og i bygdeborger,Gregor, Miloš et al.: Household and Burial Ceramics from The Early Iron Age from Sw Slovakia: A Mineralogical and Petrographical Study (PDF) og den lokale makten av hva som har blitt karakterisert som «prinsene» fra Hallstattkulturen, som forsvant i Slovakia en gang i løpet av den siste perioden av jernalderen etter stridigheter med skytisk-trakiske folk og keltiske stammer som innvandret fra sør og nordover ved å følge elvene.History of Slovakia – Iron Age (Celts), Romans and Germanic tribes (Quadi)
Historisk tid Jernalderen og romersk tid thumb|right|En keltisk mynt preget i Bratislava og til høyre dens replika i en moderne slovakisk 5 koruna mynt. thumb|left|150px|Filosofkeiseren Marcus Aurelius drev krig i Slovakia. Seiren over kelterne markerte begynnelsen på sen jernalder i regionen. Cotiniere og boiere var to større keltiske stammer levde i Slovakia. Cotiniere var antagelig identiske eller utgjorde en betydelig del av den såkalte Púchovkulturen. Kelterne bygde store oppidum (befestede bosetninger) i Bratislava og Liptov, sistnevnte hvor helligdommen i Havránok lå. Det var et religiøst senter bygget en gang på 100-tallet f.Kr., bestående av en meget stor søyle av tre, enten en form totem eller statue.Keltské múzeum Havránok Sølvmynter med navn på keltiske konger, såkalte biateker, representerte de første kjente former for skriftkultur i Slovakia. Keltisk dominans forsvant med germansk innvandring, dakernes seier over boierne i nærheten av innsjøen Neusiedler See, og med Romerrikets ekspansjon.
thumb|right|Romersk skrift på fjellet nedenfor Trenčínfestningen. Den romerske epoken begynte i Slovakia i år 6 e.Kr. da romerske legionærer drev krigføring mot stammer som markomannere og kvadere. Kongedømmet Vannius (latin regnum Vannianum), et barbarisk kongedømme grunnlagt av kvaderne, eksisterte i vestlige og sentrale Slovakia fra år 20 til 50 e.Kr. Romerne okkuperte kun en tynn stripe av høyre bredde av Donau og en meget liten del av sørvestlige Slovakia (Celemantia, Gerulata, festningen Devín). Først i 174 trengte keiser Marcus Aurelius dypere inn i elvedalene Váh, Nitra og Hron. Ved bredden av Hron skrev han sitt filosofiske verk Til meg selv (Τὰ εἰς ἑαυτόν) på gresk. I år 179 graverte en romersk legionær inn i fjellet til festningen Trenčín oldtidsnavnet Trenčín (Laugaritio), noe som markerte den nordligste punktet for romersk tilstedeværelse i denne delen av Europa.Roman inscription, Trenčín
De store invasjoner
På 100-tallet og 200-tallet begynte hunerne å forlate den sentralasiatiske steppene, og i 377 krysset de Donau og okkuperte den romerske provinsen Pannonia som ble deres kjerneområde for å rette angrep mot vestlige Europa. I år 451 under ledelse av Attila krysset de Rhinen og herjet i Gallia, før de også krysset Pyreneene og herjet en tid i Catalonia. Attilas brå død i 453 førte imidlertid til at den huniske stemmen gikk i oppløsning og forsvant. I tomrommet på 500-tallet kom germanske stammer inn over Den pannoniske slette: langobarder, gepidene og herulere.
I 568 invaderte avarer, et tyrkisk folk, inn over Donau og okkuperte lavlandet på Den pannoniske slette. De etablerte et rike her og utførte flere angrep på Østromerriket. De bysantinske keiserne forsøkte å kjøpe seg fri med å sende rike gaver til avarene.Kristó, Gyula (1993): A Kárpát-medence és a magyarság régmultja (1301-ig) (Oldtidshistorien til den karpatiske slette og ungarere – fram til 1301). Szeged: Szegedi Középkorász Műhely. ss. 30–31. ISBN 963 04 2914 4.
I 623 skilte den slaviske befolkningen som levde i de vestlige delene av Pannonia seg ut og dannet et eget rike.Benda, Kálmán (red.) (1981): Magyarország történeti kronológiája (Ungarns historiske kronologi). Budapest: Akadémiai Kiadó. ss. 44. ISBN 963 05 2661 1. I 626 beleiret både avarene og perserne Konstantinopel, men de klarte ikke å erobre hovedstaden i Østromerriket. Etter nederlaget sank avarenes prestisje og makt og de mistet etter hvert deres tidligere kontroll over områder utenfor Den pannoniske slette.
Slavere Den slavisk ekspansjon På 500-tallet begynte slaviske folkegrupper å bevege på seg, kanskje på grunn andre folk fra Asia flyttet på seg, som hunere, og senere avarer og bulgarere. Det synes som det ble en folkevandring av slavere som fulgte i kjølvannet fra germanere som flyktet fra hunere og bosatte seg i deres etterlatte landområder. Hvor slaverne opprinnelige kom fra er uklart, men de bosatte seg over et spredt område i hva som i dag er østlige Europa; mellom elvene Oder og Elben, sørover inn i Böhmen, Mähren og mye av dagens Østerrike, Den pannoniske slette og Balkan, og nordover langs øvre av elven Dnepr.
I løpet av 500-tallet bosatte slaviske folk seg i regionen mellom Alpene og Adriaterhavet i to bølger; den første rundt 550 over Mähren og den andre bølgen kom fra sørøst inn i det tomrom som langobardene etterlot seg da de dro inn Italia i 568.Velentin Sedov (1995): Slavs in Middle Ages. Sammendrag på engelsk.Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): Encyclopedia of Indo-European Culture, side 523
Kong Samo thumb|150px|Senere framstilling av kong Dagobert I. Fra 623 til 658 ble slaviske folk mellom elven Elben og fjellkjeden Karavankene forent i et forbud under ledelse av kong Samo (Kralj Samo). Samo var ikke slaver, men en frankisk handelsmann, men han greide å forene de ulike slaviske stammene etter et heldig slavisk opprør mot avarene i 623. I 631 beseiret Samo den frankiske hæren til Dagobert I i slaget ved Wogastisburg. Forbundet brøt sammen med Samos død i 658. Mindre stammeforbund ble dog opprettholdt, som Karantanija med sitt sentrum i dagens region Kärnten i Østerrike.
Slaviske statsdannelser left|miniatyr|150px miniatyr|left|150px|Pribina, «prins» eller hersker fyrstedømmet Nitra. Moderne statue i Slovakia.