Det republikanske parti (engelsk: Republican Party) er et amerikansk politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med Det demokratiske parti. Partiets medlemmer kalles ofte «republikanere», og partiet er også kjent under kallenavnet Grand Old Party (GOP), «Store gamle parti». Det republikanske partis politiske plattform gjenspeiler i hovedsak en amerikansk konservatisme, hvilket plasserer partiet til høyre i det amerikanske politiske spekteret. Betydelige fraksjoner innad i partiet inkluderer økonomisk konservative, sosialkonservative, nykonservative, moderate konservative og libertarianere.

Etter valget i 2024 er Det republikanske parti i flertall i Representantenes hus med 220 av 435 representanter, og i flertall i Senatet med 53 av 100 senatorer. Partiet er i flertall – samlet sett – i delstatenes forsamlinger og med 27 av 50 guvernører.

Historie miniatyr|250px|Det republikanske parti ble grunnlagt i dette skolebygget i småbyen Ripon, Wisconsin 20. mars i 1854. Det republikanske parti ble grunnlagt av antislaveriaktivister i delstaten Wisconsin 20. mars 1854, i det Lille Hvite Skolehus. Partiet ble fort et opposisjonsparti til de to store partiene på den tiden: Det demokratiske parti og Know-Nothingpartiet. Hovedårsaken til at partiet ble dannet var at man ønsket å stanse utbredelsen av slaveri til delstaten Kansas gjennom motstand til Kansas-Nebraska-loven, som ville gjøre slaveri lovlig i Kansas. Etter etableringen av partiet brøt det ut et opprør i Kansas, ofte kjent som «Bleeding Kansas».

Partiets første offisielle konvent ble holdt 6. juli 1854 i Jackson, Michigan. I 1858 dominerte Det republikanske parti samtlige av Nordstatene. Republikanerne kom for første gang til makten i USA ved valget av republikaneren Abraham Lincoln i 1860, og fikk kontroll over Kongressen kort tid etter. Hovedsakene var nå ikke bare abolisjonisme, men også å holde statene sammen som én nasjon gjennom den amerikanske borgerkrigen. Slagordet i 1856 var: «free labor, free land, free men».

Tidlig på 1900-tallet valgte det forretningsvennlige partiet Theodore Roosevelt til sin presidentkandidat, en kandidat som støttet antitrust-lovgivning, og som ble dårlig tatt imot blant mange i næringslivet. Han forlot senere partiet og stilte som kandidat for Progressive Party mot tidligere partikollega William Howard Taft. Partiet beholdt mye av makten sin frem til 1920-årene. Partiets kampsaker var på denne tiden sterk motstand mot Folkeforbundet og høye tariffer, samt støtte for næringslivets interesser.

Flere tiår i amerikansk politikk ble deretter styrt av demokraten Franklin D. Roosevelt og New Deal-politikken til regjeringen hans. I denne perioden mistet Det republikanske partiet mesteparten av de afroamerikanske velgerne som forlot partiet til fordel for Franklin D. Roosevelt i 1930-årene. I 1934 gjorde partiet et katastrofevalg, og endte opp med bare 25 senatorer mot demokratenes 71 senatorer. Da Det demokratiske parti etter krisetiden introduserte «Second New Deal» ble dette sterkt kritisert av republikanerne. Republikanerne var i mindretall og fikk ikke blokkert noen av demokratenes forslag til Kongressen. Republikanerne brukte dette til sin fordel og trakk fram likhetstrekk ved «Second New Deal» til både sosialisme og klassekrig. Mange velgere og konservative demokrater forlot Det demokratiske parti, og partiet styrte Kongressen igjen i 1946, etter å ha vunnet 13 plasser i Senatet og 55 i Representantenes hus.

Mellom 1950 og 2009 hadde partiet presidentene Dwight D. Eisenhower, Richard Nixon, Gerald Ford, Ronald Reagan, George H.W. Bush og George W. Bush. Disse presidentperiodene har blitt kjennetegnet ved sosial konservatisme, anti-terror-lovgivning, ideologidrevet utenrikspolitikk, fremming av demokrati på verdensbasis, sterkere utøvende makt, markedsøkonomi, samt støtte av liberal våpenlovgivning, deregulering og reduksjon av restriksjoner for næringslivet. I 2008 nominerte partiet senator John McCain fra Arizona til presidentkanditat og guvernør Sarah Palin fra Alaska som kandidat til visepresident. Valget tapte de til fordel for senator Barack H. Obama fra Illinois og visepresidentkanditat Joe Biden fra Delaware.

2010 var det mest vellykkede valget for GOP i moderne historie. Året startet med at Scott Brown vant senatsvalget i det liberale Samveldet Massachusetts, hvor senatsplassen hadde blitt holdt av Kennedy-brødrene i flere tiår. I november 2010 tok partiet tilbake majoriteten av plassene i Representantenes hus, majoriteten av guvernørplassene og økte antall senatorer i Senatet.http://www.bbc.co.uk/news/world-us-canada-11686413 Dette var det mest vellykkede året for et amerikansk parti siden 1966, og dessuten det beste valget for Det republikanske parti siden 1928.

Ved valget i 2016 ble forretningsmannen og realitystjernen Donald Trump republikanernes presidentkandidat. Han hadde ikke bakgrunn som politiker, men fikk mange velgere med seg i slagordene «Make America Great Again» og «Drain the Swamp» – om å renske opp i Washington D.C. Trump fokuserte også på å bygge en mur mot Mexico for å demme opp for ulovlig innvandring. Trump satte utnavn på sine politiske motstandere, både i primærvalgene, og demokratenes kandidat Hillary Clinton. «Crooked Hillary», kjeltringen Hillary, kalte han henne.Slik stempler Trump sine motstandere. VG. Besøkt 2. november 2020. Trump vant valget, selv om han fikk færre stemmer totalt enn Clinton. I innsettingstalen poengterte Trump at han ville sette «America first», og dette materialiserte seg bl.a. i at han trakk USA fra handelsavtalen med mange stillehavsland, Trans-Pacific Partnership, og fra Parisavtalen om klima, og han reforhandlet North American Free Trade Agreement, NAFTA, slik at den ble erstattet med en ny avtale.Fire år med Trump: Dette skjedde med løftene hans. Dagsavisen. Besøkt 2. november 2020. Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran i 2018, som hans forgjenger Obama hadde inngått i 2015, og midt under koronapandemien trakk han USA fra Verdens helseorganisasjon, med virkning fra 6. juli 2021.Senatorer: USA trekker seg formelt ut av WHO. DN. Besøkt 3. november 2020.

Republikanerne hadde i 2017 guvernøren i 34 delstater, samt territoriene Guam, Nord-Marianene og Puerto Rico.

Trump ble Republikanernes kandidat også ved presidentvalget i 2020, og for første gang vedtok Republikanernes landsmøte ikke et detaljert partiprogram, men i stedet å «fortsette å entusiastisk støtte presidentens Amerika Først-agenda».

Ideologi og politisk plattform miniatyr|250px|Ronald Reagan er den mest populære amerikanske presidenten i nyere tid.http://www.freerepublic.com/focus/news/2407225/posts Både Det demokratiske parti, og Det republikanske parti har store variasjoner innad i partiet, med sterke fløyer som ofte er veldig uenige på mange spørsmål. På det nasjonale konventet hvert fjerde år vedtar partiene en plattform eller politisk program. Det finnes også folkevalgte politikere som avviker fra denne plattformen.

Økonomisk politikk Republikanere legger sterkest vekt på frie markeder, og på individet som grunnlaget for økonomisk hegemoni. For å oppnå dette kjemper de for størst mulig grad av laissez-faire, en konservativ økonomisk politikk for å opprettholde budsjettbalanse, og samtidig mest mulig personlig ansvar for egen velferd.

Republikanerne kjemper for en mindre føderal stat som skal gjøre færre oppgaver mer effektivt. De fleste republikanerne støtter et sikkerhetsnett, men er skeptiske til hvorvidt den føderale staten skal gjennomføre dette. De er også meget skeptiske til omfanget av generøse velferdsordninger. For å sørge for et sikkerhetsnett for de som faller utenfor så støtter ofte republikanere overføringer til veldedighetsorganisasjoner. De er på generelt grunnlag for å behovsprøve langt mer av de offentlige ytelsene. Republikanske medlemmer av kongressen kjempet gjennom en velferdsreform i 1996 som ble signert av president Bill Clinton. Denne reformen førte til store endringer i det føderale velferdssystemet og sørget for at brorparten av de som tidligere var på ytelser kom seg inn på arbeidsmarkedet.

Miljøpolitikk miniatyr|venstre|Den republikanske guvernøren, Arnold Schwarzenegger, har vært en sterk pådriver for klimapolitikk i hjemstaten California. Det republikanske parti har vært en pådriver for beskyttelse av natur og miljø. Den republikanske presidenten Theodore Roosevelt var en kjent naturverner og sørget for opprettelsen av National Park Service. I dag finnes det minst én nasjonalpark i hver delstat, med unntak av Delaware. Verdens første nasjonalpark, Yellowstone National Park, ble opprettet under den republikanske presidenten Ulysses Grant 1. mars i 1872. Forslaget var laget av den republikanske senatoren Samuel Pomeroy, og ble vedtatt under en republikansk styrt Kongress. I 1970-årene opprettet også president Richard Nixon ”Enviromental Protection Agency”. I delstaten California har tidligere guvernør Arnold Schwarzenegger vært en sterk pådriver for miljøpolitikk. Blant annet fikk han med 16 andre delstater på å saksøke de føderale myndighetene for å kunne ta i bruk strengere utslippslovgivning.

På nasjonalt nivå har både demokrater som Bill Clinton og republikanere som George W. Bush gått sammen i sin motstand imot Kyoto-avtalen som de mente var urettferdig imot USA. George W. Bush argumenterte for sin motstand med at Kyoto-avtalen kunne være skadelig for amerikansk næringsliv, samt at det var en dobbeltmoral ved at store utslippsnasjoner som Kina og India ikke skulle ha samme utslippsregler som det USA skulle måtte ha. Både George W. Bush, Rudy Giuliani, Duncan Hunter og flere andre i Det republikanske parti har tatt til orde for mer føderal investering i klimavennlig energikilder, som for eksempel atomkraftverk. Andre, som for eksempel senator John McCain har vært sterke pådrivere for det såkalte ”cap-and-trade” systemet som er et markedsbasert alternativ for å minske CO2-utslippene.

De fleste republikanere støtter oljeutvinning i Arctic National Wildlife Refuge i North Slope Borough, Alaska. Dette for å sikre amerikansk energiuavhengighet. Dette har vært sterkt kritisert av mange miljøvernere. Mange republikanere har i nyere tid tatt til orde for NOPEC-politikk, som for eksempel innebærer saksøking av OPEC-landene.

Sosialpolitikk

Homofiles rettigheter miniatyr|250px|Den homofile republikaneren Fred Karger stilte som presidentkandidat i 2012. Mange republikanere er motstandere av kjønnsnøytralt ekteskapslovgivning, og har støttet føderale forbud mot likekjønnet ekteskap. Det republikanske parti tok også til orde for ”Don't ask, don't tell”, som gjorde det ulovlig for homofile i militæret å være åpne om sin seksuelle legning. I 2009 var imidlertid 58 % av republikanere motstandere av politikken, som mange mente var diskriminerende.http://www.gallup.com/poll/120764/conservatives-shift-favor-openly-gay-service-members.aspx Pådrivere for homofiles rettigheter i partiet er blant annet organisasjonene Log Cabin Republicans (LCR) og GOProud. Kjente republikanere som Dick Cheney, Cindy McCain, Gary Johnson og Colin Powell støtter kjønnsnøytrale ekteskap. I 2010 stemte 31 % av USAs homofile republikanskhttp://www.foxnews.com/politics/2010/11/06/gop-gains-traction-gay-voters-focusing-economy-analyst-says/, og 28 % av republikanerne støttet kjønnsnøytralt ekteskap.http://www.foxnews.com/us/2011/05/22/time-majority-americans-support-gay-marriage/

Kvotering

Det republikanske parti er sterk motstander av kvotering av kvinner og/eller minoriteter. Argumentene som brukes er for eksempel at kvotering er motvirkende for meritokrati og lite produktivt, i tillegg til at kvotering kan bidra til diskriminering.

Dødsstraff

Både Det demokratiske parti og Det republikanske parti støtter dødsstraff. 78 % av republikanske velgere støttet dødsstraff i 2010, mens 55 % av demokratiske velgere gjør det samme.http://www.gallup.com/poll/144284/support-death-penalty-cases-murder.aspx