Backstreet Girls, ofte forkortet BSG, er et norsk boogierock-band fra Oslo, dannet i 1984.
Bandet ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2023.
Musikken til Backstreet Girls er inspirert av AC/DC, Ramones, Rose Tattoo, Hanoi Rocks og Status Quo. Navnet «Backstreet Girls» er sannsynligvis hentet fra Rolling Stones-låta «Back Street Girl» fra albumet Between the Buttons (1967).
Historie Starten (1984) Backstreet Girls ble dannet i 1984 av brødrene Pål Kristensen på bass og Tom Kristensen på vokal. De fikk med seg gitarist Petter Baarli fra Riff Raff og trommeslager Petter Hafstad.Backstreeet Girls - Store norske leksikon Backstreet Girls øvde sammen for aller første gang i Oslo 15. september 1984. Petter Hafstad spilte aldri i bandet, men var med på oppstart og navnevalget. Petter Baarlis bror Bjørn Terje Baarli, også han fra bandet Riff Raff, tok over på trommer.
BSG prøvde seg en stund med to gitarister. Stein Ramberg spilte i bandet i 1984 og Jon Berg i 1985. Ramberg var senere med på turneen der livealbumet Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live ble spilt inn.
I studio spilte de inn fem–seks låter. Utdrag fra to av disse, «Gypo» og demoversjonen av «Poor Ol' Sam», ble brukt i filmen X (1986), hvor bandet også deltar i en scene. Teksten på «Gypo» er annerledes enn på versjonen som senere ble utgitt på albumet Boogie Till You Puke (1988).
Nye vokalister (1985, 1986), debutalbum (1986), Bjørn Müller (1986) I 1985 forlot Kristensen bandet. Anders Kronberg fra Riff Raff var en kort periode vokalist før Arne Aarnes tok over. Senere det året begynte de å jobbe med sitt første album.
I 1986 gav de ut debutalbumet Mental Shakedown på det uavhengige plateselskapet Medicine Records. Albumet ble opprinnelig gitt ut i begrenset opplag, men ble gjenutgitt tre år senere på Polygram Records. Aarnes forlot bandet kort tid etter at plata var spilt inn, og ble erstattet av Bjørn Müller.
Besetningen med Petter Baarli, Pål Kristensen, Bjørn Terje Baarli og Bjørn Müller varte gjennom innspillingen av de påfølgende tre album, Boogie Till You Puke, Party on Elm Street og Coming Down Hard. De ble nominert til Spellemannprisen 1989 og 1990 i klassen rock for henholdsvis Party on Elm Street og Coming Down Hard.
I desember 1990 ble Backstreet Girls det første bandet som spilte i Oslo Spektrum.
Nye vokalister (1991, 1993) Rett før jul 1991 forlot Bjørn Müller bandet. Årsaker som er nevnt er alkoholproblemerBackstreet Girls - Scoopet, udatert 2012 og at Müller foretrakk grunge.Backstreet Girls fyller 30 år og gir seg ikke: - Det er alltid ei ny låt - VG.no, 28. august 2014, hentet 16. desember 2014 Ny vokalist ble svenske Olle Hillborg fra Glorius Bankrobbers. De ga ut to album med ham, Let's Have It (1991) og live-albumet Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live (1993), før han forlot bandet på grunn av musikalsk uenighet.
Irske Pat Diamond overtok som vokalist og bandet begynte å jobbe med sitt nye album, Don't Fake It Too Long, som var ferdig i 1994. Det oppsto problemer med Diamonds oppholdstillatelse, og da han fikk returnere til Norge var han ifølge bandet blitt hinduistisk munk og ble sparket.
Bjørn Müllers comeback (1995) I september 1995 gjorde Bjørn Müller comeback med Backstreet Girls på Elm Street. I desember 1996 spilte de inn et nytt album, og i 1997 ble 7"-singelen «Monster In My Cadillac» utgitt på Hit me records. I 1999, tre år etter albumet var spilt inn og sju år etter forrige albumutgivelse, ble Hellway to High utgitt på FaceFront Records.
Originalmedlemmer slutter (1998, 2006) I 1998 forlot bassist Pål Kristensen bandet etter 14 år. Tommy Lug var en kort periode vikar på bass før Morten Lunde fra Sobious Dip ble bandets nye bassist. De ga ut to album og en EP med Lunde; jule-EP-en Christmas Crusher (1999), studioalbumet Tuff Tuff Tuff (2001) og Black Boogie Death Rock'n'Roll (2002). Sistnevnte inneholdt både studiolåter og livelåter fra turné i Tyskland med Rose Tattoo. Lunde forlot Backstreet Girls i 2002 og startet punkduoen The Mormones sammen med trommeslager Simen Jeistad.
Dan «Thunderbird» Raaden Hoque ble rekruttert på bass. Det første albumet med Thunderbird, Sick My Duck, ble utgitt på FaceFront Records i 2003. Bandet la ut på en norgesturné kalt «Boogie My Life Away Tour», med over 20 konserter.
I 2006 sluttet trommeslager Bjørn Terje Baarli i bandet etter 22 år, og svenske Martin H-Son overtok.
BSG ga ut studioalbumet Shake Your Stimulator i 2007. På albumet spiller fire forskjellige trommeslagere: Martin H-Son, Pelle Ramone, Bent Bastard og Diesel Dahl.
I 2009 ga BSG ut studioalbumet Just When You Thought Things Couldn't Get Any Worse... ...Here's the Backstreet Girls, nå med både Dan Thunderbird og Martin H-Son som fullverdige medlemmer av bandet.
På nyttårsaften 2011 sto Backstreet Girls-besetningen Bjørn Müller, Petter Baarli, Bjørn Terje Baarli og Pål Kristensen sammen på scenen igjen. De spilte på Elm Street Rock Cafes siste åpningsdag før bygget skulle rives. Kafeen var etablert og drevet av det opprinnelige bandmedlemmet Petter Hafstad, i lokalet hvor Backstreet Girls hadde hatt releaseparty for albumet Party on Elm Street, og hadde både logoen og navnet fra albumet. BSG spilte Party on Elm Street-albumet i sin helhet.
Samme år begynte de innspillingen av sitt 13. studioalbum. De var i studio i Frankrike og Norge, og albumet Death Before Compromise.... ble utgitt først på CD og deretter på vinyl i 2014.
I 2015 kom dokumentarfilmen Backstreet Girls – Tilbake til Muotathal, regissert av Stian Andersen og Morten Kjølberg.
Ny trommeslager og bassist (2018, 2019) H-Son forlot bandet i 2018. Frank Albin Tostrup vikarierte som trommeslager på noen festivaljobber sommeren 2018 og ble presentert som nytt fast medlem i bandet under den årlige romjulskonserten på Rockefeller i 2018.
I 2019 kom Gaute Vaag med på bass. Baarli har uttalt at med ham beveget bandets uttrykk seg mot 1970-tallsrock og boogie-woogie. Samme år ga de ut albumet Normal is Dangerous, som ble nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen rock.
I 2020 gjorde Backstreet Girls en strømmekonsert under koronapandemien, som i løpet av noen dager hadde over 140 000 seere. Konserten blir senere utgitt digitalt under tittelen Streaming For Vengecance. I starten av 2021 stod Backstreet Girls uten trommeslager, før Jonas Kjærnsrød ble med på bandets første turné etter koronapandemien.
Den andre dokumentarfilmen om bandet, Backstreet Girls – en farligere variant, regissert av , ble gitt ut i 2021.
Hall of Fame og Musikkforleggerprisens ærespris Backstreet Girls var én av tre artister som ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2023.
I 2024 fikk Baarli og Müller årets ærespris under utdelingen av Musikkforleggerprisen. I juryen begrunnelse stod det blant annet: «Gitaristens sylskarpe riff og tekstforfatterens finurlige, ordspillrike tekster har gitt oss en låtkatalog som få andre norske band kan matche, dette er rett og slett rock’n’roll i verdensklasse.» Dette året kom også boka Backstreet Girls – 40 år skrevet av Frank Surdal og Erland Bekkelund. Müllers bortgang, ny vokalist 18. november 2024 døde Bjørn Müller. Han hadde i lengre tid hatt sviktende helse, med kols og forstyrrelser på hjerterytmen, men holdt høyt tempo på den musikalske fronten helt frem til et par uker før sin bortgang.
I mars 2026 ble det kunngjort at Roar Leren var bandets nye vokalist. Leren hadde vært en del av miljøet rundt bandet i flere år, og også spilt i Alice Cooper-hyllestbandet Dead Babies sammen med Müller. Han var en av fire gjestevokalister under bandets Müllerhyllest på Tons of Rock 2025. De tre andre var Tarjei Foshaug, Frithjof Jacobsen og Fredrik Juell. Både bassist Vaag og Leren er fra Otta.
Medlemmer Hans Petter Baarli, gitar (1984– ) Gaute Vaag, bass (2019– ) Jonas «Amazonas» Kjærnsrød, trommer (2021– ) Roar Leren, vokal (2026–) Tidligere medlemmer Tom Kristensen, vokal, gitar (1984–1985) Pål Kristensen, bass (1984–1999) Arne Aarnes, vokal (1985–1986) Bjørn Müller, vokal (1986–1991, 1995–2024) Olle Hillborg, vokal (1991–1993) Pat Diamond, vokal (1994) Morten Lunde, bass (1998–2002) Stein Ramberg, gitar (1984) Jon Berg, gitar (1985) Anders Kronberg, vokal (1985) Bjørn Terje Baarli, trommer (1984–2006) (Lars) Martin «H-Son» Hansson, trommer (2007–2018) Dan «Thunderbird» Raaden Hoque, bass (2002–2019) Frank Albin Tostrup, trommer (2018–2020)
Priser og utmerkelser
2025: Rolf Gammlengs «Veteranprisen musikk» 2024: Musikkforleggerprisen «Årets ærespris» til Hans Petter Baarli og Bjørn Müller 2023: Innlemmet i Rockheim Hall of Fame 2019: Normal is Dangerous nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen rock 1990: Party on Elm Street nominert til Spellemannprisen 1990 i klassen rock 1989: Coming Down Hard nominert til Spellemannprisen 1989 i klassen rock
Diskografi Studioalbum : Mental Shakedown (Medicine Records) (1987/88 Polygram) : Boogie Till You Puke : Party on Elm Street : Coming Down Hard : Let's Have It : Don't Fake It Too Long (Hit me! records) : Hellway to High, svart og rød vinyl (Kick Me) : Sick My Duck, svart og hvit vinyl (Kick Me) : Tuff Tuff Tuff, svart vinyl 250 eks, blå vinyl 250 eks (Kick Me) : Black Boogie Death Rock'n'Roll, svart vinyl 250 eks, grønn vinyl 250 eks (Kick Me) : Shake Your Stimulator, svart vinyl 250 eks, rød med svart splatter vinyl 250 eks (Kick Me) : Just When You Thought Things Couldn’t Get Any Worse... ...Here’s the Backstreet Girls (Action Records) : Death Before Compromise.... : Don't Mess With My Rock'n'Roll : Normal Is Dangerous : In Lust We Trust : Full Tilt Boogie!
Live : Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live, CD (Revolution Records) 2004: Innspilling av en konsert-DVD, aldri utgitt : Let the Boogie Do the Talking, DVD (VME) : Streaming For Vengecance strømmekonsert (digital)
Best of : Boogie Till You Bleed, CD (Universal) 2024: 40 Years 40 Billion Beers – LTD (4 LP)
EP : Party EP, 12" promo : Christmas Crusher CD
CD-singler og promoer : «Walking» (WEA) : «Any Minute Now» (WEA) : «Don't Let Me Down», 1-spors promo (FaceFront) : «Sick My Duck», promo (FaceFront) : «Hey Ho Let's Quo», 2-spors promo (FaceFront) : «Shine a Line», promo-CD
Filmmusikk : X (film), VHS senere utgitt på DVD («Gypo» og demoversjon av «Poor Ol' Sam») : Izzat, DVD («Walking downtown») : Kunsten å tenke negativt, DVD («See and be seen»)
Dokumentarfilm : Tilbake til Muotathal, DVD 2021: En Farligere Variant, digital
Samleplater : Rock Train – hørespill om HIV, kassett («Hangover In Hamburg») : Støtteplaten for Bellona, LP, CD og kassett («Absent Minded») : No.1 Music Club 9/1989 («Gimme Just a Second») : Høstens utgivelser fra Polygram norsk, promo-kassett («Blame It On Suzie», «Goin’ Down» og «White Lies») : God Jul, Warner promo («Walking») : Warner Music 5 år – så langt og litt lenger, promo («Any Minute Now») : Norway, The Music, promo («Desperate Youth») : Lykke til med høstsalget («Crazy John Gang») : Norske tordenskrall («Sexual» and «shake a little finger») : Vi er Vål'enga («My Virginity») : Completely Rock n' Roll («Gimme Just a Second») : Norwegian Underdogs («Billion Dollar Business Baby») : Oslos Stolthet – Hyllest til Vålerenga («Kamp i Oslo») : A Norwegian tribute to the Ramones leaving home («Commando») : Izzat, CD («Walking downtown») : Det Beste Til Meg Og Mine Venner – En Hyllest Til Joachim Nielsen («Selvmedlidenhet») : Never too loud – Tribute to BSG («Jailbreak Opera» 1985 demo m/Tom Kristensen på vokal) : Kunsten å tenke negativt, CD («See and be seen») : Prosjekt 101, 3CD («Hey Baby») : Scandinavian Friends – a Tribute to Roky Erickson, CD og LP («Crazy Crazy Mama») : The Crypt – «Live On The Spot», Recorded in Frxta 2008–2010 («Golden Rose») Bryggetaket 26/2-2010 : Steinkjer Pønkrock Shitty! («Rattlesnake Charlie») Revelution records Vol.1 («Gimme Just a Second»)
Referanser
Eksterne lenker
(Forfatter Jon Vidar Bergan)