thumb|350px|Den store sfinksen og pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen. Sivilisasjonen ble til en gang rundt 3300 f.Kr. (i henhold til dagens egyptologi)«Chronology». Digital Egypt for Universities, University College London. Arkivert fra originalen den 16. mars 2008. med den politiske samlingen av Øvre og Nedre Egypt under den første farao.Dodson (2004), s. 46 Historien til oldtidens Egypt består av en rekke av stabile kongedømmer, adskilt av perioder med relativ ustabilitet kjent som mellomliggende perioder: Det gamle riket i tidlig bronsealder, mellomriket i midtre bronsealder, og det nye rike i sen bronsealder.
Oldtidens Egypt nådde høyden av sin makt i det nye rike, og i Ramses-epoken da landet var rival og utfordrer av det hettittiske rike, det assyriske rike, og det mitanniske rike, men gikk deretter inn i en periode av gradvis nedgang. Egypt ble invadert eller erobret av en rekke utenlandske makter (som kanaanittene/hyksosene, libyerne, nubierne, assyrerne, babylonerne, persiske akamenidene, og makedonske grekere) i den tredje mellomepoke og senepoken. I kjølvannet av Aleksander den stores død, etablerte en av hans hærførere, Ptolemaios I Soter, seg som den nye hersker av Egypt. Dette greske ptolemeerdynastiet styrte Egypt fram til 30 f.Kr. da det under dronning Kleopatra falt inn under Romerriket og ble en romersk provins.Clayton (1994), s. 217
Den vellykte framgangen og den relative stabiliteten til oldtidens egyptiske sivilisasjon kom fra dets evne til å tilpasse seg forholdene langs Nilen. De forutsigbare oversvømmelsene og den kontrollerte irrigasjonen av den fruktbare dalen, frambrakte et matoverskudd som igjen fremmet sosial utvikling og kultur. Med økte ressurser fremmet den egyptiske administrasjonen utvinning av mineraler i Nildalen og de omliggende ørkenregionene, det tidlige utviklingen av et uavhengig skriftsystem, organiseringen av kollektiv konstruksjoner og jordbruksprosjekter, handel med de omliggende regionene, og militære med vilje og evne til å beseire utenlandske fiender og sikre egyptisk dominans. De ekspanderte utover egne naturlige grenser mot Egeerhavet, Sudan, Libya og store deler av sørvestlige Asia, og egyptisk kontrollert område strakte seg så langt østover som til elven Eufrat. Motivering og organisering av disse aktivitetene var et byråkrati og en elite av skrivere, religiøse ledere, og administratorer som sto under kontroll av en farao som sikret samarbeid og forening av det egyptiske folket over store områder i et detaljert system som ble sementert av religiøs overbevisning.James (2005), s. 8Manuelian (1998), s. 6–7
Mange av landevinningene til oldtidens egyptere, som steinbryting, landmåling, ingeniørkunst og konstruksjonsteknikker som gjorde det mulig å bygge monumentale pyramider, templer og obelisker: Pyramidene ved Giza, som ble bygget i det fjerde dynasti, er symboler på religionens og statens makt. Den største pyramiden, Kheopspyramiden, er det eneste gjenværende av oldtidens syv underverker. Det ble utviklet et system av matematikk, et praktisk og effektivt system av teknikker innenfor medisin, irrigasjon, og jordbruk. Egypterne bygget de første kjente skip,Ward, Cheryl: «World's Oldest Planked Boats» i: Archaeology (Volume 54, Number 3, Mai/juni 2001). Archaeological Institute of America. egyptisk fajanse og glassteknologi, nye former for litteratur, og den tidligst kjente fredsavtale med hettittene.Clayton (1994), s. 153 Egypt har etterlatt seg en varig arv. Dets kunst og arkitektur har blitt kopiert og dens antikviteter har blitt fraktet bort til fjerne verdenshjørner. Dets monumentale ruiner har inspirert fantasien til besøkende og skribenter i århundrer. En ny respekt for antikviteter, oldtidsminner og arkeologiske undersøkelser i tidlig moderne tid har ført til vitenskapelige undersøkelser av den egyptiske sivilisasjon og større forståelse for dets kulturelle arv.James (2005), s. 84
Epokeinndelinger thumb|Nildalens fruktbarhet dannet grunnlaget for den egyptiske storhetstiden. Egyptisk historie deles inn i flere epoker etter det herskende dynasti. Datering av hendelser i Egypts historie pågår fremdeles, og datoene i denne artikkelen må generelt regnes for omtrentlige. Det følgende er en kort fremstilling av de enkelte epoker.
Førdynastisk tid (før 3100 f.Kr.) Protodynastisk tid (3100–3000 f.Kr.) Tidlig dynastisk tid (1. og 2. dynasti) Det gamle rike (3. til 6. dynasti) Første mellomepoke (7. til 11. dynasti) Mellomriket (12. og 13. dynasti) Andre mellomepoke (14. til 17. dynasti) Det nye rike (18. til 20. dynasti) Tredje mellomepoke (21. til 25. dynasti) Senepoken (26. til 31. dynasti) Gresk-romersk Egypt
Historie Nilen har vært selve navlestrengen for regionen i det meste av dets historie.Shaw, Ian (2003): The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford, s. 17, 67–69 Den fruktbare elvesletten til Nilen har i århundres løp gitt menneskene muligheten til å utvikle en fastboende jordbruksøkonomi og et langt mer sofistikert, sentralisert samfunn, noe som ble en viktig hjørnestein i historien til den menneskelig sivilisasjon.Shaw (2003), s. 17 Nomadiske jegere og samlere begynte å leve i Nildalen ved slutten av epoken midtre pleistocen for rundt 120 000 år siden. Ved slutten av den paleolittiske perioden (steinalderens første epoke) hadde klimaet i nordlige Afrika blitt økende varmt og tørrere, noe som tvang befolkningene til å samle seg i regionene langs Nilen.
Førdynastiske tid Utdypende artikkel: Førdynastisk tid i Egypt.
thumb|left|En typisk leirkrukke fra epoken Naqada II, dekorert med gaseller. I førdynastisk tid og tidlig dynastisk tid var klimaet i Egypt langt mindre tørt enn det er i dag. Store regioner i landet var preget av savanner som var dekket av trær og flokker med gressende hovdyr streifende rundt. Løvtrær og fauna var langt mer utbredt i alle områder og Nilregionen kunne fø på store populasjoner av ferskvannsfugler. Jakt var antagelig svært vanlig for de tidlige egyptere. Dette var også perioden hvor mange dyrearter ble temmet og domestisert for første gang.Ikram, Salima (1992): Choice Cuts: Meat Production in Ancient Egypt. University of Cambridge. ISBN 978-90-6831-745-9. LCCN 1997140867. OCLC 60255819. s. 5.
I tiden rundt 5500 f.Kr. levde små stammer i Nildalen. De hadde utviklet seg til en rekke kultursamfunn som hadde solid kontroll på landbruk og husdyrhold. De er identifisert ved deres keramikk og personlige gjenstander som kammer, armbånd og halssmykker. De største av disse tidlige kulturene i Øvre Egypt (sørlige delen av landet), badarierne, som antagelig hadde sin opprinnelse i den vestlige ørkenen, var kjent for sin kvalitetskeramikk, steinredskaper og bruk av metall som kobber.Hayes, W. C. (Oktober 1964): «Most Ancient Egypt: Chapter III. The Neolithic and Chalcolithic Communities of Northern Egypt» i: JNES (No. 4 ed.) 23: 217–272, s. 220
Badariene ble fulgt av amrah- (Naqada I) og gerzehkulturene (Naqada II),Childe, V. Gordon (1953): New light on the most ancient Near East, Praeger Publications som førte med seg en rekke teknologiske forbedringer. Så tidlig som den første naqadaperioden importerte førdynastiske egyptere obsidian fra Etiopia. Bergarten ble benyttet til å forme og tilberede steinverktøy ved avslag.Aston, Barbara G.; Harrell, James A.; Shaw, Ian (2000): «Stone» i: Ancient Egyptian Materials and Technology, Cambridge, 5–77, s. 46–47. Merk også: Aston, Barbara G. (1994): «Ancient Egyptian Stone Vessels» i: Studien zur Archäologie und Geschichte Altägyptens 5, Heidelberg, s. 23–26. (Se postinger online her og her.) Fra perioden Naqada II eksisterer det bevis for tidlig kontakt med Midtøsten, særlig Kanaan og kysten ved Byblos.Patai, Raphael (1998): «Children of Noah: Jewish Seafaring in Ancient Times», Princeton Uni Press Over en periode på tusen år utviklet naqadakulturene seg fra noen få jordbrukssamfunn til en mektig sivilisasjon med ledere som hadde total kontroll over folk og ressurser i Nildalen.«Chronology of the Naqada Period». Digital Egypt for Universities, University College London. Arkivert fra originalen den 28. mars 2008. Sivilisasjonen etablerte sitt maktsenter i Nekhen (Hierakonpolis), og senere i Abydos, og dets ledere (i Naqada III) utvidet sin kontroll over Egypt nordover langs Nilen.Shaw (2002), s. 61 De drev også handel med Nubia i sør, oasene i den vestlige ørkenen i vest, og med kulturene i østlige Middelhavet og Midtøsten i øst. Kongelige nubiske graver ved Qustul viste fram gjenstander som er de eldste kjente eksempler på egyptiske dynastiske symboler, som den hvite, egyptiske krone (hedjet) og falken.Emberling, Geoff (2011): Nubia: Ancient Kingdoms of Africa. New York: Institute for the Study of the Ancient World. ISBN 978-0-615-48102-9. s. 8«The Qustul Incense Burner»
Naqadakulturen framstilte en rekke materielle varer, noe som reflekterte den økende makten og rikdommen til samfunnets elite, foruten også sosiale gjenstander for personlig bruk som kammer, små statuetter, malt keramikk, dekorerte vaser drillet ut av stein, utsmykkede kosmetikkplater, og smykker fra gull, lasurstein og elfenbein. Den spesialiserte håndverkklassen utviklet også keramisk glasur i dag kjent som fajanse, noe som ble benyttet fram til romersk tid for dekorere kopper, amuletter og småfigurer.«Faience in different Periods». Digital Egypt for Universities, University College London. Arkivert fra originalen den 30. mars 2008. I løpet av den siste førdynastiske fase begynte naqadakulturen å utvikle skriftlige symboler som til sist utviklet seg til et komplett skriftspråk av hieroglyfer for det gammelegyptiske språk.Allen, James P. (2000): Middle Egyptian: An Introduction to the Language and Culture of Hieroglyphs. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 0-521-77483-7. s. 1
Tidlig dynastisk tid Utdypende artikkel: Tidlig dynastisk tid i Egypt
thumb|Narmerpaletten framstiller foreningen av de to egyptiske land.Robins (1997), s. 32 Tidlig dynastisk tid (ca 3050 –2686 f.Kr.) var omtrentlig samtidig med den tidlige sumerske-akkadiske sivilisasjon i Mesopotamia og oldtidens Elam. Oldtidens egyptere regnet seg som et folk av to land, det vil si av Øvre og Nedre Egypt. Den egyptiske oldtidshistorikeren og presten Manetho på 200-tallet f.Kr. samlet en lang liste av faraoer fra Menes og fram til hans egen tid via 30 dynastier, et system som fortsatt er benyttet i dag.Clayton (1994), s. 6 Han valgte å begynne sin offisielle historie med kongen som ble kalt for «Meni» (eller Menes på gresk) og som det var antatt den som forente de rikene til ett egyptisk kongedømme i tiden rundt 3100 f.Kr.Shaw (2002), s. 78–80