thumb|250px|Sinti og rom-folk i ferd med å bli deportert av bevæpnet politi i Asperg i det nasjonalsosialistiske Tyskland 1940.
Porajmos (også skrevet Porrajmos, hvilket bokstavelig talt betyr fortærende i noen dialekter av rom-språk) er et rom-begrep innført av rom-forsker og aktivist Ian Hancock for å beskrive forsøket av det nasjonalsosialistiske Tyskland, Den uavhengige staten Kroatia og deres allierte å utrydde romanifolket i Europa som en del av holocaust.
Forfølgelsen og mord på roma og sinti har vært lite studert og i stor grad overskygget av shoah (det jødiske holocaust). Fordi romani-samfunnene i Øst-Europa ble mindre organisert enn de jødiske samfunnene, er det vanskeligere å vurdere det faktiske antall ofre, men det antas å variere fra 220 000 til 1 500 000. RJ Rummel beregnet at 258 000 ble drept av Tyskland, 36 000 ble drept av Romania under kong Michael og 27 000 ble drept av Ustasja i Kroatia. Ian Hancock har estimert at nesten hele Romani-befolkningen ble drept i Kroatia, Estland, Litauen, Luxembourg og Nederland. Bare i de senere år har rom-samfunnet begynt å kreve sin plass blant ofrene for det nasjonalsosialistiske regimet.
Sigøynere har i flere samfunn blitt betraktet som en tyvaktig gruppe, og forfølgelsen og utryddelsen ble delvis begrunnet som et kriminalitetsforebyggende tiltak.
Porjamos kan også omtales som samudaripen.
Andre verdenskrig i Norge
Fremmedloven av 1927 gjorde det mulig å nekte sigøynere og omstreifere adgang til Norge: «Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket.» Denne «sigøynerparagrafen» ble fjernet i 1956.
I 1934 ble 68 romfolk, de fleste norske statsborgere, nektet innreise til Norge. Ragnvald Konstad, sjef for sentralpasskontoret, uttalte da «Det er meg en sann fryd å nekte dem adgang.» Paal Berg uttalte om lovgrunnlaget for innreisenekt: «Denne loven er ny, men trenger inge nærmere begrunnelse.»Dag og Tid, 29. januar 2021, s. 14. De ble stanset av både svenske og danske myndigheter da de ville forlate Tyskland, og endte deretter opp i Belgia. Vinteren 1943-1944 ble 66 medlemmer av romfamiliene Josef, Karoli og Modis internert og deportert fra Belgia til Auschwitz-Birkenaus sigøyneravdeling. De fleste av de deporterte norske romene ankom leiren i store familier, og alderen varierte fra elleve måneder gamle barn til kvinner og menn på godt over 60 år. Dødeligheten i sigøynerleiren var svært høy grunnet underernæring, og de fleste var allerede døde da de gjenlevende fangene ble myrdet i gasskamrene 2.- 3. august 1944. Innen august 1944 var de fleste romfolk i sigøyneravdelingen gasset og kremert. Zolo Karoli (født 1921) ble skutt og drept i Buchenwald to dager før leiren ble frigjort av amerikanske styrker i april 1945. Bare fire personer overlevde. Frem til 1956 da «sigøynerparagrafen» ble endret fikk de fortsatt ikke adgang til Norge. På 1950-tallet kom medlemmer av Karoli- og Josef-familiene til Norge og etter flere rettssaker fikk de norsk pass.Dag og Tid, 20. februar 2015, s. 16.Guri Hjeltnes: Den norske stat betalte Nazi-Tyskland for å transportere vekk norske rom, Dagbladet, 13. februar 2015.Norgeshistorie.no, Jan Alexander Svoboda Brustad: «Norske romers skjebne under andre verdenskrig». Hentet 30. des. 2016.
Den tyske okkupasjonsmyndigheten i Frankrike bestemte høsten 1940 at alle «nomader» skulle interneres. Blant de 184 internerte i Darnétal, Normandie, var to norske familier, elleve personer i alt. De ble ansett som statsløse fordi deres norske statsborgerskap var inndratt før krigen. I familien Josefs pass fra 1930 er «norsk» (for statsborgerskap) overstrøket og erstattet med «ingen». De endte opp i en leir i Maine-et-Loire, omgitt av strømførende gjerde. Sommeren 1943 ble de satt fri og bosatt i området, noen av dem kom tilbake til Norge i 1954 ved å krysse grensen på et ubevoktet sted.Bak dette piggtrådgjerdet bodde familien Josef. Dagsavisen, 18. november 2017, s.16 f.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Holocaust Kategori:Romani Kategori:Folkemord