Sorø klosterkirke er en kirke som ligger i Sorø på Sjælland i Danmark. Den ble bygget som gravkirke for Hvide-slekten. Biskop Absalon tilhørte selv slekten, og i 1161 innkalte han cisterciensermunkene fra Esrum kloster for å bygge kirken.Sorø klosterkirke Den ble reist i datidens nye materiale teglsten.
Sankt Bendts kirke i Ringsted ble oppført omtrent samtidig med klosterkirken i Sorø, også den av teglsten.Stilling, 2000, s. 291 Ved Skjalm Hvides hus i Sorø er det funnet teglovner, og Valdemar den store bygget Valdemarsmuren ved Dannevirke av teglsten i perioden 1160–80. thumb|left|Klosterkirken sett fra hagen. thumb|left|Fraterbrønn like sør for kirken, tegnet av Martin Nyrop (1912).Kulturarv.dk om Martin Nyrop Teglbrenningen kom til Danmark fra Lombardia, der man hadde kjennskap til teglbrenning tilbake fra romersk tid. De lombardiske teglbrennerne og murerne i Sorø og Ringsted har antakelig lært opp sine danske medhjelpere.
Sorø klosterkirke består av et langt hovedskip og sideskip, korsarmer og høykor. Kirken har 2 x 2 sidekapeller. Over korsskjæringen er det plassert en takrytter. Hovedskipet får lys fra en rekke høytsittende rundbuevinduer som avsluttes mot øst med et dobbeltvindu med halvsøyler og omløpende rundstav. Under taket løper en rundbuefrise med dvergsøyler, på nordre korsarms gavl er det bevart en stigende rundbuefrise som ved en restaurering på 1800-tallet ble kopiert på søndre korsarms gavl.
I søndre korsarm er også «natt-trappen» som førte fra munkenes sovesal ned i kirken når munkene gikk til tidebønn.Mogens Vedsø: Dormitorietrappen i Sorø klosterkirke og andre danske munkeklostre, 2012
Klosterkirkens sydmur er omdannet noe etter at klosterets buegang ble revet i begynnelsen av 1800-tallet. Nordre sideskips sokkel med dvergsøyler er en kopi fra 1800-tallet av et sokkelfragment funnet i kjelleren under nordre korsarm.
Vestgavlen er opprinnelig, selv om utsmykkingen med halvsøyler og bueslag ble fjernet på 1800-tallet og erstattet med glatt murverk i sildebensmønster. Nordre sideskip har opprinnelig hatt en vestinngang som nå er blendet og står som en innvendig nisje. Den nåværende vestdøren ble åpnet på 1700-tallet, mens portalinnfatningen er fra 1800-tallet. thumb|Skipet sett mot øst. Kirkens indre Kirkegulvet har blitt gravd opp og undersøkt ved flere anledninger, og derfor har man god kjennskap til kirkens bygningshistorie og begravelsene i kirken. I motsetning til de fleste andre store kirkebygg ble Sorø klosterkirke oppført uten opphold fra 1161 til 1200.
Det antas at de fire store søylene i korsskjæringen ble oppført først; de er innbyrdes forskjellige, noe som tyder på at man har eksperimentert seg frem. Byggmestere og håndverkere har ikke vært et erfarent lag fra utlandet, slik det var tilfellet i Lund, men heller lokale håndverkere som ikke tidligere har reist et så stort byggverk. Forskjellene fortsetter i sideskipene, hvor hver enkelt søyle har sin egen konstruksjon.
Skipet har opprinnelig hatt flatt treloft som ble ødelagt av brann i 1247. Etter brannen ga Esbern Snares datter, fru Ingeborg av Kalundborg,Fru Ingeborg av Kalundborg et større beløp til innbygning av de nåværende hvelvene. En særlig kraftig forsterking av murverket i vestenden kunne tyde på at hennes farbror, biskop Absalon, opprinnelig hadde planlagt et tårn mot vest. Denne planen ble imidlertid forkastet eller forhindret av cistercienserne som anså et tårn for unødig pynt.
Skipets hvelv er seksdelte. Korsarmenes hvelv er forskjellige fra hovedskipets; i korsarmene hviler ribbene på søyler med menneskehoder; muligens stammer disse hvelvene fra før brannen. Hvelvet i høykorets falt ned på 1600-tallet, og det nåværende hvelvet er fra 1700-tallet. I forbindelse med utgravinger i 1970 fant man rester av et flisegulv fra ca. 1200. Flisene er preget med mønster og må være produsert lokalt. Sannsynligvis er det den første fliseproduksjon i Danmark som fra Sorø har spredd seg til hele landet. Flisene kan sees på Nationalmuseet og på Sorø amtsmuseum.
Inventar thumb|left|Altertavlen i bruskbarokk utført av Henrik Werner i 1654 med figurer skåret av Lorentz Jørgensen. Maleriene er av Abraham Wuchters. thumb|Claus Bergs krusifiks fra 1527. Altertavlens rammeverk i bruskbarokk er utført av Henrik Werner fra Maribo i 1654. Figurene er skåret av Lorentz Jørgensen fra Holbæk.Kulturarv.dk om Lorentz Jørgensen og tavlens malerier er utført av Abraham Wuchters som var ansatt på Sorø akademi i perioden 1639–64.
Over korgitteret henger et korbuekrusifiks fra 1527 utført av Claus Berg. På baksiden inn mot koret hvor munkene befant seg, er det malt en Kristusfigur. Korgitteret er utført av Henrik Werner i 1653. En del detaljer er skåret av Caspar Lübbeke fra Roskilde.Kulturarv.dk om Caspar Lübbeke
Prekestolen er utført av Henrik Werner i 1650 med scener fra Jesu liv i feltene.
Døpefonten i sandsten er utført av Henning Salling i 1655.Kulturarv.dk om Henning Salling
I korsskjæringen står et par korstoler, og man antar at gavlfigurene på disse stammer fra tidligere sidealtre.
Christian IVs orgelbygger flyttet et tidligere orgel til den nåværende plassen og ga det samtidig et nytt ryggpositiv. Barokkfasaden ble skapt på samme tid. Senere ble fasaden endret, men i forbindelse med en restaurering i 1944 ble utseendet tilbakeført til det opprinnelige. thumb|St. Kristoffer bærer Jesusbarnet. Kalkmalerier thumb|left|Adelsvåpen på skipets sydvegg. I kirken er det bevart en del kalkmalerier. På nordre sideskips søyler mot hovedskipet er det kalkmalerier fra ca. 1400 utført av Morten Maler.Kulturarv.dk om Morten Maler På første søyle fra øst sees en korsfestelse og en cisterciensermunk, under munken er Morten Malers signatur; et femfliket blad og ranker med spiralaktige utløpere.
På den femte søylen fra øst er en korsfestelse og en biskophelgen, sannsynligvis Erasmus. På den sjette søylen sees St. Kristoffer med Jesusbarnet på sine skuldre, dette kalkmaleriet er datert til 1450–1500.
På søndre sideskips sydvegg mot vest sees korsbæringen, som er datert til 1450–1500. Jesu kjortel faller i bløte folder, og det er tilløp til perspektiv.
Den mest kjente bildeserien er skjoldfrisen som løper rundt hele kirken, med ca. 150 skjold malt opp.
Skjoldfrisen i Sorø klosterkirke ble påbegynt ca. 1290. Store deler av klosterets eldste jordbesittelser stammet fra Hvide-slekten, men på slutten av 1200-tallet minket støtten fra dem. I 1285 flyttet munkene slektens graver fra den lille kirken til selve klosterkirken, og omtrent på samme tid startet arbeidet på skjoldfrisen. Den minnes blant annet medlemmer av Hvide-slekten som hadde skjenket gods til klosteret, muligens et forsøk på å påminne slekten om sine forpliktelser.
Frisens eldste deler er malt i kirkens østende, og opp gjennom middelalderen ble flere skjold føyet til. I 1515 lot abbed Henrik Tornekrans alt male om. Skjoldene fikk renessanseform med uttrukne hjørner og avrunding nede. Da Jacob Kornerup restaurerte frisen i 1871–73, valgte han å føre skjoldene tilbake til sitt opprinnelige utseende.
I 1651 styrtet høykoret ned og ble ødelagt, og her valgte Kornerup å male våpen for blant andre Skjalm Hvide og hans sønner Absalon og Esbern Snare. Dessuten flyttet han rundt på de forskjellige våpen for å skape en større logikk. Som modell benyttet han en rekke skjold på østveggen i nordre korsarm som han fant under den hvite overkalkingen. Disse var så velbevarte at han bare behøvde å gi dem en lettere oppmaling. De mannlige stiftere er markert med våpenskjold og navn, de kvinnelige stiftere er nevnt ved navn innskrevet i et firpass. thumb|Absalons gravsten. Gravminner thumb|left|Tegning som viser innholdet i Absalons grav, deriblant ringen og kalken. Den tidligere kirken på stedet har sannsynligvis vært en mindre benediktinerkirke. Her ble Absalons foreldre Asser Rig og fru Inger begravet. Da Absalon besluttet å oppføre Sorø klosterkirke, ønsket han at kirken skulle være gravkirke for Hvide-slekten. Plassen foran høyalteret var reservert til han selv.
Etter at kirken var ferdigstilt, ble de jordiske rester av Skjalm Hvide og hans bror Toke flyttet fra Fjenneslev kirke til Sorø, hvor kistene ble satt inn i muren mellom de to sidekapellene i søndre korsarm. I 1947 undersøkte Nationalmuseet de to kistene og fant en gammel mann som var 172 cm høy i den ene. På en blyplate sto: «Her hviler Skjalm, ærkebiskop Absalons farfar.» Asser Rig og fru Inger ble overført til Sorø klosterkirke i 1285.
En gravfortegnelse («Sorø-tavlen») fra 1524 forteller om kirkens begravelser. Denne listen var skrevet på noen pergamentsark, klistret på en treplate som var hengt opp i kirken sør for høyalteret. «Sorø-tavlen» bygger på eldre lister, og nedskrevet mens Lage Urne var biskop i Roskilde, og Henrik TornekransHenrik Tornekrans' gravstein, natmus.dk]</ref> var abbed. Fortegnelsen nevner gravlagte helt fra Skjalm Hvide ca 1113 frem til Kristoffer av Bayerns søster Anna som døde i 1446. Dronning Margrethe 1. nevnes også, enda graven hennes i Sorø ble åpnet, og den døde dronningen «voldelig overført» (violenter translata) til Roskilde domkirke.<ref>[https://tidsskrift.dk/Hikuin/article/view/109662/159000 Birgitte Bøggild Johannsen: «Fortidskult, status og identitet», Hikuin I 1204 ble Esbern Snare gravlagt i Sorø ved trappen opp til høyalteret. Under en avdekning i 1970 undersøkte man denne graven og fant to skjeletter, begge av menn på rundt 40–50 år. Ettersom Esbern Snare var opp mot 80 år da han døde, må man gå ut fra at graven har blitt gjenbrukt. Under kirkebyggingen og innen ferdigstillelsen ble flere gravlagt innenfor bygningens område, noe som ikke var uvanlig.
Bak det nåværende alteret ser man Absalons grav. Den har opprinnelig vært anbrakt foran alteret, men ved senere ombygninger har alteret blitt rykket frem. På graven ligger en gravsten hugget av Morten Bussert fra 1536.Kulturarv.dk om Morten Bussert Absalon står i fullt bispeornat med et prosesjonskors i venstre hånd og høyre hånd hevet til velsignelse. Ved føttene hans sitter to av hans slektninger, århusbispene Peder og Skjalm Vognsen. Men bare Skjalm er gravlagt i Sorø. Broren Peder Vognsen er gravlagt i Århus domkirke.Hørby, Kai: «Peder Vognsen» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 20. februar 2025 fra
Gravsteinen ble bestilt av klosterets siste katolske abbed Henrik Tornekrans. Man kan se hans families våpen nederst til høyre og venstre. Mellom de to århusbispene er et våpen med en springende hjort, noe Henrik Tornekrans feilaktig trodde var Absalons våpen, men Absalons våpen var et hjortegevir. Klosterliv Sorø kloster var etablert som kunnskaps- og undervisningssenter, og den antikvariske virksomheten ble intensivert etter reformasjonen da beboerne ikke lenger ble distrahert av stadige messer for dem som var gravlagt der. Frederik 2. utnevnte to siste Sorø-abbedene, Morten Pedersen (1565-72) og Iver Bertelsen (1572-80), som fungerte til klosteret ble endelig sekularisert i 1580.
Graven er åpnet tre ganger, første gang med Christian III og Peder Palladius til stede. Museumsinspektør Chr. Axel JensenChr. Axel Jensen har senere påpekt at dette i virkeligheten først kan ha skjedd i 1537, etter at Palladius var innsatt som «superintendent» (biskop).Birgitte Bøggild Johannsen: Fortidskult, status og identitet (s. 153)