Freden i Lübeck 12. mai 1629 avsluttet keiserkrigen, eller den danske-norske deltakelsen i tredveårskrigen der den tysk-romerske keiseren Ferdinand II og den katolske liga sluttet fred med Christian IV og ga de okkuperte område av Jylland tilbake - mot Christians løfte om aldri mer å blandet seg i keiserkrigen. Når fredsvilkårene ble såpass gode, skyldtes det Danmarks styrke som sjømakt, og at danskene spilte på katolikkenes frykt for en dansk-svensk allianse.Lind, Gunner E.: «Freden i Lübeck» i Lex på lex.dk. Hentet 18. september 2026 fra
De tok ikke feil. I Ulfsbäck prestegård ved Markaryd i Småland forsøkte Gustav Adolf parallelt å overtale Christian IV til å bli med i en offensiv mot keiser Ferdinand. Sverige skulle da stå for tre fjerdedeler av hæren, Danmark for en fjerdedel - eller 600 000 rigsdaler, om Christian heller ville betale seg ut av det. Han takket nei; han var krigstrøtt, og stolte heller ikke på Gustav Adolf. Bare tanken på å hjelpe svenskene med å bygge baser i Nordtyskland - som senere kunne brukes til å falle Danmark i ryggen - stod ham fjernt. Men selve møtet ble til stor hjelp, for keiserens delegater i Lübeck kjente til det og ble nervøse. Nå ville de ha fredsavtalen i havn raskest mulig, noe som i stor grad forbedret fredsvilkårene for Danmark.Dick Harrison: «Hvorfor ble det ingen svensk-dansk allianse?» Svenska Dagbladet 11. november 2015
Christian IV kunne takke Sverige for at han kom nokså helskinnet ut av krigen. Også Sverige ville kommet i knipe om Danmark måtte avstå Slesvig og Holsten, så Jylland ble del av det tysk-romerske rike.General Wallensteins krav om krigsskadeerstatning - han foreslo at Jylland kunne pantsettes til kurfyrsten Johann Georg I. av Sachsen (1585–1656) som sikkerhet for et lån keiseren hadde tatt opp - var så enormt at Jylland måtte regnes som tapt.Bodil Wamberg: Christian IV: En mand under indflydelse, Gads forlag, 1993, ISBN 978-87-12025634 (s. 197)
Christians meglere var nettopp kurfyrsten av Sachsen (far til den ene svigerdatteren hans) og Christians egen brorsønn, Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp (1597–1659). General Wallenstein trakk som avtalt keiserens hær ut av Jylland og hertugdømmene; men Danmark-Norge hadde like fullt mistet sin posisjon som Nordens ledende stormakt til Sverige, som nå styrket seg i Østersjøen. Hertug Frederik orienterte seg mot Christians fiender - keiseren og Sverige.«Christian 4.» ''kongegrave.dk
Referanser
Kategori:Dansk-norske traktater Kategori:Danske fredsavtaler Kategori:Fredsavtaler Kategori:Traktater av 1629 Kategori:1629 i Europa Kategori:1620-årene i Danmark Kategori:1620-årene i Norge