«Sonjas stjerneøyne», eller bare «Sonja» som den også kalles, er opprinnelig en russisk ballade skrevet av Eugen Patos i 1919. Sangen ble registrert hos forlaget Wiener Boheme-Verlag i 1920. Dette var et forlag som dekket Wien, Leipzig og Berlin. Frimann Clasen, eller «Lyktemannen» som han ble kalt, bearbeidet denne til norsk i slutten av 1920-årene. Frimann Clasen ble kjent som en pionér i norsk radiounderholdning i 1930-årene. Han skrev monologer og viser og fremførte dem selv, gjerne med Petra Hendriksen som akkompagnatør. Denne sangen er innspilt på Frem fra Glemselen kap.19 med Helge Borglund.
Teksten Dødsens stille hviler fengselsgårdeni vinternattens hvite dryss av snetil klokken ringer tidlig neste morgenog dagens timer snegler seg avsted.Hos fange nummer sytten er det stilleav mennesker er han fryktet og forhatthans feberhete øyne er så mildehan nynner i den lange vinternatt.Ref: Sonja Sonja stjerneøyne har dusom i mørket brenner i mitt sinn,alle mine drømmers dronning var duog jeg er til døden din.Sonja, Sonja hvilke veier drar dudu hvis smil er varmt som solens skinndu for hvem mitt liv er ødet jeg forbanner degfør den store hvilen skjenkes meg. Aldri skinner solen på min rutei fengslet er det evig mørkt og tristog dagens lys er alltid lukket utejeg husker ikke når jeg så det sist.Jeg vet ei hvor du er og hva du tenkermen selv om du har glemt meg vol jeg gånår nattens milde mørke stilt seg senkeri drømme til din dør og banke på.
En aften så jeg en av mine venner/> i sine arme favne deg min viv/> da kjørte jeg med disse mine hender/> min kniv i ham og tok hans usle liv.
Kategori:Norske slagere