200px|thumb|Filmplakat Wings er en amerikansk stumfilm fra 1927 innen sjangerne romantisk krigsdrama. Den er regissert av William A. Wellman. Hovedrollene spilles av Clara Bow, Charles Rogers og Richard Arlen.
Den ble belønnet med to Oscar, inkludert for Beste film. Wings var forøvrig den aller første filmen som ble tildelt denne prisen (Beste produksjon). Stumfilmen Sunrise: A Song of Two Humans fikk en lignende pris ved samme utdeling. Wings er forøvrig den eneste stumfilmen som har fått Oscar for beste film.
Handling Jack Powell og David Armstrong er to rivaler som bor i en amerikansk småby. Begge higer etter oppmerksomhet fra den vakre Sylvia Lewis. Dette fører til at Jack ikke oppdager at nabojenta, Mary Preston, er interessert i ham.
Når Første verdenskrig bryter ut drar de to mennene til Europa for å verve seg som flyvere på vestfronten. Under en permisjon i Paris blir Jack beruset og treffer Mary Preston, som har vervet seg som ambulansesjåfør. Mary hjelper ham tilbake til hotellet og sover over. Når han våkner på morgenen er hun borte og han vet ikke hvem hun var.
En dag blir de Jack og David beordret til å til å utføre et oppdrag sammen mot tyske observasjonsballonger. Oppdraget lykkes, men på tilbaketuren styrter David i fiendeland. Han overlever imidlertid styrten, stjeler et tysk fly og setter kurs mot alliert side. Skjebnen fører imidlertid til at Jack skyter ham ned i den tro at han er fienden. David blir hardt skadet, men rekker å tilgi sin venn før han dør. Jack reiser hjem og gjenforenes med Mary etter å ha innsett at det er henne han elsker.
Om filmen Priser Den ble belønnet med to Oscar (beste film og beste effekter)IMDb awards og i 1997 ble filmen funnet betydningsfull nok av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.
Filmanmelderne Wings har fått så mye som 93 % på Rotten Tomatoes.
Innspilling og visninger Filmen ble innspilt i San Antonio, Texas. Den hadde førpremiere samme sted den 19. mai. Premieren gikk 12. august på Criterion Theatre i New York, og den gikk der i 63 uker før den ble flyttet til andre kinoer.
Den hadde begrensede visninger de første to årene (New York og LA) og ble ikke omfattende vist før i 1929. Innen da hadde lydfilmen begynt sin æra og 1929-versjonen hadde derfor pålagt musikk og lydeffekter.http://www.tcm.com/tcmdb/title.jsp?stid=504086&category=Notes
Filmen tok fullstendig pusten fra publikum da den hadde premiere, med sine autentiske og spektakulære actionscener. En rekke fly fra det amerikanske forsvaret ble stilt til disposisjon under innspillingen.
Norge Den ble godkjent for kinovisning i Norge av Statens Filmkontroll i 1928, etter en del klipp.http://film.medietilsynet.no/Filmdatabase?Id=15598a
Annet Filmen hadde premiere like etter at flypioneren Charles Lindbergh hadde fløyet direkte fra New York til Paris. Hendelsen vakte meget stor oppmerksomhet og det er antatt at den bidro til Wings publikumssuksess.
Både filmens regissør, storyforfatteren og skuespilleren Richard Arlen hadde bakgrunn fra flyvåpenet under første verdenskrig. En stuntmann omkom under innspillingen av flyscenene.Lusier, Tim. "Daredevils in the Air: Three of the Greats, Wilson, Locklear and Grace." silentsaregolden.com, 2004. Retrieved: September 20, 2009.
Wings ble i mange år antatt som tapt inntil en kopi ble funnet i Paris i 1992.
Rollebesetning Clara Bow – Mary Preston Charles Rogers – Jack Powell Richard Arlen – David Armstrong Jobyna Ralston – Sylvia Lewis El Brendel – Herman Schwimpf Richard Tucker – Air commander Gary Cooper – Cadet White Gunboat Smith – The sergeant Henry B. Walthall – Davids pappa Roscoe Karns – Lt. Cameron Julia Swayne Gordon – Davids mamma Arlette Marchal – Celeste Carl von Haartman – Tysk officer
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Stumfilmer fra USA Kategori:Stum-romantiske dramafilmer fra USA Kategori:Stum-krigsfilmer fra USA Kategori:Filmer om første verdenskrig Kategori:Filmer fra 1927 Kategori:Oscar for beste film Kategori:Sort-hvitt-filmer Kategori:Filmer bevart i USAs nasjonale filmregister Kategori:Luftfart på film Kategori:Filmer lagt til Paris