thumb|Verdenskart av Frederik de Wit fra 1662, fremstilt i det ledende forlagshus for kart og atlas i den gyldne periodes i Nederlandene. Det symboliserer den økonomiske, kulturelle og kunstneriske lederrolle for landet, som var steget til å være en verdensmakt og selv dominerte kartografien. thumb|Kart over De forente Nederlandene av Johannes Janssonius fra 1658 thumb|Filip II rundt 1575 Den nederlandske gullalderen var en epoke i Nederlands historie med økonomisk og kulturell blomstring som inntraff på 1600-tallet etter at republikken De syv forente provinsers republikk ble grunnlagt i 1581.
Den oppsto av Utrechtunionen som var forløperen for en ledende verdensmakt og handelsnasjon, mens det øvrige Europa måtte kjempe med stagnasjon eller likefrem tilbakegang som varte til ca. 1750. Den religionsfriheten som rådet i Nederlandene, tiltrakk seg mange mennesker fra stater hvor de var forfulgt på grunn av sin tro. De flyktet til denne unge republikken som villig tok imot dem. Forfattere og lærde kom for å kunne skrive og undervise fritt. Med grunnleggelsen av Universiteit Leiden og utviklingen av ånds- og naturvitenskaper ble landet et betydelig kunnskapssenter.
Betegnelsen gullalder eller gyllen tidsalder brukes især om en hittil ukjent blomstring av kultur og malerkunst. Ofte innskrenker begrepet seg til de mange mesterverk innenfor maleriet på 1600-tallet.
Nederlandenes gullalder har i nyere tid vært utforsket og diskutert og ved Universiteit van Amsterdam opprettet man i 2000 senteret Amsterdams Centrum voor de Studie van de Gouden Eeuw, som blant annet beskjeftiger seg med Huizingas arbeider fra 1941. Huizingas historieforståelse var preget av hans studium av språkvitenskap og begeistring for maleri. Han forsto historieskrivning som en billedmessig-intuitiv'billedmessig-intuitiv' : tysk har «… Er verstand Geschichtsschreibung als bildhaft-intuitive Mentalitäts- beziehungsweise Kulturgeschichte. mentalitets- eller kulturhistorie.
Han betonet at gullalderen hverken plutselig brøt inn i Nederlandene eller brakte den mytiske idealtilstand av en jord som oppfylte alle behov uten jordbruk, et samfunn som levde i fullkommen fred, alminnelig sorgløshet og uskyld i en evig vår som Ovid hadde definert det: Men at det handlet om en blomstringstid som var oppstått på grunnlag av generasjoners harde arbeid, gunstige forutsetninger, mangesidige konflikter og naturligvis en del hell og tilfeldighet, som manglet enhver idealtypisk uskyld. Nesten halvparten av tiden var preget av krig og krigslarm»… geprägt von Krieg und Kriegsgeschrei" - Der 80jährige Krieg & der Friede von MünsterNiederlandenet: Der 80jährige Krieg & der Friede von Münster Ikke få vitenskapsfolk snakker derfor heller om et hegemoni, i det minste når det dreier seg om økonomi i videre forstand. Huizinga har antatt at begrepet om en gullalder satte seg fast etter at historikeren Pieter Lodewijk Muller 1897 med sin bok, som hadde arbeidstittelen Republiek der Vereenigde Nederlanden in haar bloeitijd (De Forenede Nederlandenes Republikk i deres blomstringstid), måtte kalle den Onze Gouden Eeuw (Vår Gyldne Tidsalder) etter ønske fra forleggeren.Johan Huizinga: Holländische Kultur im 17. Jahrhundert.
Bakgrunn I 1477 kom Nederlandene under habsburgernes herredømme. Allerede på det tidspunkt var den økonomiske situasjonen gunstig i De burgundiske Nederlandene. Især under Karl V var det fremgang både for landbruk, dyrehold, fiskeri og for handel og industri. I tillegg vokste tekstilsektoren hurtig og Antwerpen utviklet seg til et økonomisk sentrum i regionen. Likeledes var det en oppblomstring innenfor vitenskap og kultur, ikke minst gjennom boktrykkeren og forleggeren Christophe Plantins innsats. Samtidig var reformasjonenes epoke innledet og Karl V såvel som hans sønn og etterfølger Filip II – begge overbeviste katolikker – ringte motreformasjonen inn.
Konflikt med Spania Da Filip II erklærte kalvinismen for kjettersk, gjorde de nordlige provinser opprør under ledelse av Vilhelm av Oranien. Med hans forsøk på å besette Brabant ble åttiårskrigen innledet. De syv nordlige provinsene sluttet seg sammen i Utrechtunionen i 1579 og grunnla De forente Nederlandene i 1581, mens de katolske provinsene i syd – i dag Belgia og Luxembourg – forble på Spanias side.
Den avtalen som ble inngått ved dannelsen av Utrechtunionen ga blant annet de nordlige provinsene rett til å kontrollere skipsfarten på Nederrhinen, noe som viste seg å få betydning for den videre økonomiske utviklingen. I 1585 erobret Spania Antwerpen, som svar på dette sperret nederlenderne av Schelde og dermed berøvet man Antwerpens adgang til Nordsjøen. Slik var kursen satt for Amsterdam som det fremtidige regionale handelssentrum, som hurtig kunne legge rivalen Antwerpen bak seg.
I 1608 ble det innledet fredsforhandlinger med Spania, hvor også England og Frankrike deltok. Dette medførte at det i 1609 ble inngått en tolvårig våpenhvile.
Sjøfolk og kjøpmenn Grunnlaget for den fremgangsrike nederlandske økonomien lå i Østersjøhandelen som siden begynnelsen av 1400-tallet ble drevet systematisk fra provinsen Holland og Amsterdam og gjorde provinsen til en blomstrende handelsnasjon – tross spanjolenes beleiring. Mindre og hurtigere skip enn konkurrentene og mindre behov for bemanning gjorde sjøhandelsfolkene fra Amsterdam til de mest fleksible i samtiden. Allerede på slutten av 1500-tallet begynte blomstringstiden for Amsterdam og provinsen Holland.
Rundt år 1600 var det samlet en anselig investeringskapital i Amsterdam som sto til rådighet for nye oppgaver. De første skipsekspedisjonene ble finansiert for å utforske handelsmulighetene i Asia og Amerika. De nederlandske sjø- og handelsfolkene var heldige ettersom Hansaforbundet var i tilbakegang; andre konkurrenter var opptatt andre steder av kriger og oppstander – engelskmennenes ødeleggelse av den spanske armada i 1588 kan tjene som et eksempel. Mens spanjolene konsentrerte seg om engelskmennene og franskmennene som krigsmotstandere, våget nederlandske handelsskip seg ut på stadig lengre sjøreiser og kunne relativt uforstyrret oppdage nye sjøveier og grunnlegge kolonier. Det dreide seg fremdeles bare om enkeltforetagender og i begynnelsen kun med mindre utbytte.
Forutsetninger og vekselvirkninger Hvordan kunne et så lite land med knapt halvannen million innbyggereMichael North siterer J. Riley: The Dutch Economy after 1650: Decline or Growth? i: The Jorunal of European Exonomic History, 13 (1984), s. 521-69, ifølge hvilken den nederlandske befolkningen i 1550 var på omkring 1,4 millioner personer og i 1650 steget til 1,95 millioner. og uten naturlige rikdommer reise seg for å bli en ledende økonomisk makt på 1600-tallet, en tid med kriser? — Michael North: Geschichte der Niederlande
Det lille statsforbundets økonomiske vekst fra under to millioner nederlendere som ikke rådet over råstoffer og hadde en ubetydelig landbruksproduksjon, til 1600-tallets ledende kolonimakt er et forbløffende og fascinerende fenomen. Den samtidige engelske ambassadøren i Nederlandene William Temple identifiserer i sin Observations upon the United Provinces of the Netherlands den høye befolkningstettheten som avgjørende grunnlag for den økonomiske suksessen. Alle livsnødvendigheter ble dermed dyre; folk med eiendom måtte spare og folk uten måtte lite på flid og arbeide. Ut av nød vokste så å si de dydene som dannet grunnlaget for suksess.Teksten i original lyder: I conceive the true original and ground of Trade, to be, great multitude of people crowded into small compass of Land, whereby all things necessary to life become dear, and all Men, who have possessions, are induced to Parsimony; but those who have none, are forced to industry and labour, or else to want. Bodies that are vigorous, fall to labour; Such as are not, supply that defect by some sort of Inventions or Ingenuity. These Customs arise first from Necessity, but encrease by Imitation, and grow in time to be habitual in a Country; And wherever they are so, if it lies upon the Sea, they naturally break out into Trade, both because, whatever they want of their own, that is necessary to so many Mens Lives, must be supply’d from abroad; and because, by the multitude of people, and smalness of Country, Land grows so dear, that the Improvement of Money, that way, is inconsiderable, and so turns to Sea, where the greatness of the Profit makes amends for the Venture.
Det var imidlertid ytterligere en rekke gunstige omstendigheter som lå til grunn for blomstringen.
Urbanisering og politisk system thumb|upright=1.2|Historisk kart over Amsterdam av Willem og Joan Blaeu (1652)
Da 1600-tallet grydde hadde Nederlandene Europas høyeste urbaniseringsgradMichael North: Das Goldene Zeitalter. og var den tettest befolkede regionen i Vest-Europa. Livsverdenen var i stor utstrekning preget av byen og aktiviteter som ikke var forbundet med landbruk; ca. halvparten av befolkningen bodde i urbane områder og kun en tredjedel var sysselsatt i landbruket. Det inntraff også store endringer for bønder og landarbeidere. Da eiendomsretten var grunnlag for landbruket, besatt bøndene alt etter provins selv opp til 40 % av det utnyttede land og kunne derfor fritt disponere over utbyttet. Inntektsutviklingen på landet viser at en landarbeider på 1600-tallet var bedre stilt enn en fri bonde hundre år tidligere.Michael North: Geschichte der Niederlande.
Statsforbundet var selvfølgelig preget av oligarki, men var allikevel mer demokratisk enn andre europeiske staterDen nederlandske republikk (1579–1795) blir ofte nevnt som stedet hvor det moderne demokrati ble født. Det er visse belegg for at den nederlandske uavhengighetserklæringen Plakkaat van Verlatinghe fra 1581, har tjent som utkast for den uavhengighetserklæringen som ble skrevet av Thomas Jefferson i 1776. (Lucas, 1994). Republikken ble organisert føderalistisk. Byene hadde dermed mer kompetanse enn det nasjonale nivå, «byloven står over landsloven» – tysk «Stadtgesetz bricht Landesgesetz». 'Statsoverhodet', stadholder var en ansatt med kun noe makt. Når Estates-General (en slags forbundsdag) … ville beslutte noe, måtte representanten tilbake til konsultasjon i provinsen. (Europa Magazin, Nr 3/2000, tilgjengelig på nett ), politisk defensivt innstilt og preget av et økonomisk system som ikke var bygget på landbruk, men på handel og sjøfart.
Skattetrykket på den nederlandske befolkningen var betydelig høyere enn i nabolandene, opp til dobbelt så høyt som i England og mer enn tre ganger så høyt som i Frankrike.U. Pfister: Die Niederlande im 17. Jahrhundert, på nett Til tross for det lave befolkningstallet hadde staten en bred ressursbasis på grunn av økonomiens høye grad av kommersialisering, de høye inntektene og den lette adgangen til kapital.
Sosial struktur Den sosiale status var i høy grad bestemt av formue og inntekt, noe som ikke var vanlig i 1600-tallets Europa hvor personlig status overveiende var bestemt ved tilhørsforhold til de forskjellige stender.
På toppen i det nederlandske samfunnet rangerte adel og regenter, stadhouder (stattholdere), imidlertid hadde landaristokratiet sammen med spanjolene i utstrakt grad oppgitt, forlatt eller solgt mange av sine privilegier til byene. Viktige hollandske regentdynastier i den gyldne tid var slektene Boelens Loen, Hooft, De Graeff, Bicker og Pauw i Amsterdam, De Witt og Van Slingelandt i Dordrecht, Van Foreest i Alkmaar. I prinsippet hadde hver by og hver provins egen regjering og egne lover og ble styrt av regenter som var forbundet med hverandre i et oligarkisk system.