300px|thumb|Høyskolebakken omkring 1900. 300px|thumb|Høyskolebakken omkring 1915. 300px|thumb|Høyskolebakken høsten 2010. Gløshaugen er et område omtrent to km sørøst for Trondheim sentrum. I dag er Gløshaugen-platået best kjent som NTNUs største universitetsområde, campus NTNU Gløshaugen, med Hovedbygningen fra Norges tekniske høgskole (NTH) som et synlig landemerke fra flere steder i byen. Før NTH ble etablert, hadde området gjennom tidene vært brukt til både gårdsdrift, ekserserplass, landsteder og spesialskoler.
Etter at Stortinget i 1900 hadde vedtatt at det skulle opprettes en teknisk høyskole i Trondheim, og Gløshaugen var bestemt som tomt for skolen, ble det avholdt en arkitektkonkurranse om hovedbygning og tre laboratoriebygninger.«Indbydelse til konkurrance om tegninger til Den tekniske høiskole». I: Teknisk Ugeblad, nr. 37, s. 524–528, 12.09.1901 Dette var de bygningene man mente det var behov for. Arkitekt Bredo Greves prosjekt og plan for området ble valgt for utførelse.
Senere er skolen utvidet mange ganger, ulike arkitekter har satt sitt preg på bebyggelsen, og flere arealplaner er tegnet gjennom årene for å utnytte platået best mulig.
I 1996 ble Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) dannet, gjennom sammenslåingen av NTH og fem andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.De fem institusjonene som sammen med NTH dannet NTNU, var: Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), Vitenskapsmuseet (VM), Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim Campusutvikling er fortsatt et satsingsområde,NTNU har en egen stab som arbeider med campusutvikling men idealene har endret seg siden NTH ble etablert. Nå fokuseres det på bærekraftig utvikling og integrering av universitetet i byen, ikke så mye på en «fri og dominerende beliggenhet».Hoeger, Kerstin og Kees Christiaanse (2007) Campus and the city : urban design for the knowledge society. Zürich, gta Verlag. ISBN 978-3-85676-218-6
Gløshaugens historie thumb|Leirkrukke funnet på Gløshaugen, antagelig fra yngre romersk jernalder. Høyde ca 18,2 cm; største bredde ca 16,3 cm. thumb|Trondhjem–Størenbanen da den gikk over bro ved Elgeseter, Gløshaugen-platået bak Områdets karakteristiske terrengform, et platå med skrånende sider på alle kanter, er rester av et elvedelta som ble avsatt av Nidelva for vel 8000 år siden, da havnivået var omtrent 60 m høyere enn i dag. Grunnen består i hovedsak av sand, med leire under.Forklaring på Gløshaugens geologi fra Norges geologiske undersøkelse
De eldste spor etter mennesker på Gløshaugen stammer fra yngre romersk jernalder, ca. 1 – 400 e.Kr. eller eldre folkevandringstid, ca. 400 – 600 e.Kr. Under graving og planering for NTHIs første idrettsplass, sørøst på platået, ble det i 1934 funnet brente bein og rester etter to branngraver; en beltesteinTil å slå ild med av kvartsitt og en leirkrukke. Datering av beltesteinen tyder på at gravene og gjenstandene er fra romersk jernalder.NTNU Vitenskapsmuseet, arkivnr T 15700-01
Området er blitt brukt til ulike formål opp gjennom tiden: På midten av 1600-tallet var det en husmannsplass på Gløshaugen. Jordebog for Strinda fogderi og Selbu fogderi (1661). Trondheim: Samnemnda for lokalhistorisk granskning i Nidaros bispedøme. (Skrifter, b. 8) 1977 På slutten av 1600-årene bodde smeden Ole Israelson Strøm på Gløshaugen,Horneman, Jacob H. (1863–1885) Hornemans stamtavler, b. 11, s. 48. (i Statsarkivet, Trondheim) der han også hadde sin smie.Schmidt (1958) På et kart fra omkring 1750 er Gløshaugen ekserserplass avmerket.Støren, Wilhelm K. (1983) Sted og navn i Trondheim. Trondheim, F. Bruns Bokhandels Forlag. ISBN 82-7028-471-8 Gerhard Schøning beskriver også i 1773 hvordan han reiser over «… den saa kaldte Gløshaug, der tilforn har tient til Exercer- og Mønstrings-Plads, men er nu til Ager og Eng opryddet».Schøning, Gerhard (1778) Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven af Gerhard Schøning. Kiøbenhavn, Gyldendal Gløshaugen er omtalt på s. 15 På slutten av 1790-tallet ble Gløshaugen utskilt fra Elgeseter som to selvstendige bruk.
Eiendommene på Gløshaugen var lenge parseller under Elgeseter gård i Strinda kommune. En kilde sier at deler av området lå under Nardo gård.Sandnes, Jørn (1971) «Fra Nidarnes til Gløshaugen». I: Årbok for Trøndelag. 5, s. 53–58 I 1893 ble Trondheim utvidet, og mesteparten av Gløshaugen ble liggende innenfor byens grenser. Senere byutvidelser har gjort at hele området nå ligger i Trondheim kommune.
Informasjonen nedenfor om Vestre og Østre Gløshaugen er i stor grad hentet fra samtidens panteregistre og matrikler og viser derfor stort sett til skifte av eiere og endring i gårdenes størrelse.
Vestre Gløshaugen thumb|left|Hovedbygningen på Vestre Gløshaugen, bygget som landsted for løytnant Sissener og fru Walborg, f. Møllerop, omkring 1850. Ukjent arkitekt
1798: Den vestre parsellen av Gløshaugen, kalt «Hesthagen eller Gløshaugen», ble utskilt fra Elgeseter og solgt på auksjon til Trondhjems lektorat. Realpanteregister (Statsarkivet i Trondheim) 1808: Gården ble solgt på auksjon til handelsmann Johan Christian Vogelsang. Strinda bygdebok, b. 1 1808–1886: I privat eie. Flere ulike eiere. Blant annet apoteker Christian Fredrik Møllerop, som overlot eierskapet til sin svigersønn løitnant Ulrik Sissener i 1848. Sissener bygget opp «i stor Stiil Landstedet Gløshaugen».Thaulow, Chr. (1919) Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af cirka 1 1/2 aarhundrede. Trondhjem, i kommission hos A. Holbæk Eriksen & Co. Les i fulltekst Blant annet lot han oppføre den vestre hovedbygningen, som fortsatt eksisterer. 1886: Gården ble delt i to: En mindre parsell ble kjøpt av kandidat N.B.G. Stabell,Noen kilder (som blant andre Trondheim byleksikon ved Terje Bratberg) oppgir at Staten kjøpte Gløshaugen dette året, men ut fra primærkildene: Panteregister og Storthingsforhandlinger for 1886, stemmer ikke dette. som fikk lån av Statskassen til å starte en blindeskole der.Storthingstidende 1886, s. 1212. Kristiania, 1886 Forrige eier, borgermester Sivert Christensen Strøm, beholdt hovedbruket «Hesthagen eller Gløshaugen». 1896: Stabell søkte om statsstøtte for å kunne fortsette med Arbeidshjem for blinde på Gløshaugen. Søknaden ble avslått, og i stedet kjøpte Staten eiendommen, på auksjon, for å etablere en «Døvstumskole» der.Storthingstidende 1896, s. 372. Kristiania, 1896 Staten kjøpte også Strøms del av Gløshaugen samme år. Arkivverket.no 1897–1917Avisen Ny tid fra 16.10.1918, skriver at skolens drift opphørte 1. juli 1918: Gløshaugen offentlige døvstuminstitut holdt til på Vestre Gløshaugen. 1898: Bolig for overlæreren ble oppført. Arkitekter: Solberg & Christensen (Lars Solberg og Johan Christensen). Aarsberetning for skoleaaret 1898/99. Trondhjem, Skolen 1917: Trondhjems kommune overtok «to parceller av vestre Gløshaugen med samlet areal 420.50 m²». 1919: Eiendommen ble overtatt av NTH og har tjent som lokaler for Bergavdelingen og senere Institutt for teoretisk fysikk.Trondheim byleksikon. 2008-utg. finnes i trykt form, ISBN 978-82-573-1762-1 I dag er gårdens hovedbygning rehabilitert og brukes som «Internasjonalt hus» av NTNU Studieavdelingen, Internasjonal seksjon. Overlærerboligen er i dag NTNUs «Infohus». Begge husene er foreslått fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet, som er ute på høring i 2010.
Østre Gløshaugen thumb|left|Hovedbygningen på Østre Gløshaugen, bygget som sommerhus for kjøpmann Halvor Jenssen i 1872. Husmannsplass under Elgeseter. 1799: Plassen ble solgt til kaptein A.J. von Müller. 1838: Müllers datter Bolette solgte gården til Ole Sommervold. 1863: Gården ble delt i to: En mindre del, «Sommervoll», som Sommervold beholdt selv og snart stykket ut til parseller – og hovedbruket «Gløshaugen», som han solgte, med husene, til Nils Ylvisaker. Det er hovedbruket Gløshaugen som senere blir benevnt Østre Gløshaugen. 1872: Kjøpmann Halvor Jenssen (med forretning i Dronningens gate 14) kjøpte Gløshaugen av Ylvisaker Trondheim realpanteregister 2A0024 folio 358Ifølge Trondheim byleksikon og Per R. Christiansens Hus med hedersmerke kjøpte Jenssen eiendommen allerede i 1863. og fikk bygget en sommerbolig (landsted) på eiendommen. Arkitekt er antagelig Heinrich Ernst Schirmer. Bygningen har likhetstrekk med andre småhus, med midtark og fremspringende tak, som han tegnet i samme periode. Informasjonsplakett fra Trondheim historiske forening. (Christiansen, Per R: Hus med hedersmerke – historiske bygninger i Trondheim.) 1901: Kommunen kjøpte eiendommen av Jenssen. 1901–1957: Den tidligere sommerboligen ble brukt som kommunal bolig/tjenestebolig for bygartneren. Uthusene ble revet i 1950-årene. 1960: NTH overtok eiendommen.Noen kilder bruker 1957 som overtagelsesår. Skjøtet ble tinglyst i 1960 iht. Trondheim byfogds Grunnbok for Gnr 405 bnr 181 (Statsarkivet i Trondheim) Østre Gløshaugen var ikke tegnet inn på kartgrunnlaget som fulgte konkurranseprogrammet i 1901. Bebyggelsen her var tydeligvis forutsatt revet. I dag står bare hovedbygningen igjen. Den er restaurert og brukes blant annet som lokaler for Gløshaugen akademiske klubb. Bygningen er fredet. I Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet er fredningen foreslått opprettholdt.
Campus NTNU Gløshaugen thumb|Rektorat og administrasjon holder til i den gamle Hovedbygningen. NTNUs fakulteter og avdelingerOversikt over NTNUs enheter er spredt over flere områder i og utenfor Trondheims sentrum,Kart over NTNUs områder men både arkitekt- og sivilingeniørutdannelsen foregår i stor grad på Gløshaugen, som de gjorde i 1910 da NTH åpnet. Da var det 103 studenter som ble immatrikulert – og dermed utgjorde hele studentmassen. Det var totalt 7 mulige studieretninger å velge blant: Arkitekt-, Berg-, Bygningsingeniør-, Elektroteknikk-, Kjemi-, Maskin- og Almenavdelingen.Brandt og Nordal (2010) I 2009 var det rundt 9300 studenter, av NTNUs totalt mer enn 18 400, som hadde Gløshaugen som sin hovedcampus.
De fakultetene som i dag er lokalisert på NTNU Gløshaugen, er: Arkitektur og billedkunst (fire av fem institutter) Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Ingeniørvitenskap og teknologi (seks av ti institutter) Naturvitenskap og teknologi I tillegg ligger Institutt for økonomi- og teknologiledelse her. Dette instituttet hører inn under Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Resten av fakultetets institutter ligger på NTNUs campus på Dragvoll.
Tre av de 15 bibliotekene under NTNU Universitetsbiblioteket holder til på Gløshaugen: Teknisk hovedbibliotek – i Hovedbygningen Biblioteket for arkitektur/bygg/design – i Sentralbygg I Realfagbiblioteket – i Realfagbygget
I tillegg har flere studentorganisasjoner, bokhandel, kantiner og andre serviceenheter sine lokaler her.
Campusutvikling gjennom tidene 300px|thumb|left|Utsnitt av Oversigtskart over Trondhjem fra 1904. De første NTH-bygningene er ennå ikke oppført. De er tegnet inn mellom de eksisterende bygningene på Gløshaugen, med stiplet linje Gløshaugen omfattes i dag av gjeldende campusutviklingsplan for NTNU, som ble vedtatt i NTNUs styre i 2007.NTNU styresak 33/07. Vedtak om gjeldende campusutviklingsplan
Siden etableringen av NTH i 1910 er det blitt utarbeidet nye arealplaner for Gløshaugen-området etter hvert som studenttall og antall linjer har økt, og fagenes utvikling har gjort det nødvendig med utvidelse av de eksisterende bygningene og planlegging av nye. Det skriftlige materialet som er knyttet til planene, viser at beliggenheten på Gløshaugen har vært sett på både som en styrke og en begrensning. I alle planene finnes et uttrykt ønske om å holde bebyggelsen oppe på selve platået – og beholde skråningene rundt som parkmessig behandlet område, selv om arealbehovet har økt voldsomt siden de første 103 studentene ble immatrikulert.