Luciano Berio (1925–2003) var en italiensk komponist.
Berio var en pionér på elektronisk musikk og kjent for sine eksperimentelle verk.
Verk Thema (Omaggio a Joyce), 1958 Sequenza I, 1958 Circles, 1960 Visage, 1961 Passaggio (messa in scena), 1961–1962 Folk Songs, 1964 Laborintus II; med dette verket vant han Prix Italia i 1966 Gesti, 1966 (Verk for altblokkfløyte solo) Chemins II, 1967 O King, 1968 Sinfonia, 1968 Tilegnet Leonard Bernstein; Bestillingsverk for New York Philharmonic som uroppførte verket med Swingle Singers i 1968 under ledelse av Berio selv. Den endelige femsatsige versjon ble uroppført på Donaueschinger Musiktage med Südwestfunk-Orkester Ernest Bour. Recital I (for Cathy), 1972 A-Ronne, 1975 Cries of London, 1976. Verk med 7 satser for SSAATTBB. Corale, 1981 Un Re in ascolto, 1983 Ofanìm, 1988 (rev. 2000) Outis, 1996 Cronaca del Luogo, 1999 Sequenza XIV, 2002 Stanze, 2003
Referanser
Litteratur Seither, Charlotte: Dissoziation als Prozeß. Sincronie for string quartet von Luciano Berio, Kassel, Bärenreiter 2000, ISBN 3-7618-1466-6 Metzger, Heinz-Klaus, Riehn, Rainer und Tadday, Ulrich (red.): Musik-Konzepte. Luciano Berio, München, edition text + kritik 2005, 124 S., ISBN 3-88377-784-6 Gartmann, Thomas: ... dass nichts an sich jemals vollendet ist. Untersuchungen zum Instrumentalschaffen von Luciano Berio, 2. Aufl., Bern, Haupt 1997, 177 S., ISBN 3-258-05646-3 (Dissertation) Dressen, Norbert: Sprache und Musik bei Luciano Berio. Untersuchungen zu seinen Vokalkompositionen, Regensburg 1982, ISBN 3-7649-2258-3
Eksterne lenker
Luciano Berio hos Universal Edition
Litteratur om Luciano Berio i Bibliographie des Musikschrifttums Tempo Reale, grunnlagt av Luciano Berio i 1987 – Villa Strozzi, Firenze
Kategori:Italienske komponister Kategori:Personer fra Imperia