«En vise jeg nu vil begynne» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1958.
Teksten 1.En vise jeg nu vil begynne og den jeg diktet haver selv, thi utav sorg og av studering da kommer ordene som av seg selv.
2.En venn der fengslet har mitt hjerte ut i min ungdoms beste år, aldri glemmer jeg den eden som du i falskhet meg tilsvor.
3.Men akk min dårskap var kun ringe thi jeg var jo knapt atten år, det finnes vel ingen sjel på jorden som fellet har så mangen tår.
4.Min far og mor har Gud hjemtaget jeg var ei verd at eie dem, søskende haver jeg tilbake men jeg haver ikke noget hjem.
5.Thi de meg gater og forakter de skjemmes ved min dårlighet, men jeg dem ønsker glade dager thi sorgen kan jo også ramme dem.
6.Ja den som aldri haver elsket den vet jo ei hva verden er, den største sorg som jorden eier, det er at miste den man holder kjær.
7.Ja jeg meg nu til graven nærmer og på min arm et barn jeg bær, mens mørke tanker rundt om meg svermer jeg minnes vennen som jeg hadde kjær.
Kilder De gamle visene 5 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1983
Kategori:Skillingsviser