Egil Haxthow (født 24. juni 1924, død 3. januar 2014) var en norsk jurist og forfatter.
Hans hørespilldebut Den store Charlotte handlet om et paradokst hat-kjærlighetsforhold mellom ektefolk. Haxthows andre stykke Polsk visitt beretter hvorledes den kalde krigen kommer mellom to mennesker som tilfeldigvis møter hverandre. Det ble valgt ut til å representere Norge i Prix Italia i 1980.
Bibliografi 1990: Calamaritos (noveller) 1988: Winthrows hus (roman) 1987: Elena spiller Chopin (roman) 1986: Diamanter og hakekors (roman) 1984: En skål med oliven (roman) 1983: Polsk visitt (hørespill) 1983: Dagen (hørespill) 1979: Den store Charlotte (hørespill) 1976: Kjære Brams (roman) 1966: Men Torgrim er død (roman) 1964: Det er jo deg jeg er glad i (roman) (Psevdonym: Gunnar Vigan)
Referanser
Kilder Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 211 Kulturnett.no / Kunstnere og artister / Egil Haxthow
Eksterne lenker
Kategori:Norske forfattere