miniatyr|Kart over Konstantinopel fra 1422 miniatyr|Seksjon av forsvarsmuren rundt Konstantinopel fra middelalderen miniatyr|Interiør fra Hagia Sofia-katedralen i Konstantinopel Liste over østromerske keisere gir oversikt over romerske keisere i tiden etter at keiser Konstantin den store ga byen Konstantinopel status som romerrikets hovedstad i 330. Keiserne fra 330 til 395 styrte hele Romerriket derfra. I 395 døde keiser Theodosius den store og imperiet ble permanent delt i to med Theodosius' to sønner som keiser i hvert sitt rike, Vestromerriket og Østromerriket. Vestromerriket gikk til grunne under de store folkevandringene på 400-tallet og regnes som endelig knust ved den germanske Odovakars maktovertakelse i 476.
Selv om det katolske Vest-Europa anerkjente Østromerriket som Romerrikets arvtaker i flere århundrer, kronet pave Leo III likevel frankernes konge, Karl den store, til romersk keiser den 25. desember 800. Dette markerte dannelsen av Det hellige tysk-romerske rike, og det skjedde etter kroningen av keiserinne Irene i Østromerriket. Etter pavekirkens mening kunne ikke en kvinne være verdig eller berettiget til keisertronen. Det endelige bruddet mellom den katolske pavekirken og den ortodokse kirken kom med det store skisma i 1054.
I perioden 1204 til 1261 var Konstantinopel okkupert av styrker fra Det fjerde korstog og riket ble betegnet som Det latinske riket. Det oppsto da tre statsdannelser, Keiserriket Nikea, Despotatet Epirus og Trapezunt-riket, som alle hevdet å være Østromerrikets arvtaker. Listen omfatter keisere i alle nevnte riker. I 1261 inntok Nikeas keiser Mikael VIII Palaiologos Konstantinopel og imperiet var gjenopprettet. I 1453 ble Konstantinopel erobret av Det osmanske rike, og Østromerriket ble aldri gjenopprettet.
Listen omfatter ikke tallrike medkeisere i Østromerriket (Det bysantinske riket) som aldri oppnådde status som seniorkeiser eller ble eneherskere. Før Herakleios bar keiserne de latinske titlene som hadde blitt inkorporert i keiserverdigheten i løpet av årene; Imperator Cæsar ... Augustus. Herakleios brøt med den gamle tradisjon og innførte gresk språk som keiserrikets offisielle språk i 620, og med dette tok han den greske tittelen basileus (Βασιλεύς), som betydde enehersker med arverett. Alle bysantinske keisere så på seg selv som romerske keisere. «Bysants» var det gamle navnet på byen (grunnlagt 657 f.Kr.) som Konstantin bygde om og døpte om til Konstantinopel, og som han gjorde til imperiets hovedstad i 330. Begrepet «bysantinsk» ble først benyttet av vestlig historiografi langt senere, på 1500-tallet.
Lista er i hovedsak basert på lister i Norwich, Bysants' historie (1997) (s. 394-397) og Encyclopædia Britannica Online. Navneformer kan avvike noe, og de forskjellige kildene kan ha benyttet forskjellige tilnavn og slektsnavn.
Tidslinje Oversikten viser de østromerske keisere fra Konstantin den store flyttet Romerrikets hovedstad fra Roma til Konstantinopel i 330 til Konstantin XI Palaiologos falt i kamp mot osmanene i 1453.
TidsperiodeRikets navnKommentar 330–395 Romerriket Romerrikets keiser styrte periodevis hele Romerriket med Konstantinopel som hovedstad. 395–1204 Østromerriket Romerriket var delt i et vestrike og et østrike. Vestromerriket gikk til grunne i 476, men gjenoppsto som Det tysk-romerske rike i 800. 1204–1261 Det latinske riket Dannet etter at Det fjerde korstog inntok Konstantinopel. 1204–1261 Keiserriket Nikea Eksilriket til keiseren som ble fordrevet fra Konstantinopel. 1205–1479 Despotatet Epirus Konkurrerende eksilrike mens korsfarerne okkuperte Konstantinopel. 1204–1461 Trapezunt-riket Opprettet i kjølvannet av korsfarererobringen. 1261–1453 Østromerriket Gjenopprettet da styrker fra Nikea gjenerobret Konstantinopel.
Det konstantinske dynasti (324–363) Se hovedartikkel: Konstantinske dynasti NavnRegjeringstidKommentar Konstantin den storeGresk: Κωνσταντῖνος Αʹ ὁ ΜέγαςLatin: Gaius Flavius Valerius Aurelius Constantinus 324–337 Han innførte kristendommen som religiøs tro i imperiet og flyttet romerrikets hovedstad fra Roma til den byen som fikk hans navn – Konstantinopel – i 330. Konstantius IIGresk: Κωνστάντιος [Βʹ]Latin: Flavius Iulius Constantius 337–361 Sønn av Konstantin den store. Da Konstantin døde ble riket delt mellom hans tre sønner, og Konstantius II overtok Østromerriket. Konstantin II fikk kontrollen i Gallia, mens Konstans fikk Italia med omland. Julian den frafalneGresk: Ἰουλιανὸς ὁ ΠαραβάτηςLatin: Flavius Claudius Iulianus 361–363 Han ble født i mai 332, barnebarn av Konstantius I Klorus og fetter av Konstantius II. Han ble utropt til keiser av sin armè i Gallia og ble legitimt keiser da Konstantius II døde. Julian ble drept i krig mot Sasanideriket (perserne) i 363. Tilnavnet «den frafalne» henspiller på at han fornektet den kristne tro (som den siste av de romerske keisere) og bekjente seg til tradisjonell romersk religion.
Intet dynasti NavnRegjeringstidKommentar JovianusGresk: ἸοβιανόςLatin: Flavius Iovianus Augustus 363–364 Født i 331. Militær bakgrunn og kommandant for elitestyrkene i øst. Ble noe overraskende utnevnt til keiser da Julian døde plutselig og det var behov for raskt å kunne møte den militære trussel fra perserne.
Det valentinske dynasti (364–392) Se hovedartikkel: Valentinske dynasti NavnRegjeringstidKommentar Valentinian ILatin: Flavius Valentinianus Augustus 364–375 Født i 321 i Kroatia. Sønn av general Gratianus Major og bror til keiser Valens. Den siste av de romerske keisere som hadde de facto kontroll over hele Romerriket. Styrte selv vesentlig de vestlige provinser, mens hans medkeisere (Valens, Gratian) etterhvert styrte andre provinser og deler av riket. ValensLatin: Flavius Iulius Valens Augustus 364–378 Født i 328 og var soldat i den romerske hær. Han ble utpekt til keiser i Østromerriket av sin eldre bror Valentinian I. Han ble drept under goternes beleiring av Konstantinopel i 378. GratianLatin: Flavius Gratianus Augustus 378–379 Født i 359 som eldste sønn av Valentinian I. Han var den første keiser om bekjente seg til kristendommen slik den var formulert på Konsilet i Nikea i 325 og senere på Konsilet i Konstantinopel i 381. Valentinian IILatin: Flavius Valentinianus Augustus 375–392 Født i 371 og utropt til keiser bare fire år gammel. Han utøvde i liten grad makten selv, mens den reelle makten lå hos medregenter og hos generalene. Han ble drept eller begikk selvmord 19 år gammel.
Det theodosiske dynasti (395–457) Se hovedartikkel: Theodosiske dynasti Fra 395 ble Romerriket permanent delt i et selvstendig vestrike og et selvstendig østrike med hovedsete i Konstantinopel fram til 1204. NavnRegjeringstidKommentar Theodosius I den storeGresk: Θεοδόσιος Αʹ ὁ Μέγας,Latin:Flavius Theodosius Augustus 379–395 Født 11. januar 347, aristokrat og militær leder, svoger til Gratian, som utnevnte ham som keiser i Østromerriket. Fra 392 til sin død var han romersk enekeiser, og den siste som regjerte hele Romerriket før det ble delt mellom hans to sønner. ArcadiusGresk: ἈρκάδιοςLatin: Flavius Arcadius 395–408 Født i 377 eller 378 som eldste sønn av Theodosius I. Da Theodosius I døde i 395, ble det romerske imperiet permanent delt mellom Østromerriket, også kjent som Det bysantinske rike, og Vestromerriket. Theodosius' eldste sønn Arcadius ble keiser i øst, mens hans yngste sønn Honorius ble keiser i vest. Theodosius IIGresk: Θεοδόσιος ΒʹLatin: Flavius Theodosius 408–450 Født 401 som eneste sønn av Arcadius og ble keiser etter farens død. Flavius Anthemus var regent for den mindreårige keiseren fra 408 til 414. Theodosius døde etter en rideulykke i 450. Aelia PulcheriaGresk: Αἰλία ΠουλχερίαLatin: Aelia Pulcheria 450–453 Født 398 eller 399, datter av Arcadius, regjerte sammen med sin ektemann Markian som keiserinne fram til sin død i 453. MarkianGresk: ΜαρκιανόςLatin: Flavius Marcianus Augustus 450–457 Født i 396. Soldat og politiker som giftet seg med Aelia Pulcheria, søster til Theodosius II. Regjerte sammen sin kone fra 450 og som enekeiser etter Pulcherias død i 453.
Det leoninske dynasti (457–518) Se hovedartikkel: Det leoninske dynasti NavnRegjeringstidKommentar Leo I den storeGresk: Λέων Αʹ ὁ Θρᾷξ, ὁ Μακέλλης, ὁ ΜέγαςLatin: Flavius Valerius Leo 457–474 Født i Dacia i Trakia ca. 400, og av bessiansk herkomst. Han gjorde militær karriere og ble utnevnt til keiser av den gotiske militærkommandøren Aspar da Markian døde. Han var den første keiseren som ble kronet av patriarken av Konstantinopel. Leo IIGresk: Λέων Βʹ ὁ ΜικρόςLatin: Flavius Leo 474 Født ca. 467, han var barnebarn av Leo I og sønn av Leos datter Ariadne og hennes mann Zenon. Utropt til cæsar og deretter medkeiser høsten 473, like etter hans kroning som Leo II ble hans far Zenon utnevnt til regent og kronet til medkeiser. Leo II døde kort tid etter, muligens forgiftet. ZenonGresk: ΖήνωνLatin: Flavius Zeno 474–491 Født ca. 425 i Isauria, hans navn fra fødselen var Tarasicodissa. Han gjorde militær karriere under Leo I og giftet seg med hans datter Ariadne. Han ble medkeiser sammen Leo II i 474 og enekeiser etter hans død samme år. Han ledet sitt rike gjennom folkevandringstidens store utfordringer, og under hans regjeringstid i Konstantinopel falt Vestromerriket. BasiliskosGresk: ΒασιλίσκοςLatin: Flavius Basiliscus 475–476 General og svoger til Leo I, prøvde å styrte Zenon, men Zenon kom tilbake året etter og avsatte Basiliskos, fengslet ham og fikk ham tatt av dage. Anastasios IGresk: Ἀναστάσιος Αʹ ὁ ΔίκοροςLatin: Flavius Anastasius 491–518 Født ca. 430. Han var embetsmann og ble utvalgt til å gifte seg med Zenons enke Ariadne, og ble deretter keiser. Han reformerte skattesystemet og myntenheten, og klarte gjennom nøysomhet i forvaltningen å forbedre rikets økonomi. Under hans styre gjorde bulgarerne sine første fremstøt mot imperiet. Anastasios døde barnløs, og det leoninske dynasti mistet makten.
Det justinske dynasti (518–602) Se hovedartikkel: Justinske dynasti NavnRegjeringstidKommentar Justinus IGresk: Ἰουστῖνος ΑʹLatin: Flavius Iustinus 518–527 Født ca. 450 i Bederiana. Han var offiser i militæret og kommanderte livvakten til Anastasius I. Da Anastasius døde ble han utpekt av hæren og folket til å overta som keiser. Justinian I den storeGresk: Ἰουστινιανὸς Αʹ ὁ ΜέγαςLatin: Flavius Petrus Sabbatius Iustinianus 527–565 Født i 482 eller 483 og var nevø av Justinus I. Han ble sannsynligvis medkeiser 1. april 527 og enekeiser da Justinus døde. Han gjenerobret store deler av imperiets vestlig områder i Italia, Spania og Nord-Afrika. Han var også mannen bak Corpus juris civilis, de sivilrettslige lover som har påvirket senere lover i mange europeiske land. Justinus IIGresk: Ἰουστῖνος ΒʹLatin: Flavius Iustinus Iunior 565–578 Født ca. 520, nevø av Justinian I og overtok etter ham med støtte fra hæren og senatet. Han ble sinnssyk og imperiet ble styrt av regenter, først hans kone Sophia, deretter den senere keiser Tiberius II Konstantin. Tiberius II KonstantinGresk: Τιβέριος ΒʹLatin: Flavius Tiberius Constantinus 578–582 Født ca. 535. Han hadde militær bakgrunn og var adoptivsønn til Justinus II. Han ble regent i 574 da Justinus ble syk, og overtok som keiser etter ham. MaurikiosGresk: ΜαυρίκιοςLatin: Flavius Mauricius Tiberius 582–602 Født i 539 i Kappadokia. Han var general i hæren, ble gift med datter til Tiberius II Konstantin og overtok som keiser etter ham. Han ble avsatt etter et kupp av Fokas tyrannen og henrettet 27. november 602.
Intet dynasti (602–610) NavnRegjeringstidKommentar Fokas tyrannenGresk: ΦωκᾶςLatin: Flavius Phocas 602–610 Han var offiser i Balkan-hæren og ledet et opprør i 602 hvor keiser Maurikios ble avsatt og henrettet. Han førte et diktatorisk styre og ble mer og mer upopulær til han ble avsatt og henrettet av Herakleios i 610.
Det herakliske dynasti (610–695) Se hovedartikkel: Herakliske dynasti