Ali Hosseini Khamenei (1939–2026) var en iransk politiker, åndelig leder og ayatollah. Han etterfulgte Khomeini som Irans øverste leder i 1989 og hadde denne posisjonen til 2026, da han ble drept i et israelsk-amerikanske luftangrep. Han var president fra 1981 til 1989.
Etter Khameneis død ledet et råd med Alireza Arafi, medlem av Vokterrådet, president Masoud Pezeshkian og sjefen for rettsvesenet, Gholam-Hossein Mohseni-Eje'i landet inntil videre. Hans sønn Mojtaba Khamenei ble utpekt til øverste leder 8. mars 2026.
Khamenei var omstridt i deler av verden, spesielt den vestlige, hvor han ble omtalt som en diktator. Den britiske avisa The Guardian omtalte ham som en forsiktig, konservativ, pragmatisk og hensynsløs leder. Han ga aldri intervjuer og uttalte seg ikke offentlig om etterfølger. I 2024 var det første gang han viste seg offentlig på fem år.
Irans øverste leder (rahbar) er statsoverhode. Dette er det sentrale politiske og religiøse embetet med betydelig makt over all områder. Lederen blir utpekt av Ekspertrådet og sitter i praksis på livstid. Han har kontroll over etterretning og sikkerhet, er leder for militærett og utpeker nasjonal leder for rettsvesenet. Den øverste leder blir i praksis valgt for livstid, mens presidenten, det nest øverste embetet i landet, har valg hvert fjerde år. Khamenei styrket fra 1989 sin makt. Den lovgivende, utøvende og dømmende makt i Iran virket under hans oppsyn. Makten utøves særlig ved å utpeke eller godkjenne personer til sentrale organer og embeter. Det iranske styret under Khamenei har blitt beskrevet som patrimonialt eller sultansime. Khamenei svekket de folkevalgte organene til fordel for sitt eget embete. Han var i 1989 en klerikal av middels rang og ikke regnet som en sannsynlig arvtaker etter Khomeini. Han lovte stablitet da han tok over.
Bakgrunn
Ali Khamenei ble født i 1939 i den iranske byen Mashhad. Han var den nest eldste av åtte søsken. Faren var islamsk lærd. Han ble regnet som etterkommer av profeten Muhammed og med ærestittelen seyyed.https://www.britannica.com/question/Is-Ali-Khamenei-a-descendant-of-Muhammad Ali Khamenei og familien Khamenei har bakgrunn i den aserbajdsjanske minoriteten i Iran.Özdemir, S. (2022). "Southern Azerbaijan Issue." Göktürk Tüysüzoğlu and Arda Özkan (red.) Conflict Areas in the Caucasus and Central Asia, Bloomsbury Publishing, s. 122.
Khamenei studerte islam i Qom fra 1958 til 1964, i 1962 sluttet han seg der til Khomeinis religiøse opposisjonsbevegelse. To av hans brødre er også geistelige. Khamenei satte seg inn i læren til det muslimske brorskapet og ble påvirket av Sayyid Qutbs skrifter som han til dels oversatte til persisk. Han studerte islamsk filosofi og ble lærer i emnet.
Iransk ikke-religiøse intellektuelle, som Khamenei hadde mye kontakt med, ble stadig mer anti-amerikanske etter at Mossadegh ble avsatt ved kuppet i Iran i 1953 og sjahens styre ble stadig mer undertrykkende. Hans holdning og perspektiv ble stadig mer anti-imperialistisk. Som ung leste han både iransk og internasjonal litteratur, satte særlig pris på Leo Tolstoj og Victor Hugo. Han anbefalte Vredens druer av John Steinbeck og Onkel Toms hytte av Harriet Beecher Stowe.
Khamenei hadde to sønner, Mojtaba og Mostafa, og ifølge Gholam Ali Haddad-Adel lever han i enkle forhold. Han var gift med Mansoureh Khojasteh Bagherzadeh som var datter av en kjent forretningsmann i Mashhad. De fikk seks barn, fire gutter og to jenter. Hans kone, svigerdatteren Zahra Haddad-Adel og barnebarn ble også drept i angrepet 28. februar 2026.
Mens Khomeini reiste i eksil under sjahen, ble Khamenei værende og medvirket i kritikken av sjahens regime. Khamenei levde dels i skjul og ble arrestert seks ganger der han ble utsatt for tortur i fangenskap.
Politisk syn
Khamenei ble etter revolusjonen overbevist om at USA hadde som mål å avsette regimet og at USA alltid har skjulte motiv. Senere har han fortsatt vært overbevist om at USA er opptatt av regimeskifte gjennom kollaps, folkelig opprør, økonomisk press eller militær intervensjon. Han har vært positiv til vestlige vitenskapelig og økonomiske fremskritt som iranerne burde ta til seg. Koranen og sharia har ikke vært tilstrekkelig til å håndtere utfordringer i det moderne samfunn, ifølge Khamenei. Han har uttrykt beundring for enkelte sider av vesten blant annet europeernes vilje til å ta risiko og utholdenhet i hardt arbeid. Han bemerket at vestlig sivilisasjon har frembragt mye vakkert, men at islamsk sivilisasjon er vestens materialisme overlegen. Han har uttrykt skepsis til demokrati i vestlig liberal form. Etter han ble øverste leder i 1989 har han skjerpet sin holdning til USA. Han skal ha vært mot bruk av atomvåpen av religiøse grunner.
Khamenei har fremholdt at Iran kan unngå kollaps som Sovjetunionen ved at politiske opprørere må identifiseres og holdes under kontroll, at reformer kommuniseres tydelig for å unngå undergraving, at media ikke skal få mulighet til å undergrave myndighetene og at utenlandsk innblanding må stanses. Ifølge Khamenei er det i hovedsak to trusler mot Iran: trusselen utenfra (vesten) og innenfra i form av svekket religiøs og revolusjonær glød særlig blant de unge. Han har vært lite bekymret for militær trussel fra USA og vesten, og vært mer bekymret for myk, kulturell undergraving for eksempel ved større frihet for kvinner. Økonomisk har han gått inn for selvforsyning for å gjøre landet mindre avhengig av omverdenen.
Den iranske revolusjonen
Han var en nøkkelfigur i den iranske revolusjonen og en nær fortrolig av Ayatollah Khomeini. På slutten av 1960-tallet hadde han i hemmelighet kontakt med Khomeini som var i eksil. I november 1979 inntok en gruppe studenter USAs ambassade i Teheran og tok de ansatte som gisler. Khamenei skal opprinnelig ikke ha støttet aksjonen, men da Khomeini støttet gisseltakingen sluttet andre ledere seg til. Senere har Khamenei forsvarte gisselaksjonen. Khamenei besøkte USA i 1987 for å delta i FNs generalforsamling som Irans president. I sin tale til generalforsamlingen kritiserte han USAs politikk.
I 1979 ble han utnevnt til den mektige posten som Teherans fredagsbønnsleder av Khomeini.
I juni 1981 unnslapp Khamenei såvidt et bombeattentat, da en bombe (som var skjult i en lydopptaker da Khamenei holdt et foredrag) eksploderte ved siden av ham. Mojahedin-e Khalq, en væpnet opposisjon mot den islamske revolusjonen, sto bak attentatet. Han mistet permanent noen funksjoner i sin høyre hånd og fikk varig skade på stemmen, og fikk skader på lungene som det tok mange måneder å hele. Han styrket sin status da han overlevde attentatet.
Etter attentatet mot Muhammed Ali Rajai i 1981 ble Khamenei valgt til president i Iran. Han fikk Khomeinis støtte og var den første geistlige som ble president.
Khamenei ble valgt til president i 1981 og gjenvalgt i 1985. Han fikk over 11 millioner av 12,6 millioner avgitte stemmer. Ved valget i oktober 1981 fikk Khamenei 95 % av 16,8 millioner stemmer. Presidentembetet var stort sett en seremoniell rolle inntil statsministerembetet ble avskaffet i 1989 og presidenten overtok rollen som regjeringssjef.
Som nær alliert av Khomeini var det sjelden at han viste uenighet med øverste leder, i motsetning til Irans første president, Abolhassan Bani-Sadr.
Øverste leder
Da Khomeni døde, ble Khamenei valgt som den nye øverste leder av ekspertrådet den 4. juni 1989. Khamenei ble valgt med 60 mot 14 stemmer. Khamenei manglet Khomeinis karisma og personlige autoritet. Han var i 1989 en klerikal av middels rang og ikke regnet som en sannsynlig arvtaker etter Khomeini. Han lovte stablitet da han tok over. Fordi Khamenei opprinnelig ikke ble regnet som en høytstående nok geistlig til å innta embetet, og det nye tillegget til grunnloven som tillot en geistlig på hans nivå å bli øverste leder ikke var satt i verk, titulerte rådet ham internt som en midlertidig embetsinnehaver inntil den nye grunnloven ble satt ut i livet.
Ved presidentvalget i Iran 12. juni 2009 erklærte innenriksministeren at sittende president Mahmoud Ahmadinejad hadde vunnet valget med 63 %, kort tid etter at stemmelokalene stengte. Dette utløste omfattende protester over hele landet og Khamenei beordret voldelig svar på protestene. Khamenei satte i gang etterforskning av valget etter påstander om valgfusk. Khamenei støttet Ahmadinejad fra 2005. Ahmadinejad ble regnet som en «mann av folket» og en politiker som sto Ali Khamenei nær. Ahmadinejad hadde særlig oppslutning blant de fattige og religiøse deler av den iranske befolkningen.Lindstad, Trond Ali (Dagbladet) - Iran for de fromme og de fattige (16.6.2009)
Khameneis regime ble kritisert for alvorlige menneskerettighetsbrudd, særlig på grunn av undertrykkelsen av politisk dissens og forfølgelsen av etniske og religiøse minoriteter, inkludert kurdere, bahá’íer og arabere. Han har blitt kritisert for å stå bak mange alvorlige handlinger mot regimekritikere, noe som har styrket det autoritære regime. Under Khamenei ble revolusjonsgarden styrket og ble hans viktig instrument i styringen av landet.
Han var skeptisk til atomavtalen av 2015, men motsatte seg ikke iverksetting av avtalen. Irans atomprogram og missilevåpen ble etablert i hans ledertid. Samtidig utstedte han en fatwa, en juridisk betenkning, om at produksjon og bruk av atomvåpen var forbudt under islam.
Et faktaoppdrag fra FN impliserte Khamenei direkte i forbrytelser mot menneskeheten, og rapporterte at 551 demonstranter ble drept av iranske sikkerhetsstyrker i året etter protestene i 2022. FN-rapporten slo fast at disse drapene ikke var isolerte hendelser, men en del av en organisert kampanje, utført etter ordre fra høytstående tjenestemenn, inkludert Khamenei.
Ayatollah Khameneis periode som åndelig leder var preget av tautrekking med reformvennlige medlemmer av parlamentet (Majlis), som under den sjette valgperiode etter den iranske revolusjon hadde bestridt mange av hans dekreter og beslutninger. Det hadde blitt lagt ned veto mot mange reformlover, og mange reformister hadde blitt hindret i å stille til valg av vokterrådet, hvis medlemmer var valgt direkte eller indirekte av Khamenei. I tilfellet med presseloven, forberedt av reformistiske medlemmer av parlamentet for å lette presset på pressen, beordret han direkte ordstyreren i parlamentet, Mahdi Karrubi, å fjerne saken fra agendaen til Majlis.
Khamenei fastholdt en aggressiv holdning overfor Israel og USA. Han uttalte at uttrykket «død over Amerika» betyr død over USAs politikk, ikke over USA som nasjon.
Iran har støttet hizbollah som ser Khamenei som sin åndelige leder.
Etter økende press utenfra, særlig fra USA, forsøkte han å vinne tid blant annet ved å komme kravene i møte. Internt fortsatt han den harde linjen blant annet i forbindelse med protestene i januar 2026.
Dødsfall
Khameneis helsetilstand og etterfølger var lenge et viktig tema. I 2014 ble det kjent at han hadde vært behandlet for prostatakreft. Det ble på forhånd antatt at hans død ville bli den viktigste politiske endringen i landet siden Khomeinis død i 1989, og en nye person i den mektige rollen ville potensielt trekke landet i en annen retning ifølge Foreign Affairs i 2017. Samtidig ble det antatt at på grunn av hans dominans over mange år og det systemet av lojale folk han hadde bygget opp, var det ventet at en tilsvarende konservativ ville ta over.